Loading
I begynnelsen av mars slo norske myndigheter alarm: I et brev til alle fylkesmenn, varslet Helsedirektoratet om en «truende mangelsituasjon» for smittevernutstyr over hele landet.
Epidemien kunne utvikle seg til katastrofe – og helsearbeidere trengte munnbind, frakker og visirer. Helseminister Bent Høie (H) ba norsk næringsliv om hjelp til å skaffe eller produsere nødvendig utstyr.
Henvendelsene lot ikke vente på seg.
Filter Nyheter har fått innsyn i en stor mengde e-poster til offentlige instanser fra ulike privatpersoner eller selskaper som ønsker å hjelpe, hevder de kan tilby smittevernutstyr eller oppgir å ha kontakter i Asia som kan sikre tilførsel.
Også norske kommuner er blitt «pepret» med tilbud om smittevernutstyr, slik en lokal innkjøpssjef beskriver det overfor Filter Nyheter.
I kommunene forteller flere om en utfordrende og til dels kaotisk situasjon hvor det har vært nødvendig å handle raskt, men samtidig sikre at produktene holder riktig kvalitet og at tilbyderne er seriøse aktører.
Mandag denne uken kansellerte lille Bømlo kommune en ordre på 4000 munnbind med umiddelbar virkning. Avtalen om kjøpet ble inngått for over to måneder siden. Til tross for et tyvetalls e-poster med nye forsikringer fra tilbyderen, varsler om nye leveringsdatoer og endringer av leverandører, kontaktpersoner og produsenter, har varene aldri dukket opp.
Bak avtalen sto konkursgjengangeren May Martinsen (41), som under koronaepidemien i Norge har øynet nye forretningsmuligheter. Hennes virksomhet er betegnende for det kaoset som oppsto i norske kommuner da mangelen på smittevernutstyr var prekær.
I Ålesund kommune ble avdelingen for konserninnkjøp første gang introdusert for May Martinsen og selskapet Irmi Group mandag 23. mars, viser e-poster Filter Nyheter har fått innsyn i. En lokal innbygger presenterte Martinsen som «en bekjent» som hadde «kontakter fra en kinesisk leverandør for smittevernutstyr».
Da Ålesund kommune ba om et tilbud på flere konkrete varer, tok Martinsen selv kontakt dagen etter.
«Vi kommer til å effektuere noen bestillinger i morgen før lunsj. Så da bør du være rask», skrev Martinsen i e-posten, som også kom med lenke til et bestillingsskjema på nett. I løpet av de neste dagene og ukene mottok Ålesund kommune svært mange e-poster fra Martinsen eller personer tilknyttet Irmi Group.
«Hei i natten», begynte May Martinsen i en e-post klokken 03.39 onsdag 25. mars. «Dessverre pga de ekstreme prosesser og endringer som skjer i lynets hastighet, så må vi dessverre begrense tilbudets varighet til 25.03.2020 kl 18:00 (med forbehold om endringer utenfor vår kontroll)», het det videre.
Ålesund kommune bestilte aldri varer fra Martinsen, Irmi Group eller noen av hennes samarbeidspartnere. Men andre kommuner var ikke like heldige.
Filter Nyheters undersøkelser viser at Martinsen har levert, deltatt i levering eller forsøkt å levere smittevernutstyr til minst tre norske kommuner. Enten har varene aldri ankommet, bestillingene er blitt kansellert etter månedsvis med uklarheter og forsinkelser, eller produktene har holdt for lav kvalitet.
Samtidig har Martinsen fortsatt å tilby utstyr til kommuner med referanse til avtalene hun allerede har inngått. Hva er hennes historie i norsk næringsliv?
May Martinsen (41) er seriegründeren som har gått konkurs nesten like mange ganger som hun har etablert noe nytt.
Flere personer har tidligere hevdet at de er blitt lurt til å investere penger i selskapene hennes. Noen av de første treffene man får ved å google Martinsen, er blant annet .
Etter konkursen i Irmi Headquarter i 2019, var kravene i boet på 4,1 millioner kroner. Det sto bare 26 kroner på konto.
I behandlingen av flere av konkursboene ble det avdekket mistanke om en rekke straffbare forhold, deriblant manglende bokføring, manglende skatteinnbetaling og uriktige opplysninger om mva-omsetning.
Hun er blitt anmeldt flere ganger, deriblant for «grov uordentlig forretningsførsel» etter konkursen i Risk Gruppen. Saken ble henlagt. Oslo kemnerkontor anmeldte Martinsen etter konkursene i både Irmi Group Nordic og Nordic Back Office.
