Briter flest tar turen til valglokalet i dag. Toryene leder med solid margin på Labour, som likevel har tatt igjen mye av forspranget på kort tid. Flere velgere sitter imidlertid hjemme - og det gjelder spesielt de unge.

For to år siden brukte bare 43 prosent av britiske 18-24-åringer stemmeretten, mens den samme prosentandelen for de over 65 år var 78 prosent. Dette gapet på 35 prosentpoeng mellom de yngste og de eldste har ikke alltid vært så stort - i 1992 var det bare på 12 prosentpoeng, da 63 prosent av 18-24-åringene brukte stemmeretten.

- Mange unge har mistet troen på partipolitikk og det politiske systemet. De føler at politikerne ikke representerer dem, sier Kenny Imafidon (23) fra Peckham i Sør-London til Filter Nyheter.

Imafidon, som i slutten av tenårene ble tiltalt, men frifunnet for drap (og i en kort periode satt inne ved ungdomsfengselet Feltham), har de siste årene jobbet aktivt for at flere unge skal bruke stemmeretten.

På kort tid er han blitt et slags skoleeksempel på en ung, vanskeligstilt brite som snur livet sitt rundt - han fullførte skolen i fengsel, studerer nå jus og blir jevnlig intervjuet i britiske aviser (i slutten av mai skrev han i The Guardian om hvordan britisk politikk vil bli komplett transformert dersom unge bare stemte i valg).

- Endring er bare mulig gjennom deltakelse. Det er dette mange glemmer: At dersom de ikke foretar seg noe, vil alt det fryktelige de ikke liker faktisk skje, sier 23-åringen.

Poenget hans understøttes blant annet av hvordan de ulike aldersgruppene stemte i fjorårets leave or remain-valg: Forenklet sagt var det de eldste britene som gikk for et brexit, mens et stort flertall av 18-24-åringene (71 prosent) ville bli værende.

Unge velgere har også større sympati for Labour og de mindre partiene enn de eldre (som stemmer på De konservative), viser tall fra valget i 2015. Men løsrevet fra partipolitikk bidrar de unges lave valgdeltakelse til en generell situasjon  som mest sannsynlig ikke dukker på valgdagen.

- Det er en «no-brainer». Hvorfor skulle man bruke tid på å jage etter ikke-velgere i stedet for å bruke all energi og innsats på de som faktisk stemmer, uttalte David Cowling, en spesialist på valgmålinger ved King's College i London, .

Dersom unge briter hadde stemt i samme monn som de eldste, ville dette helt konkret betydd mer enn to millioner flere stemmer (hva det ville sagt for valgresultat er mer usikkert - det er mer enn dobbelt så mange mennesker på 65+ i Storbritannia som folk i aldersgruppen 18-24). Cowling mener imidlertid det ville betydd at saker som unge er opptatt av, slik som bolig og utdanning, ble viktigere i valget.

Kenny Imafidon, som for tiden er engasjert i valgdeltakelse-kampanjen «Bite til ballot» (der ett av slagordene er «Do politics or politics will do you»), mener imidlertid at unge er opptatt av de samme sakene som alle andre.

- Jeg synes det blir tullete å snakke om «unge saker», sier Imafidon til Filter Nyheter - og lister opp både brexit-forhandlinger, kriminalitet, sysselsetting, jobbsikkerhet og anstendig lønn, samt de «klassiske» ungdomssakene som utdanning og muligheten til å eie egen bolig.

- Men jeg tror at flere unge føler på å ha færre muligheter enn generasjonen før dem, og at byrder fra tidligere generasjoner nå er plassert på deres skuldre, sier han.

Ferske tall kan tyde på at «Bite the ballot» og tilsvarende kampanjer (det er mange) gir resultater: Antallet unge som har registrert seg for å stemme har skutt i været i år - og bare på siste dag før fristen gikk ut var tallet 246 487 (til sammenligning var det bare 137 400 som «siste frist»-registrerte seg i 2015). Totalt siden Theresa May skrev ut nyvalget 18. april.

Den generelle valgdeltakelsen i Storbritannia har for øvrig tatt seg noe opp igjen etter et bunnpunkt i 2001, da bare 59,4 prosent dro til valglokalet:

Kenny Imafidon mener det ikke bare er valg som gjelder:

- Det å stemme er bare halvparten - vi trenger at folk faktisk engasjerer seg i politikk. Vi trenger bedre ledere og flere unge ledere. Så det handler ikke bare om å stemme. Det handler også om å opprettholde et press - og det begynner den 9. juni. Vi må holde regjeringen ansvarlig, sånn at de leverer på det de har lovet, sier han til Filter Nyheter.