For det tredje har Trump tilbrakt sine første uker som president med å stenge ned alle offentlige kontorer som jobbet for mangfold, likhet og inkludering og som jobbet for å utrydde alle typer fordommer, også anti-religiøse. Hans handlinger viser at han ikke er interessert i å utrydde fordommer, men snarere ønsker å fokusere på dette smale segmentet i den amerikanske befolkning.

Jeg frykter at denne arbeidsgruppen vil bli brukt til å tvinge gjennom en type teologisk konformitet som vil favorisere et særskilt syn innen kristendommen, og som vil skade alles religiøse frihet – herunder den til andre kristne.

– Apropos religiøs frihet – det nye troskontoret Trump har opprettet under Det hvite hus og som skal ledes av den evangelikale tv-pastoren Paula White, skal blant annet ha som oppgave å «fremme religiøs frihet over hele nasjonen». Flere av Trumps kabinettmedlemmer er også uttalte forkjempere for religiøs frihet. Hva legger de i det?

– Etter min oppfatning er «religiøs frihet» en feilbetegnelse på hva president Trump og hans allierte i de fleste tilfeller snakker om. Det de faktisk beskriver er en type religiøst privilegium, en religiøs dominans eller en religiøs nasjonalisme – i dette tilfellet kristennasjonalisme.

Når de sier at de vil fremme religiøs frihet, er det de i virkeligheten vil å bruke myndighetsmakt til å bygge oppunder et særskilt syn innen kristendommen.

Organisasjonen jeg leder, jobber for å opprettholde religiøs frihet for alle mennesker. Vårt arbeid viser at det er vesentlig at myndighetene ikke tar side når det kommer til religion. Opprettelsen av dette troskontoret er et tegn på at Trump kommer til å ta side, og at han vil ta side med et særskilt syn innen kristendommen, på bekostning av andre kristne uttrykk og andre religioner. Det er ikke religiøs frihet.

– Trump har også nylig uttalt at USA «igjen skal bli én nasjon under Gud». Er det noe sant i dette – at USA, fra grunnlovsfedrenes tid eller på et annet tidspunkt i historien, var ment å være en kristen nasjon?

– Slike uttalelser er en måte å gi ny drakt til myten om Amerika som en kristen nasjon – fortellingen om at Amerika ble grunnlagt av kristne med det formål å gi kristendommen privilegium i lovverk og politikk.

Men Amerikas historie – og særlig grunnlovshistorie – forteller noe ganske annet. De som utarbeidet grunnloven ønsket å gjøre et bevisst brudd med fortidens system og besluttet å separere religionen fra myndighetenes kontroll. Derfor nevner ikke USAs grunnlov Gud, den nevner ikke kristendommen, og det eneste stedet der den nevner religion er i forbudet mot offentlige kontorers bruk av religiøse tekster.

Tilsvarende beskriver det første grunnlovstillegget at religioner hverken skal etableres eller forhindres av myndighetene. Disse to klausulene støtter oppunder idéen om skillet mellom kirke og stat.

Det Trump viser til, er et par lovbestemmelser fra 50-tallet som gjorde «In God We Trust» til det offisielle nasjonale mottoet og som tilføyde «under God» i frasen «one nation under God» i den amerikanske troskapseden.

Disse relativt nye lovbestemmelsene – som jeg ser på som tidligere eksempler på kristennasjonalisme – er ikke i tråd med vårt grunnlovssystem og stemmer ikke overens med skillet mellom kirke og stat.

– Hva ville konsekvensene vært dersom USA faktisk ble en kristen nasjon?

– Hvis Amerika faktisk etablerte kristendommen som en offisiell religion som myndighetene kunne pålegge andre på et eller annet vis, ville det vært katastrofalt for religiøs frihet i USA, inkludert den til amerikanske kristne.

For at religion skal være autentisk, må den være fritt valgt – den kan ikke være pålagt fra oven. Fra andre land ser vi at når de ved makten forsøker å gjøre en religion til en offisiell del av myndighetene, går tilhørigheten til den religionen ned.

Vi har et pluralistisk demokrati og et stort mangfold av religioner i USA, nettopp fordi våre grunnleggere etablerte et skille mellom kirke og stat. Dette skillet er livsviktig for religiøs praksis og religiøs frihet.

– Du har nevnt kristennasjonalisme flere ganger nå. Kan du forklare hva kristennasjonalisme er i en amerikansk kontekst?

– Absolutt. I amerikansk kontekst er kristennasjonalisme en politisk ideologi og et kulturelt rammeverk som forsøker å slå sammen amerikanske og kristne identiteter til én. Denne ideologien framholder at for å være en ekte amerikaner, må du være kristen. Og ikke en hvilken som helst kristen, men en kristen som har visse fundamentalistiske religiøse trosoppfatninger.