Samtidig fikk bostyrer i Irmi Headquarter medhold i sin anbefaling om å sette Martinsen i konkurskarantene. Frem til 7. juni 2021 kan Martinsen verken etablere noe nytt eller påta seg verv i et selskap.
Hun har likevel fortsatt forretningsvirksomheten i Irmi Group AS, som ble opprettet før hun havnet i karantene. Selskapet har hatt mål om å tilby konsulenttjenester innen selskapsinformasjon, risikoanalyse og anti-korrupsjonsarbeid, men aktiviteten har vært lite synlig.
I slutten av mars annonserte Martinsen og Irmi Group på Twitter at selskapet ville innstille all normal drift og heller bidra i dugnaden mot koronaepidemien:
Men den 20. april gikk også dette selskapet konkurs – etter to år uten synlig inntektsgrunnlag og krav om penger fra kemner og Skatteetaten. Martinsen selv var utilgjengelig for bostyrer i store deler av tiden etter konkursen.
«Styrelederen forklarer sitt fravær med at hun er smittet av coronavirus, men uten at det er fremlagt dokumentasjon som underbygger dette», heter det i innberetningen fra bostyrer, som etter det Filter Nyheter forstår vurderer å anmelde Martinsen for brudd på regnskapsloven.
Rådgiver for innkjøp og e-handel Ilja Serov i Bømlo kommune beskriver mars som en stressende periode med svært mange tilbud om kjøp av smittevernutstyr, der det var utfordrende å vurdere både produkter og leverandører.
Det ble ikke bedre da han kom i kontakt med May Martinsen. Den 24. mars inngikk han avtale om kjøp av 4000 munnbind og 200 visir fra Martinsen for til sammen 66 667 kroner.
Selv om Martinsen hadde signert flere av e-postene til Bømlo kommune med «CEO & President» for Irmi Group AS, var det enkeltpersonforetaket hennes «IRMI May Martinsen» som ble oppført som motpart i avtalen.
I avtalen het det at IRMI og selskapet Rob Arnesen i fellesskap var «ansvarlige for import og leveranser av varer til kunden». Rob Arnesen er et grossistfirma med base i Bærum. Selskapet har i en årrekke importert leketøy og ulike rekvisita til Norge.
Munnbindene og visirene til Bømlo kommune lot imidlertid vente på seg. Rob Arnesen ble snart erstattet av andre samarbeidspartnere på produsent- og distribusjonssiden.
Den 13. mai hadde bestillingen ennå ikke ankommet – og der innkjøpsrådgiver Serov tidligere hadde fått e-poster fra Irmi Group om bestillingen, opplevde han nå at et selskap ved navn Asklepios Trade tok en rolle i handelen.
«Vi har en avtale med IRMI gruppen, ingen avtale eller tidligere kontakt med ASKLEPIOS TRADE AS. Vi har ikke ikke fått noen formell korrespondanse fra IRMI gruppen vedrørende deres deltagelse i oppdraget. Hvem er dere?», skrev Serov i en e-post.
Det han ikke visste, var at Irmi Group på dette tidspunktet var konkurs. Og at May Martinsen – til tross for at hun er i konkurskarantene fram til juni 2021 – hadde fortsatt virksomheten i et nytt selskap.
Martinsen nevnte imidlertid ikke konkursen med et ord da hun sendte en forklarende e-post tilbake til innkjøpsrådgiveren i Bømlo kommune:
«Vi har flyttet alt i et eget driftsselskap siden sist vi snakket sammen. Dette fordi det startet med en nasjonal dugnad og frivillighetsarbeide, og det arbeidet foregikk gjennom enkeltpersonforetaket IRMI. Men på rekordtid, så måtte vi skynde oss å profesjonalisere oss. Siden vi har mottatt bestillinger og leveranser på snart 25 mill/kr på bare 4 uker. Da var det uforsvarlig å drive på frivillig basis med så enorme store ordrer gjennom et enkeltmannsforetak. Driften er flyttet til Asklepios trade AS», heter det i e-posten.
En oppføring i Brønnøysundregisteret viser at et såkalt hylleselskap – som ligger ferdig opprettet og venter på overtakelse – den 1. mai ble omdøpt til Asklepios Trade AS. Besøksadressen ble samme dag endret til May Martinsens private hjemmeadresse.
Martinsen er verken oppført om eier, styreleder eller daglig leder i det nye selskapet. Men hun har signatur/prokura, som gjør at hun kan beslutninger på vegne av det. I nye e-poster til Ilja Serov i Bømlo kommune, har hun underskrevet med «CEO, Asklepios Trade AS» – og sendt disse fra en e-postadresse tilknyttet domenet asklepiostrade.com.
