Loading
– Jeg heter Synne Røisland, jeg er 15 år gammel. Jeg har levd et privilegert liv på grunn av den norske olja, begynner hun.
Synne Røisland står utenfor inngangen til Olje- og energidepartementet med en ropert i den ene hånden, og appellen hun har forberedt i den andre. Hun meldte seg inn i organisasjonen «Extinction Rebellion» (XR) for ett år siden. Femtenåringen har knapt sovet i natt - det er første gang hun er med på en så stor aksjon som dette. Høyres stortingsrepresentant Stefan Heggelund har allerede rukket å kalle henne «bortskjemt pøbel» og «yrkesdemonstrant» hos NRK.
Foran Røisland sitter medaktivist Sara var der Moer på knærne, kun iført en svart truse. En dresskledt «oljebyråkrat» heller en svart væske ned over hodet og den bare overkroppen. Hun blir bokstavelig talt dynket i «olje».
Røisland fortsetter:
– Men klima- og miljøkrisen har vi visst om lenge før jeg ble født. Vi har hatt muligheten til å omstille oss i lange tider, likevel har regjering etter regjering fortsatt å satse på olje- og gassnæringen. Jeg og hele min generasjon er født inn i en krise som tidligere ledere og dagens ledere har forverret med hver eneste letelisens de har utlyst.
Extinction Rebellion startet i Storbritannia tidlig i 2018, inspirert av Mahatma Gandhi og den amerikanske borgerrettighetsbevegelsen.
XRs sentrale metode for gjennomslag er å tiltrekke seg oppmerksomhet, for eksempel ved å være til bry gjennom sivil ulydighet-aksjoner som å blokkere trafikk, eller gjennom teatralske oppvisninger og appeller.
Aktivistenes hovedmålgruppe for appellen, regjeringen, er et annet sted. Olje- og energiministeren, Tina Bru (H), kan derfor ikke se aksjonen fra sitt kontor.
Tina Bru er på visitt i Klima- og miljødepartementet sammen med statsministeren, klima- og miljøministeren og selve «generasjonsministeren», barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad, for å lansere «det største klimaprosjektet i norsk industrihistorie noensinne», som Bru kaller det: Regjeringen sier ja til et fullskala CO2-fangst-anlegg ved Norcems sementfabrikk utenfor Porsgrunn. Statens bidrag: Nær 17 milliarder kroner totalt. Det er mer en to bompengekrise-pakker.
Sement-industrien er en ordentlig versting i klimasammenheng. Denne ene bransjen står for hele syv prosent av verdens klimautslipp alene. Det er en av industrisektorene som, i motsetning til transport og en rekke andre næringer, ikke enkelt kan elektrifiseres eller på annen måte gjøres «grønn». Annet enn rett og slett å fjerne karbonet fra røyken som skapes idet betongen lages. Når karbonet er «sugd ut» av røyken, må den omgjøres til flytende form, settes på et skip til et mellomlager på Vestlandet, og deretter fylles i et rørsystem som tar karbonet til sitt siste hvilested: Under havbunnen i Nordsjøen.
FNs klimapanel har sagt at karbonfangst- og lagring er en forutsetning for at verdenssamfunnet skal greie å innfri Paris-avtalen.
Det er ikke bare FN som mener CCS er nødvendig. Norsk næringslivs felles interesseorganisasjon, NHO, er veldig interessert i å få det på plass. Det vil blant annet gjøre at den «svarte» naturgassen på norsk sokkel kan brukes til å lage hydrogen, en svært etterspurt gass i en grønn fremtid siden den kan drive ferger og lastebiler fremover, med rent vann ut av «eksospotta». Så lenge karbonet fjernes i prosessen, vil hydrogenet være klimavennlig.
Extinction Rebellion ser ikke at oljebransjen og klimateknologi kan gå opp i en høyere, grønn enhet på klimaets vegne. Røisland har reist helt fra Kristiansand til hovedstaden for å si klart og tydelig ifra om at oljealderen er nødt til å ta slutt. Hun kan ikke akseptere at Norges olje og energipolitikk «er med på å føre verden mot økologisk og sosial kollaps».
– Spørsmålene mine til Erna er: Hvorfor kan du ikke innrømme det som er så åpenbart? Hvorfor kan du ikke innrømme at norsk oljepolitikk er i konflikt med Parisavtalen? Hvordan kan du i det hele tatt sove godt om natten når du vet at politikken dere fører setter hele min generasjon og alle som kommer etter oss i fare, spør hun ut i roperten med blikket festet på Høyblokka.
– De er gode på moderne markedsføring, sier statsminister Erna Solberg på spørsmål fra Dagbladet om hva hun synes om XRs demonstrasjonsform.
Så fortsetter hun å snakke om prosjektet hun selv er ute etter å markedsføre denne dagen:
– I bunn skal vi sørge for at vi gjør de riktige tingene. I dag burde de jo applaudert det vi gjør på CCS. Norge tar på seg et stort ansvar for å utvikle en teknologi som gjør at vi kan håndtere og nå Paris-målene. Så om det er det som er ambisjonen deres, så burde de i dag kanskje tørket av seg oljen og klappet litt.
Utenfor Olje- og energidepartementet klappes det, men ikke av samme grunn som statsministeren kunne tenke seg. Aksjonistene jubler for med-demonstrantene som har blokkert inngangen til departementet, og nå bæres inn i en politibil og fraktes bort til noen timer på glattcelle.
