Kampen om å forklare ekstremværet

Hetebølger, flommer og orkaner kobles stadig oftere til klimaendringer. Men forskerne er uenige om hvordan vi egentlig skal måle sammenhengen. Skal vi stole på de lange trendene, eller på de raske analysene av hver enkelt hendelse? Mer om det i ukas hovedsak, men først: Ukas runde ** Kampen om å forklare ekstremværet I FORRIGE UKE kunne vi lese at hetebølgen med rundt 30 grader i store deler av Norden i juli, lite trolig kunne ha skjedd uten klimaendringer. Det vil si, klimaendringer gjorde hetebølgen rundt 2 grader varmere enn den ville ha vært uten klimaendringer. Konklusjonen kom etter at forskerfelleskapet World Weather Attribution hadde gjort en såkalt hurtig-attribusjonsstudie for å finne ut i hvilken grad hetebølgen hang sammen med klimaendringer. «ATTRIBUSJON AV EKSTREMEVÆRHENDELSER» (Extreme Event Attribution eller EEA) er en relativt fersk gren av klimavitenskapen. Forskere bruker ofte klimamodeller og statistiske metoder for å estimere hvor mye mer sannsynlig en enkelt ekstrem hendelse har blitt som følge av menneskeskapte klimaendringer. EEA ANSES Å være en undergren av «påvisning og attribusjon» (Detection & Attribution eller D&A), en mer etablert del av klimavitenskapen. «Påvisning» refererer til en prosess der forskere identifiserer statistisk signifikante endringer i klimatiske variabler, som temperatur, nedbør eller havnivå, utover naturlig variasjon. NÅR ENDRINGEN ER påvist, handler «attribusjon» om å bestemme de mest sannsynlige årsakene, som menneskeskapte utslipp av klimagasser, endringer i solaktivitet eller vulkansk aktivitet. D&A er mer konservativt enn EEA, og metoden som har blitt brukt i rapportene fra FNs klimapanel (IPCC). IPCC OFFENTLIGGJORDE IMIDLERTID nylig navnene på forfatterne til sin syvende vurderingsrapport (AR7), og listen over forfattere til kapittel 3 — Endringer i regionalt klima og ekstreme hendelser, og deres årsaker — antyder at IPCC nå vil bevege seg vekk fra etablert D&A-metodikk og over på EEA. Dette er ikke ukontroversielt. KRITIKERE AV EEA, som Roger Pielke jr., peker på at mange EEA-studier publiseres raskt gjennom pressemeldinger heller enn i fagfellevurderte tidsskrifter, og at de ofte gir mer bastante konklusjoner enn tradisjonell D&A-forskning. I Pakistan har for eksempel EEA-forskere konkludert med at klimaendringer gjør monsunregnet stadig kraftigere, mens andre fagfellevurderte studier finner svake eller ingen trender i det hele tatt. Slike motsetninger illustrerer usikkerheten i forskningen, og hvorfor EEA av noen blir oppfattet mer som et supplement enn som en erstatning for den etablerte metodikken. PIELKE ER INNE på noe. Når man bruker EEA, vil man nemlig få en langt tydeligere sammenheng mellom vær og klimaendringer enn om man bruker D&A. På bakgrunn av D&A konkluderer for eksempel klimapanelet (noe oppsiktsvekkende) med at man ennå ikke ser noen økning i hverken flommer i elver, kraftig nedbør og flommer som følge av regn, jordskred, tørke, sterk vind, tropiske sykloner, sand- og støvstormer, kraftig snøfall og isskader, hagl, snøskred, kystflom eller marine hetebølger som følge av klimaendringer. Dette er værhendelser som stadig tilskrives klimaendringer av EEA. SÅ HVA BETYR det at klimapanelet nå vurderer EEA når D&A-konklusjonene fortsatt ikke viser noen statistisk økning i de samme ekstremhendelsene som EEA sier vil bli mer vanlige med klimaendringer? IFØLGE DEN RENOMMERTE klimaforskeren ved Texas A&M, Andrew Dessler, ligger mye av forklaringen i hvordan man ser på dataene. D&A ser på langsiktige trender i statistikken, men ekstremhendelser er sjeldne, og historiske datasett er ofte korte eller usikre. Det betyr at selv om klimaendringer allerede gjør enkeltstående flommer og hetebølger verre, kan dette være vanskelig å fange opp i langtidstrender. DERFOR FOKUSERER EEA på hver enkelt hendelse. Akkurat som man ikke vurderer årsaken til en trafikkulykke ut fra generelle ulykkestall, skriver Dessler, ser forskere på detaljene i den konkrete flommen eller hetebølgen. Varme luftmasser holder mer fuktighet, og mer vanndamp gir kraftigere regn. Når ekstra nedbør treffer et område, må vannet gå et sted, og da blir det flom. Selv om statistikken over flommer ikke viser en tydelig økning, mener Dessler det er fysisk umulig å ikke konkludere med at slike hendelser har blitt mer alvorlige. DESSLER MENER FLOMMEN i Hill Country, Texas, og orkanen Harvey viser dette tydelig. Analyser av de konkrete hendelsene viser at menneskeskapte klimaendringer økte nedbøren, og dermed