Advokat Karianne Evje Skiaker i advokatfirmaet Haavind var bostyrer i konkursen etter Irmi Headquarters og fikk medhold i konkurskarantene for May Martinsen. Forelagt opplysningene om at Martinsen nå virker å fortsette virksomheten sin i et nytt selskap etter nok en konkurs, skriver hun følgende i en e-post til Filter Nyheter:
«En konkurskarantene innebærer blant annet at man verken kan påta seg eller reelt være administrerende direktør i et aksjeselskap innenfor en tidsperiode på to år, og en eventuell overtredelse av konkurskarantenekjennelsen vil kunne være straffbart etter konkurslovens regler. Utover det har jeg ingen kommentarer knyttet til Martinsen spesielt».
Etter at Filter Nyheter tok kontakt med Bømlo kommune mandag denne uka, kansellerte innkjøpsrådgiver Ilja Serov hele avtalen med May Martinsen på grunn av det han mener er «vesentlig mislighold». Serov fremholder at han allerede var kritisk til avtalen før Filter Nyheter tok kontakt.
Serov begrunner kanselleringen med at det har gått over to måneder uten at produktene er levert. I e-posten til Martinsen og Irmi Group viser han til at Bømlo kommune har fått meldinger om forsinkelser og nye leveringsdatoer, men uten at produktene har dukket opp.
Han reagerer også på at Asklepios Trade har overtatt forpliktelsene «uten offisiell dokumentasjon» fra Irmi Group AS, at stadig nye produsenter/distributører er blitt involvert og at sertifikater, tester og bilder av produkter i original emballasje aldri er blitt oversendt.
Men Bømlo er ikke den eneste kommunen som har inngått avtaler med Martinsen. Også Nye Øygarden kommune ved kommuneoverlege Jens Eikås har bestilt varer av henne – både åndedrettsmasker, kirurgiske munnbind, hansker og visir.
Den formelle motparten i avtalen er Martinsens enkeltpersonforetak, men kommunikasjonen har foregått via epost-adresser knyttet til Irmi Group, samt lokale samarbeidspartnere som oppgir at de henvender seg på vegne av Irmi. Også i dette tilfelle er handelen blitt overtatt av det «nye» selskapet Asklepios Trade i slutten av april.
Etter at Filter Nyheter tok kontakt med Nye Øygarden kommune, ble bestillingen forsøkt kansellert denne uka. Varene har ennå ikke ankommet, ifølge kommuneoverlegen. Men May Martinsen og selskapet Asklepios Trade har fakturert Nye Øygarden kommune for 278 393 kroner med forfall 2. juni, kommer det fram i korrespondansen. Det er usikkert hva som vil skje videre med denne handelen.
Martinsen har også vært involvert i salg av smittevernutstyr til Drammen kommune. Kommunen bestilte kirurgiske munnbind, åndedrettsvern og vernebriller for 1,4 millioner kroner fra grossisten Rob Arnesen AS den 24. mars i år.
Korrespondansen mellom kommunen og leverandøren viser at Martinsen hadde en rolle i handelen, selv om hun ikke var formell motpart i avtalen. I flere e-poster til en innkjøpsøkonom i Drammen kommune, var det Martinsen som fra e-postkontoer tilknyttet Irmi Group og Asklepios Trade sendte sertifikater og testrapporter på de ulike produktene:
«[...] dokumentasjonen vedlagt bør være mer enn tilfredsstillende til at dere kan nå bare begynne å bruke varene/utstyret», skrev Martinsen i en e-post mandag 27. april.
Men innkjøpsøkonomen i Drammen kommune svarte med at varene muligens ville bli testet hos Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) – og at leveransen kunne anses som misligholdt dersom noe ikke ble godkjent.
Verken åndedrettsvern eller kirurgiske munnbind besto testen hos FFI. Åndedrettsvernene «består ikke kravet til total innlekkasje», mens munnbindene «oppfyller ikke kravet til bakteriell filtreringseffektivitet», het det i testrapporten.
Drammen kommune hevet derfor kjøpet, fikk kredittnota fra distributøren Rob Arnesen og ble sittende igjen med et parti vernebriller til cirka 60 000 kroner.
Virksomhetsleder Morten Deol i avdelingen for anskaffelser i Drammen kommune, skriver i en e-post til Filter Nyheter at det ble gjennomført en bakgrunnssjekk av selskapet Rob Arnesen AS i forbindelse med handelen.
– Siden munnbind og åndedrettsvern anses som spesielt risikoutsatte produkter, sendes disse til kontroll hos Forsvarets forskningsinstitutt og kun godkjente produkter tas i bruk og betales for. Kontrollrutinen er lik det nasjonale myndigheter gjennomfører. Akkurat som nasjonale myndigheter, var vi også forberedt på at slike tilfeller kunne forekomme av ulike årsaker, skriver Deol.