Amerikansk kristennasjonalisme overlapper også med hvitt overherredømme, gitt USAs rasistiske begynnelse med slaveriet, etterfulgt av Jim Crow-segregering (lover innført i sørlige delstater i USA mellom 1870-og 1960-tallet som påbød rasemessig segregering, red.anm.) Den foreviger idéen om at de eneste som fortjener fulle borgerrettigheter er de som hadde makt ved landets begynnelse – hvite, protestantisk kristne menn som eide landeiendom – og den gjør alle andre til andreklasses borgere.

På denne måten gjør kristennasjonalisme ikke bare stor skade på det amerikanske pluralistiske demokratiet, men også – og jeg snakker her som en kristen selv – et autentisk kristent vitnesbyrd.

– Hva mener du med det?

– Det er fordi kristennasjonalisme ikke er kristendom – det er ikke en ideologi som reflekterer Jesu lære.

Kristennasjonalismen bruker snarere Jesus som en slags politisk maskott for å rettferdiggjøre diskriminerende politiske vedtak mot folk den ikke regner som fullverdig amerikanske innenfor denne smale tilhørighetssirkelen som den tegner.

– Og hva er kristennasjonalistenes agenda, hva er det de vil oppnå?

– Det endelige målet for kristennasjonalismen er makt. Det er å skaffe seg og holde på makten for enhver pris.

De som forfølger denne agendaen forsøker å påtvinge sin forståelse av kristendommen på alle andre ved å bruke myndighetenes makt, herunder vold hvis det kreves.

– Inkluderer dette også å bruke lov- og rettssystemet?

– Ja, vi har allerede eksempler på dette, særlig på delstatsnivå. Da delstatshøyesteretten i Alabama forsøkte å forby assistert befruktning i fjor, brukte de bibelske skriftsteder som juridisk argumentasjon. Delstatsforsamlingen grep inn og vedtok en lov som forhindret høyesterettsbeslutningen å tre i kraft.

Men dette er et tydelig eksempel på hvordan folk er villige til å bruke makten i rettssystemet for å innføre en særskilt lesning av Bibelen i lovverket og forby helsetjenester til samtlige innbyggere i delstaten.

• Les også:

– Er kristennasjonalisme som fenomen noe nytt eller har det eksistert i USA i lang tid?

– Kristennasjonalisme er et veldig gammelt problem, og det er ikke bare et amerikansk problem. Man finner det flere steder i verden og opp gjennom historien.

Jeg daterer kristennasjonalismens begynnelse til Konstantin den store (280-337 evt. red.anm.) slik han gjorde kristendommen til Romerrikets offisielle religion. Og videre i europeisk sammenheng er det korstogene der man bokstavelig talt under korsets banner utøvde vold for å utvide imperier.

I amerikansk kontekst er det oppdagelseslæren (basert på en rekke pavelige buller i siste halvdel av 1400-tallet, red.anm.) og hvordan den brukte kristen teologi og skrift til å rettferdiggjøre tyveriet av urbefolkningens territorium og kidnappingen av afrikanere inn i slaveri. Og idéen om «Manifest Destiny» på 1800-tallet – overbevisningen om at det var Guds vilje at nybyggerne skulle utvide landet vestover.

Kristennasjonalisme som begrep for denne gamle ideologien er relativt nytt, og dermed forstår vi og kan måle det i den amerikanske befolkningen på måter som ikke har vært gjort tidligere. Men det er et gammelt problem som byr på nye utfordringer i dag.

– I oktober ga du ut boka How To End Christian Nationalism der du oppfordrer til kamp mot denne ideologien. I hvilket omfang mener du kristennasjonalisme er et problem i USA i dag?

– Det er et meget stort problem av den grunn at mange av dem som støtter oppunder denne ideologien sitter ved makten i dag. President Trump er et åpenbart eksempel, men vi ser også eksempler på det i Kongressen, i amerikansk høyesterett, og i et stort antall ledere på delstats- og lokalt nivå.

Som ideologi i den amerikanske befolkningen, er det egentlig et minoritetssyn. Studier viser at rundt 30 prosent av amerikanere fullt ut støtter eller er sympatiske til kristennasjonalisme. Men det betyr at omtrent 70 prosent enten forkaster helt eller er rimelig skeptiske til ideologien.

Og det mener jeg er et viktig poeng, for det viser hvor anti-demokratisk denne ideologien er – de som sitter ved makten og forsøker å pålegge sitt religiøse syn på alle andre, er faktisk i mindretall.

– Når du er inne på dem som sitter ved makten: Flere av Trumps toppfolk, som forsvarsminister Pete Hegseth og budsjettdirektør Russell Vought, har åpent støttet kristennasjonalistiske standpunkt. Bekymrer det deg hvordan ideologien så klart kommer til syne i den nye administrasjonen? Og tror du vi vil se politiske effekter av det de kommende fire årene?

– Jeg er rimelig bekymret. Og jeg mener vi allerede ser hvordan denne ideologien driver en rekke politiske beslutninger.

En av Trumps topp-prioriteter er å gjennomføre storskala massedeportasjoner av innvandrere som mangler dokumentasjon. Den politikken er i stor grad drevet av idéen om at bare en viss type folk virkelig hører hjemme i USA og fortjener fulle rettigheter her, og er sammenvevd med hvitt overherredømme og det å føle seg berettiget i sine handlinger gjennom sin tolkning av kristendommen.