Røisland kunne egentlig også tenke seg å være en såkalt «rød» rebell - en som har sagt seg villig til å bli arrestert for klimasaken. Foreldrene er ikke like begeistret for det. Enn så lenge må hun nøye seg med å være «falsk rød» - en som er med på sivil ulydighet helt til politiet gir pålegg om at de må flytte seg. Så snart 15-åringen pakker ned roperten, går politiet i gang med å pågripe de åtte aksjonistene som ikke flytter seg.
– Det var sterkt å stå der. Det var dette jeg var mest spent på med dagen i dag. Jeg håper dette fører til at de hører oss, sier Røisland.
På spørsmål om hva hun tenker om at regjeringen har vedtatt fullskala karbonfangst- og lagring, svarer hun litt usikkert at XR ikke tar stilling til konkrete politiske tiltak for hvordan klima- og naturkrisen skal løses, men at de fokuserer på at det må skje.
Verken hun eller noen av de andre aktivistene i Extinction Rebellion visste at regjeringens karbonfangst-beslutning ville offentliggjøres samtidig med deres aksjon.
– Sett bort fra selve tiltaket, hvorvidt det er bra eller ikke. Det kan jo tolkes som at du blir hørt?
– Jeg håper det er det. Det er i alle fall en begynnelse, sier Røisland.
Grunnleggerne mener at det kun er en massebevegelse som kan sørge for en så system- og livsomveltende endring av samfunnet som klimaendringene krever: En økonomisk og politisk mobilisering på linje med andre verdenskrig.
Extinction Rebellion «kom til Norge» på slutten av 2018. Nå, snart to år etter sin spede oppstart, har organisasjonen hatt sin største aksjon hittil. Dagen startet med at nærmere 70 aktivister blokkerte Fredriks gate foran Slottet. Veien er en del av Ring 1, og en innfartsåre for bilister som kommer inn fra E18, en hovedfartsåre inn til Oslo sentrum.
Klokken sju denne mandag morgenen er det likevel ikke nok trafikk på veiene til at aksjonen klarer å danne noen kork eller kø. På tross av busstreik, noe som en ville tro skulle føre til et større antall bilister enn vanlig på veiene.
– Personlig trodde jeg at det skulle bli litt mer kork enn det ble, sier Røisland.
I etterkant presiserer hun at hun ikke ønsker at det skulle bli så mye kork som mulig, men at de skulle fått holde på lenger. Hun er litt skuffet over at politiet ryddet dem av veien såpass raskt som de gjorde. Selv satt hun på gresset i midtrabatten ved rundkjøringen, for ikke å være til så mye bry at hun ble arrestert.
Aktivistene var mange nok til at de kunne blokkert hele rundkjøringen mellom Nasjonalteateret og Slottet, noe som ville skapt betydelig mer uro i trafikken - men det gjorde de altså ikke. Noen timer senere, på Eidsvolls plass foran Stortinget, sitter et trettitalls aksjonister på bakken med beina i kors «i stillhet for klima».
Til å ha holdt på i to år, og lenge ha spilt opp til denne dagen som den største aksjonen i organisasjonens norgesgren, er det egentlig veldig lite uro å spore. Rundt hundre aktivister fra både Bergen, Trondheim og andre steder i landet har reist til Oslo for å «skape forstyrrelser» for å få trigge til handling, men det er neppe så mye som en oljebyråkrat som har kommet for seint på jobben i dag.
Kontrasten til scenene fra organisasjonens utspring, Storbritannia, er stor. Der vokste XR fra å være en idé blant noen utbrytere fra klimakampanjen «Rising Up!», til i løpet av få måneder å ha vokst seg stor nok til å snu selveste London på hodet.
En av XRs grunnleggere, Roger Hallam, har regnet seg fram til ulike nivåer av «kritisk masse» som organisasjonen må oppnå for å lykkes. Hallam, som har doktorgrad i «design av effektive, radikale kampanjer» fra Kings College, mener at 400 personer i fengsel vil bli uholdbart for myndighetene. Antallet arresterte i Oslo er oppe i 40 idet aksjonen utenfor OED demonteres av politiet, ifølge politiets innsatsleder.
Hallam har også regnet ut at det er tilstrekkelig å mobilisere 3,5 prosent av befolkningen til å ta til gatene for å få gjennomslag, så lenge bevegelsen har støtte i en fjerdedel av befolkningen. I norsk sammenheng snakker vi i så fall over 190 000 mennesker i gatene.
Extinction Rebellion Norway har med andre ord en lang vei å gå før forholdene blir «uholdbare» for Erna Solberg.
Om XR ikke har blitt noen betydelig massebevegelse i Norge på linje med skolestreikene, så har de denne gangen lykkes godt med «markedsføringen», som statsministeren kalte det. Alle de store mediehusene i Norge sendte reportere for å filme og intervjue Røiseland og van der Moer foran OED.
Aksjonistene klarte åpenbart å skaffe seg oppmerksomheten til landets politikere. Tidligere samferdselsminister fra den gang Frp var i regjering, Jon Georg Dale, hisset seg opp over budskapet på banneret aktivistene holdt opp under trafikk-blokkeringen: «Beklager bryderiet, men vi prøver å redde verden».
– Kan nokon være så grei at dei fortelle denne gjengen at verda aldri kjem til å bli redda av folk som set seg ned på ræva, og lenker seg fast midt i arbeidstida, utbrøt han på Facebook.