– Hva tenker du om May Martinsens rolle i handelen? Gjorde dere undersøkelser rundt hvem hun var?
– Rob Arnesen AS har vært profesjonelle overfor oss hele veien og avtale ble inngått med selskapets leder. Vi gjennomfører kontroll av selskaper og selskapets nøkkelpersoner, men ikke alle øvrige medarbeidere i selskapet vi inngår avtale med. Det er likevel uheldig hvis det viser seg at Rob Arnesen har hatt en form for samarbeid med en useriøs aktør, skriver Deol.
Filter Nyheter har snakket med administrerende direktør Stein Lauritzsen i Rob Arnesen AS. Han ønsker ikke at firmaets navn skal bli nevnt i sammenheng med May Martinsen, og sier at selskapet aldri har hatt et formelt samarbeid med henne.
– Vi har hatt en diskusjon om samarbeid. Jeg har bedt henne om å ikke bruke vårt navn. Jeg var dum som ikke googlet henne med en gang. Jeg er lei meg for at vi inngikk et samarbeid med en som er i konkurskarantene, sier Lauritzsen.
Han opplyser også om at Rob Arnesen per i dag har sluttet med import av smittevernutstyr, fordi de ikke har kompetansen som kreves.
Filter Nyheter kontaktet første gang May Martinsen per telefon, talebeskjed, sms og e-post onsdag 27. mai. Martinsen ble forelagt de kritiske opplysningene i denne artikkelen per sms og e-post, inkludert spørsmål om hvordan rollen som CEO i Asklepios Trade er forenelig med konkurskarantene.
Martinsen svarte kun på vår første telefonoppringing, der hun skrev på sms at hun var opptatt i et møte. Torsdag morgen kontaktet vi henne igjen. Samme ettermiddag fikk Filter Nyheter svar på e-post, der Martinsen «bekrefter mottak av epost» og skriver at «det vil komme en uttalelse».
Advokatfullmektig Karl Jakob Kammler sto som mottaker i kopifeltet på e-posten. Filter Nyheter snakket med Kammler på telefon torsdag ettermiddag, men han kunne ikke oppklare hvilken uttalelse Martinsen forberedte.
Fredag formiddag sendte Filter Nyheter en ny e-post til Martinsen, der vi klargjorde at artikkelen snart ville publiseres, men at hun fortsatt kunne gi kommentarer eller bakgrunnsinformasjon. Om hun ikke ønsket å uttale seg, ba vi henne klargjøre dette før klokken 13.
Martinsen svarte på e-post bare få minutter senere, der hun «presiserer at jeg ønsker å komme med en uttalelse». Hun skrev videre at Filter Nyheter «sitter med vesentlig feilinformasjon og uriktigheter», og at vi ville «få tilsendt dokumenterbare fakta». Per lørdag formiddag har dette ikke kommet.
I september kom May Martinsen med nye uttalelser i saken via sin advokat.
Til Filter Nyheter skriver Martinsen nå at smittevernutstyret til kommunene Bømlo og Nye Øygarden faktisk ble levert, men var forsinket. Hun mener at «kansellert etter forsinket leveranse» er en mer riktig beskrivelse av handelen.
Hun avviser at Bømlo kommune ikke fikk oversendt «sertifikater, tester og bilde av produkter i original emballasje», slik kommunens innkjøpsrådgiver Serov oppga i sin kansellering av bestillingen i e-post 25. mai. «De ble gjort kjent med og fikk godkjente sertifikater og bilder den 13.05.2020», skriver Martinsen.
Martinsen avviser overfor Filter Nyheter at hun har vært involvert i salg av smittevernutstyr til Drammen kommune. Hun skriver at e-postene med sertifikater og testrapporter ble «sendt på vegne av/for Rob Arnesen». Hun hevder videre å ikke ha hatt «kontakt eller leveranser» med kunden. Martinsen understreker også at hun ikke har hatt kontakt med produsenter og leverandører av Rob Arnesen, som leverte smittevernutstyret til Drammen kommune.
Videre mener Martinsen at det i omtalen av de mange konkursene «må presiseres at det faktisk ble meldt oppbud i samtlige tilfeller». Innberetninger som Filter Nyheter har lest, viser imidlertid at dette ikke stemmer. For eksempel ble Irmi Group AS begjært konkurs av en ansatt med krav på 114 384 kroner i boet. Irmi Franchise AS ble tvangsoppløst, mens Risk Gruppen AS ble anmeldt for unnlatelse av å begjære oppbud (saken ble henlagt av Oslo politidistrikt). Det er imidlertid riktig at styret selv meldte oppbud i Irmi Headquarter AS.
