Loading
Da Politiets sikkerhetstjeneste (PST) fredag ettermiddag offentliggjorde sin nasjonale trusselvurdering for 2022, var det særlig én nasjon som pekte seg ut i kapittelet om etterretningstjenester som opererer på norsk jord.
I den korte PST-rapporten er Kina nevnt hele tolv ganger – dobbelt så mange ganger som Russland.
– Når det gjelder kinesisk etterretningsaktivitet har vi over tid erfart en stadig vanskeligere situasjon, sier PST-sjef Hans Sverre Sjøvold.
Sikkerhetstjenesten beskriver blant annet hvordan «normaliseringen» av forholdet til Kina etter konflikten om Nobels fredspris også betyr at politikere i Norge oftere utsettes for kinesisk spionasje.
Xi Jinpings regime er samtidig viet et eget avsnitt om «særegne utfordringer ved kinesisk etterretningsaktivitet», og PST spør seg hvilke aktører som «støtter opp om Kinas menneskerettighetsbrudd».
Også Etterretningstjenesten legger stor vekt på Kina i sin nye vurdering.
Når det kommer til digital spionasje, viser den norske sikkerhetstjenesten særlig til hackingen av Stortinget i fjor. Den gang ble kinesere – men ikke Kina eksplisitt – utpekt av den norske regjeringen.
– Etter grundig gjennomgang av vår etterretningsinformasjon er det vår vurdering at det svært alvorlige datainnbruddet mot Stortinget ble gjennomført fra Kina, uttalte daværende utenriksminister Ine Eriksen Søreide i juli, samtidig som den kinesiske ambassadøren ble kalt inn på teppet.
«Operasjonene mot Stortinget i 2020 og 2021 er eksempler på svært alvorlige hendelser. Fra foregående år har Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) observert en tredobling av alvorlige cyberhendelser mot offentlige og private virksomheter i Norge. En del av disse er utført av trusselaktører som opererer på vegne av fremmede stater. I 2021 har slike aktører lyktes med å bryte seg inn i nettverkene til norske myndigheter og private virksomheter», skriver PST i sin ferske trusselvurdering, og konkluderer:
«I all hovedsak er det Kina og Russland som står bak disse operasjonene. PST forventer at disse landene vil fortsette med sine nettverksoperasjoner mot Norge i 2022».
Selv om det er velkjent at Kina er en global cyberaktør som også bruker ressurser på Norge, er det ingen selvfølge at norske sikkerhetsmyndigheter peker direkte på Kina i konkrete saker. For PSTs del skjedde det første gang i juni i fjor, da Politiets sikkerhetstjeneste uttalte seg om det nesten tre år gamle hackerangrepet på norske statsforvaltere i 2018.
PST var i 2021 blitt på at en navngitt hackergruppe «som vi knytter til kinesiske etterretningstjenester» sto bak.
Samme uke som kommunistlederne i Kina forsøker å sportsvaske regimets mange menneskerettighetsbrudd, peker PST på en lite kjent side av Kinas «normaliserte» forhold til Norge de siste årene. (Kina satte Norge i «fryseboksen» fra 2010 fordi regimekritikeren Liu Xiaobo fikk Nobels fredspris, men i 2016 begynte de sanksjonerte samarbeidene å gjenopprettes).
«Etter normaliseringen av det bilaterale forholdet mellom Norge og Kina, har PST sett at kinesiske nettverksoperasjoner i økende grad fokuserer på norske politiske forhold. Dette er en endring fra tidligere, hvor en større andel av operasjonene var rettet mot teknologivirksomheter. Det er sannsynlig at kinesiske digitale trusselaktører har fått i oppdrag å kartlegge norske politikere og andre som kritiserer Kina».
Mens Kina tidligere var mest kjent for å prioritere industrispionasje her til lands, mener altså PST at stadig flere av de sofistikerte dataangrepene er rettet mot å overvåke Norges folkevalgte og andre av politisk interesse. (Fra før er det kjent at Kina driver utstrakt flyktningspionasje rettet mot kinesere i eksil i Norge).
