Loading
For første gang i amerikansk historie gjør global oppvarming seg gjeldende som et av de viktigste temaene folk er opptatt av under et presidentvalg, ifølge Anthony Leiserowitz, ekspert på folkeopinion på klimaendringer, ved Yale universitet.
I en fersk spørreundersøkelse utført 26. oktober av Siena College på oppdrag av storavisa The New York Times, svarte seks av ti amerikanere at de er «veldig» eller «noe» bekymret for at deres lokalsamfunn ville bli skadet av global oppvarming. Det er et høyt tall.
Undersøkelsen viser også at splittelsen mellom republikansk og demokratisk orienterte velgere fortsatt er sterk i dette spørsmålet. Ni av ti Joe Biden-velgere er bekymret for konsekvensene av klimaendringer, kontra en av fire Donald Trump-velgere. Halvparten av den siste velgergruppen er «overhodet ikke bekymret».
De to presidentkandidatene speiler sine velgere: Der Donald Trump har vært gjennomgående opptatt av å gi ny kraft til fossilindustrien, blant annet gjennom å oppheve en rekke reguleringer som har til hensikt å beskytte naturen og redusere utslipp av ulik art, deriblant klimagasutslipp, har Joe Biden sagt at han vil omstille USAs strømforsyning fra gass til sol og vind på bare 15 år.
I likhet med i Norge, er det flere kvinner enn menn i USA som er bekymret for klimaødeleggelser. Der mennene er omtrent delt på midten i spørsmålet, er det klart flere kvinner som er «veldig bekymret». Unge voksne opp til 30 år er også klart mer bekymret enn velgere i andre aldersgrupper. Det er folk i «direktøralder», 45 til 64 år, som er minst bekymret. Dette er også en trend som gjenspeiler seg her hjemme.
Det store spørsmålet er, hvor stor betydning kan klimabekymring ha å si i en valgkamp spekket med overhengende trusler, med pandemien som åpenbar ener? I vippestatene, hvor kun få prosentpoeng skiller presidentkandidatene, er svaret fort «en hel del».
Florida og Arizona er to vippestater på hver sin kant av det sørlige USA, som opplever et økende og mer intenst antall ekstremværhendelser. New York Times har spurt velgerne der om deres oppfatning om klimaendringer i deres dagligliv.
I Arizona er godt over halvparten av de spurte «veldig» eller «noe» bekymret for hvordan økende temperaturer, som følge av global oppvarming, vil ha på deres dagligliv. I juli og august gjennomlevde ørkendelstatens innbyggere dødelige hetebølger. «Fylket» Maricopa registrerte i august Siden 1865 har temperaturene i Maricopa steget med nær to grader. Vannstanden i regionens brønn har sunket med 38 meter siden 50-tallet.
Delstaten, som ligger sørvest i USA på grensen mot Mexico, er kulturelt og velgermessig sett nærmest delt i to på midten. Nær grensen er latinamerikanere i overvekt, mens i nord finnes den sørligste delen av det store, værbitte høylandet som opp gjennom Amerikas nyere historie har vært tynt befolket av folk som har livnært seg av gruvedrift og store infrastrukturprosjekter. Dereguleringer sees på som et grep for å skape arbeidsplasser.
Delstatens velgermasse speiler det nasjonale bildet i oppfatning av trusselen fra global oppvarming. På ett punkt skiller det seg ut: Det er langt flere latinamerikanere enn hvite som er bekymret for følgene av temperaturøkning - og det er den latinamerikanske befolkningen som er i vekst.
Miljøorganisasjoner har jobbet på spreng for å mobilisere unge og latinamerikanere, to demografiske grupper som historisk har engasjert seg mindre i valg, til å stemme. Joe Biden har i oktober ledet meningsmålingene med noen få prosentpoeng foran Trump.
I 2018 la Trump frem en plan om å tillate oljevirksomhet til havs utenfor hele atlanterhavskysten i USA. Det ble tatt dårlig imot av folk i Florida, på tvers av det politiske spekteret. Det skyldes ikke først og fremst at de som lever der topper listen over USAs delstater med flest mennesker, hus og hjem som er utsatt for oversvømmelser. Nei, de vil ikke ha oljevirksomhet av hensyn til turismen. Folk i delstaten bor ved, og jobber av, havet. Om det er cruise-turisme, strandliv og luksushoteller eller fiske: Folk vil ikke ha oljevirksomhet, de vil ha rent hav. Oljesøl-katastrofen Deepwater Horizon i Mexicogulfen er en hendelse de fleste i Florida minnes tydelig. Tidlig i valgkampen kom derfor Trump tilbake til delstaten med et midlertidig forskrift som forbyr oljevirksomhet utenfor Florida.
Folk i Florida har smertelig fått erfare ekstremvær-herjinger de siste årene, i tillegg til algeoppblomstring i sin største innsjø, Lake Okeechobee, samt trusselen fra myggbårne sykdommer, begge fenomener som gjør seg mer gjeldende med oppvarmingen. Innbyggerne i Florida, også republikanske politikere, har forlengst forlatt debatten om hvorvidt menneskeskapt global oppvarming skjer eller ikke. Republikanske politikere har i avisen Miami Herald også gått videre fra «ja det er virkelig, men det angår ikke oss», til «ja, men hvordan skal vi løse det uten å ødelegge økonomien?».
De av innbyggerne som vil stemme på Trump, har imidlertid ikke bevegd seg så langt, skal vi tro New York Times’ spørreundersøkelse: Tre prosent av dem er «veldig» bekymret for konsekvensene av havnivåstigning grunnet global oppvarming, mens 17 prosent er «noe» bekymret. Blant Biden-velgere er bildet snudd: Kun 16 prosent er lite eller overhodet ikke bekymret.
Også blant folk i Florida er de unge klart mest bekymret. Det er over en million flere registrerte, unge førstegangsvelgere i årets valg, sammenliknet med 2016. .
I tillegg til generasjonskløften, er etnisitet en viktig skillelinje i spørsmålet om bekymring for klima-trusselen. Latinamerikanere i Florida er, i likhet med i Arizona, langt mer bekymret for konsekvensene av global oppvarming enn hvite. Så er det også slik at etnisitet spiller en stor rolle for hvor utsatt folk i Florida er for klimaendringene. Latinamerikanere, og særlig afroamerikanere, er langt mer utsatt enn hvite.
Klimadebatten i delstaten går derfor i stor grad ut på hvordan man for eksempel unngår at denne delen av befolkningen skvises ut av klimatilpassede byer. En rette progressive organisasjoner jobber hardt med å få fattige velgergrupper til å «connect the dots» mellom levekår og global oppvarming, og få dem til stemmelokalet.
Joe Biden prøvde seg også på dette i en valgkampvideo i Nord-Florida, dagen før dagen:
New York Times’ spørreundersøkelse viser imidlertid at langt færre afroamerikanere enn latinamerikanere oppgir å være «veldig» bekymret. En ganske stor andel afroamerikanere er likevel «noe» bekymret. Ifølge klimareporter Alex Harris i Miami Herald kan dette skyldes at de har mer presserende problemer å tenke på. Lurer du på hvordan du skal få endene til å møtes i dag, må kanskje vannet i oppkjørselen vente til neste valg.
