Loading
Torsdag ble det klart at Terje Søviknes (Frp) går av som olje- og energiminister. Arvtakeren er Kjell-Børge Freiberg (47) fra Hadsel i Nordland.
Den nyslåtte ministeren har lang erfaring fra lokalpolitikken, med 20 år i kommunestyret i Hadsel, hvor de åtte siste årene var som ordfører. Han gikk av i 2015, da Frp tapte lokalvalget til fordel for Ap. Han fikk raskt jobb som statssekretær i Olje- og energidepartementet. Der var han i to år, under både Tord Lien og Søviknes. Høsten 2017 ble han innvalgt på Stortinget for Nordland Frp, og tildelt plass i næringskomiteen.
Freiberg er vokst opp i en fiskerfamilie, og har 13 års yrkesbakgrunn fra havbruksnæringen, som prosessoperatør på en fiskefôrfabrikk. Den nyslåtte ministeren er ikke redd for å kaste seg ut på dypt vann. Han gjorde et freidig forsøk på å komme seg på fiskebåt gjennom å påta seg oppgaven som kokk og stuert, etter eget utsagn fullstendig uten kokkeleringsferdigheter. Da han mønstret av ble han takket av mannskapet for ikke å ha matforgiftet noen, har spøkefullt fortalt i et portrettintervju med NRK Nordlandi forbindelse med stortingsvalget i fjor.
Som 19-åring meldte han seg inn i Frp etter å ha sett Carl I. Hagen holde tale på TV, blant annet om samferdsel og sykehjemsplasser. Han startet som sekretær og kasserer.
— Siden har det gått slag i slag, sa han til NRK Nordland.
Siden han kom inn på tinget har Freiberg vært fiskeripolitisk talsperson i Frp og har derfor markert seg mest i fiskerispørsmål det siste året. Han var en aktuell kandidat for fiskeriministerposten etter Sandberg, men tapte altså denne til fordel for Harald Tom Nesvik.
Han har imidlertid også markert seg i oljedebatten, spesielt som tilhenger av oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe). Den nye oljeministeren ønsker konsekvensutredning med sikte på åpning av felt i det sårbare havområdet. Til uttalte han september i fjor følgende om temaet:
«Vi må hindre at Nordland vernes ihjel. Det stopper verdiskapingen i fylket vårt. I sak etter sak ser vi at hovedfokuset er å verne fremfor å utvikle. Dette kommer spesielt til syne når det gjelder oljeaktivitet utenfor Lofoten og Vesterålen. Nordlands kystlinje er slående vakker, men vi overlever ikke av noe vakkert som vi ikke tar i bruk. Uten å skape næringsaktivitet og sysselsetting forvitrer lokalsamfunnene. Vi har åtte nasjonalparker, 18 landskapsvernområder og hele 175 naturreservat. Det er nok verning nå».
Samme høst skapte Freiberg uro i Venstre med sine uttalelser om et nytt senter for oljevern og marin forsøpling i Lofoten. Som får 27 millioner av regjeringen på årets statsbudsjett.
— Dette senteret er verktøyet vi trenger for å få åpnet Nordland 6 og 7. Jeg skal vokte hver dag for at senteret ikke skal bli et arnested i Lofoten og Vesterålen for klimaromantikere, er Freiberg sitert på fra besøket i Svolvær der han og finansminister Siv Jensen slapp nyheten om pengebevilgningen høsten 2017.
Det fikk Venstres Ola Elvestuen til å stille energiministeren spørsmål om hensikten med senteret er et renere hav eller tilrettelegging for oljevirksomhet i Lofoten, Vesterålen og Senja.
I et nettmøte med lokalavisen Vesterålens Avis i 2017 ga Freiberg imidlertid følgende presisering:
«Det som er helt sikkert er at dersom dette blir et valg mellom olje og fiskeri, så velger jeg fiskeri».
Kjell-Børge Freiberg er blant toppolitikere i regjeringen som har tatt med sin ordinære tjenestetelefon til såkalte høyrisikoland. Det skjedde i februar i fjor, da han besøkte Iran som (daværende) statssekretær i Olje- og energidepartementet.
Ifølge justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) var dette ikke et brudd på sikkerhetsreglene, da departementet i forkant gjorde en sikkerhetsvurdering og spesielle tiltak ble iverksatt «slik at telefonene ikke skulle kunne kompromitteres». Det var installert sikkerhetsprogramvare og satt særskilte begrensninger for hva telefonen kunne brukes til, samt at den til enhver tid skulle være i hans besittelse.