Den dehumaniserende og voldelige måten som denne administrasjonen gjennomfører denne politikken på er svært urovekkende. De har faktisk besluttet at innvandringsmyndighetene kan gå inn i kirker og andre tilbedelsessteder og gjennomføre raid og pågripe folk der. Det viser hvor lite denne administrasjonen egentlig er opptatt av religiøs frihet og av å beskytte folks rett til å tilbe.

Det er bare ett eksempel, mener jeg, på hvordan denne ideologien allerede driver vold i USA.

– Ved siden av innvandringskontroll, er det andre politikkområder som har høy prioritet hos kristennasjonalistene?

– Ja, du har for eksempel angrepene på transpersoner spesielt og personer i LHBTQ-befolkningen mer generelt. Vi har allerede sett president Trumps absurde uttalelse om at det bare finnes to kjønn i USA – en uttalelse som ikke er støttet av vitenskapen, helsepersonell eller vår forståelse av kjønn og seksualitet. Men igjen er det drevet at denne særskilte tolkningen av kristendommen – en tolkning som ikke alle kristne deler – og der man forsøker å bruke myndighetsmakt til å tvinge den tolkningen gjennom. 

Det har en direkte parallell til hvordan de håndhever innvandringspolitikken, med et dehumaniserende språk og diskriminerende handlinger som setter folks liv i fare.

Et annet eksempel er hvordan utdanningsdepartementet nå forsøker å flytte offentlige midler over i private skoler, herunder private religiøse skoler, og forsøker å dytte mer religiøs undervisning inn i offentlige skoler – og hvilken skade det vil gjøre på religiøs frihet.

– Er det noen måte å kjempe tilbake mot dette på? Hva er ditt råd til folk som er bekymret på samme måte som du er?

– Jeg tror absolutt at det er måter vi kan yte motstand på. Mange av disse politiske beslutningene er ulovlige eller utført på utsiden av vårt grunnlovssystem, og mange blir nå utfordret i retten. Vi ser et sterkt motsvar fra det juridiske miljøet, fra dommere og deres forpliktelse til å opprettholde loven i slike situasjoner.

Men det ligger også på vanlige folk å bli mye mer direkte involvert i det amerikanske demokrati – kanskje mer enn de noen gang før har vært.

Det innebærer å la sine bekymringer bli hørt hos sine folkevalgte representanter på lokalt og delstatsnivå. Men det betyr også å involvere seg mer i sitt nærmiljø for å på ordentlig forstå hva som rammer ens naboer, protestere mot politikken og å jobbe sammen for å utarbeide motsvar til den.

Jeg mener det er utrolig viktig at alle i USA nå blir mer direkte involvert i våre demokratiske institiusjoner. Hvis ikke kan vi fort komme til å miste dem. Jeg tror mange i USA fortsatt har en idé om en slags amerikansk eksepsjonalisme. Når vi ser liberale demokratier ellers i verden falle for ulike grader av autoritarianisme og autokrati, tenker mange at det rett og slett ikke kan skje her.

Jeg mener vi absolutt behøver å forstå at det kan skje her. Det har ikke skjedd fullstendig ennå, men hvis vi ikke blir mer direkte involvert, kan det svært godt hende. Så dette er tiden for alle amerikanere å engasjere seg.

– Til sist, hvordan vurderer du de anti-demokratiske og kristennasjonalistiske tendensene i denne president-administrasjonen sammenliknet med andre perioder i amerikansk historie? Hvor alvorlig er situasjonen?

– Kristennasjonalisme har hatt sine høydepunkter også tidligere, som under den kalde krigen og tidlig på 1900-tallet da det var en hel del rasemotivert vold. Og det har også vært andre perioder da vårt konstitusjonelle demokrati var alvorlig truet – mest akutt under den amerikanske borgerkrigen.

På samme tid er det vi står overfor i dag på ett vis farligere, gitt den hastigheten som informasjon og feilinformasjon spres med. Det bekymrer meg stort hvordan teknologien på mange måter har fremskyndet dette fallet inn i autokrati som vi ser i dag.

Med den maktsituasjonen vi har nå, der de som sitter ved makten fraviker alle slags demokratiske normer for å holde på og maksimere egen makt, er vi ved et svært farlig historisk øyeblikk i USA.

Så etter min oppfatning er dette en utrolig bekymringsfull tid i amerikansk historie, og det er i denne tiden vi lever, ikke sant? Det er i dette historiske øyeblikket vi lever og det er dette historiske øyeblikket vi er kalt til å svare på.

I 2025 trengs ærlig og uavhengig journalistikk som motvekt til støy og desinformasjon mer enn noen gang. Den offentlige samtalen kan ikke overlates til store underholdningskonsern, influensere eller destruktive sosiale medier. Filter Nyheter er avhengig av abonnenter for å kunne fortsette arbeidet med å grave i sakene maktpersoner og ekstremister vil holde skjult – .