PSTs analyse er at også norske diplomater og resten av UD-systemet nå er mer utsatt, på grunn av Norges ferske rolle i Sikkerhetsrådet.
«Som følge av Norges medlemskap i FNs sikkerhetsråd er etterretningstrusselen mot utenrikstjenesten forhøyet. Dette gjelder spesielt på det digitale området. Dette trusselbildet vil vedvare i 2022. Trusselen vil hovedsakelig komme fra Kina og Russland», skriver PST.
Kinesiske hackere med statlig tilknytning står etter alt å dømme bak noen av de mest spektakulære datatyveriene Norge har opplevd.
I 2018 skrev Filter Nyheter at den norske Etterretningstjenesten fryktet at Kina hadde skaffet seg full administratortilgang under et nettverksinnbrudd hos Helse Sør-Øst / Sykehuspartner.
Helse Sør-Øst har ansvar for helsetjenester til 2,9 millioner nordmenn i det som den gang het Oslo, Akershus, Østfold, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder – i tillegg til sensitiv forskning, laboratorier og apoteker.
– Ikke vet vi hvor lenge de har vært der og ikke vet vi hva de har stjålet eller planlagt å gjøre. Helse Sør-Øst har nær tre millioner av befolkningen i sine systemer. Veldig mange av samfunnsaktørene i Norge bor innenfor Helse Sør-Øst. Jeg kan ikke påstå at alle de opplysningene er stjålet, men det er mulighet for at det er tatt ut. Kanskje det viktigste vi har knyttet til personvern her i landet, er helsemappa di fra du er født til du dør. Det ligger mye i de mappene som ingen av oss ønsker at skal komme andre i hende enn de som skal ha dem, uttalte daværende etterretningssjef Morten Haga Lunde til Filter Nyheter.
Kina er i dag regnet som verdens største etterretningsaktør når det kommer til økonomisk spionasje, og en av USAs etterretningstopper har kalt datatyveriene «den største overføringen av rikdom i historien».
Kineserne er kjent for veldig brede operasjoner der hackere tar med seg det meste av det de får tilgang til, alt fra upublisert forskning og forretningshemmeligheter til personinfo og helseopplysninger. I fjor ble titusenvis av bedrifter og etater over hele verden rammet da kinesere – ifølge EU, USA og andre vestlige allierte – var involvert i snokingen i Microsofts e-postsystem.
Sjefen for den britiske sikkerhetstjenesten MI5 utpekte i fjor bekjempelsen av de økende kinesiske dataangrepene som MI5s klart høyeste prioritet.
I Norge peker PST også ut Kina som et av fire navngitte land som forsøker å skaffe seg teknologi og kunnskap fra norske virksomheter gjennom virkemidler i næringslivet som «falsk dokumentasjon, kompliserte selskapsstrukturer, strå- og frontselskaper og leverandørkjeder»:
«Russland, Kina, Iran og Pakistan er blant statene PST forventer vil fortsette med ulovlig anskaffelsesvirksomhet i Norge i 2022».
PST legger i årets trusselvurdering vekt på at Kinas spionasje er særlig vanskelig å motvirke på grunn av etterretningsfolkenes bruk av kinesiske sivile – både frivillig og under press – og tilsynelatende frittstående private selskaper.
«Enhver kinesisk borger eller virksomhet kan ifølge kinesisk lovverk pålegges å samarbeide med landets etterretningsapparat. Det betyr at aktører som i utgangspunktet har legitime hensikter, kan beordres til å innhente informasjon på vegne av partistaten, heter det i trusselvurderingen, der PST også minner om faren for at kinesiske kommersielle teknologiselskaper er verktøy for «militær modernisering».
«Resultatet er at det er svært utfordrende å skille mellom rent kommersielle aktører og aktører som utnyttes til etterretningsformål. Tilsvarende er det vanskelig å avklare hvorvidt et selskap støtter opp om Kinas menneskerettighetsbrudd eller militære opprustning», skriver den norske sikkerhetstjenesten.