forsterket flommen. Fravær av langtidstrender betyr ikke at klimaendringer ikke spiller en rolle; det viser bare at det er vanskelig å påvise effekten statistisk. STRIDEN MELLOM D&A og EEA viser at vitenskapen ikke alltid gir entydige svar. Men uansett metode er konklusjonen den samme: klimaendringene gjør ekstremvær farligere. Spørsmålet er ikke om, men hvordan vi velger å forholde oss til det. Ukas visuelle katastrofe I fjor sommer forsvant det mer is på Svalbard enn det gjorde på Grønland. Kanskje ikke så rart når man ser på Svalbards energibalansen. Her: Qm viser energi som går med til å smelte snø og is, Snet er den totale solenergien som treffer området, Lnet er varmestråling som går ut eller inn, Qh er varmen som overføres direkte til luften, og Qe er energien som brukes i fordampning eller kondensering av vann. Positive verdier betyr at energi går mot bakken, mens negative verdier betyr at energi går bort fra bakken. Figur: Svalbard’s 2024 record summer: An early view of Arctic glacier meltdown?/PNAS. Framover 25.–31. august skal den laksedrepende parasitten Gyrodactylus salaris bekjempes med rotenon blant annet i Sandevassdraget og Selvikelva. Dette er starten på en fireårig bekjempelse som etter hvert vil inkludere Drammensvassdraget. Målet er å utrydde parasitten. Elendig fredag er klimaanalysen til abonnenter av Filter Nyheter. Tips gjerne venner, eller (enda bedre) kjøp et gaveabonnement: Filter i seks måneder eller Filter i 12 måneder Adgang til hele Filter. Avslutt når som helst Et abonnement på Filter er en uvurderlig støtte til et uavhengig og seriøst, norsk avisprosjekt. Allerede abonnent? Logg inn her. APP + NETT. Kun kr 800 første året Deretter 1200 per år. Ingen bindingstid! Tilgang til alle artikler i app og på filternyheter.no Alle nyhetsbrev tilsendt på epost Begynn å lese APP + NETT. Kun kr 120/mnd Første 30 dager gratis! Ingen bindingstid Tilgang til alle artikler i app og på filternyheter.no Alle nyhetsbrev tilsendt på epost Begynn å lese APP + NETT + MAGASIN. Kun kr 1000 første året Deretter 1500 per år. Ingen bindingstid! Tilgang til alle artikler i app og på filternyheter.no Alle nyhetsbrev tilsendt på epost Magasin i postkassa Begynn å lese Ved å bruke 1-trinns registrering eller at du oppretter en konto ovenfor, samtykker du til Filter Medias personvernerklæring . Adgang til hele Filter. Avslutt når som helst Et abonnement på Filter er en uvurderlig støtte til et uavhengig og seriøst, norsk avisprosjekt. Allerede abonnent? Logg inn her. APP + NETT. Kun kr 800 første året Deretter 1200 per år. Ingen bindingstid! Tilgang til alle artikler i app og på filternyheter.no Alle nyhetsbrev tilsendt på epost Begynn å lese APP + NETT. Kun kr 120/mnd Første 30 dager gratis! Ingen bindingstid Tilgang til alle artikler i app og på filternyheter.no Alle nyhetsbrev tilsendt på epost Begynn å lese APP + NETT + MAGASIN. Kun kr 1000 første året Deretter 1500 per år. Ingen bindingstid! Tilgang til alle artikler i app og på filternyheter.no Alle nyhetsbrev tilsendt på epost Magasin i postkassa Begynn å lese Ved å bruke 1-trinns registrering eller at du oppretter en konto ovenfor, samtykker du til Filter Medias personvernerklæring . Adgang til hele Filter. Avslutt når som helst Et abonnement på Filter er en uvurderlig støtte til et uavhengig og seriøst, norsk avisprosjekt. Allerede abonnent? Logg inn her. APP + NETT. Kun kr 800 første året Deretter 1200 per år. Ingen bindingstid! Tilgang til alle artikler i app og på filternyheter.no Alle nyhetsbrev tilsendt på epost Begynn å lese APP + NETT. Kun kr 120/mnd Første 30 dager gratis! Ingen bindingstid Tilgang til alle artikler i app og på filternyheter.no Alle nyhetsbrev tilsendt på epost Begynn å lese APP + NETT + MAGASIN. Kun kr 1000 første året Deretter 1500 per år. Ingen bindingstid! Tilgang til alle artikler i app og på filternyheter.no Alle nyhetsbrev tilsendt på epost Magasin i postkassa Begynn å lese Ved å bruke 1-trinns registrering eller at du oppretter en konto ovenfor, samtykker du til Filter Medias personvernerklæring . Adgang til hele Filter. Avslutt når som helst Et abonnement på Filter er en uvurderlig støtte til et uavhengig og seriøst, norsk avisprosjekt. Allerede abonnent? Logg inn her. APP + NETT. Kun kr 800 første året Deretter 1200 per år. Ingen bindingstid! Tilgang til alle artikler i app og på filternyheter.no Alle nyhetsbrev tilsendt på epost Begynn å lese APP + NETT. Kun kr 120/mnd Første 30 dager gratis! Ingen bindingstid Tilgang til alle artikler i app og på filternyheter.no Alle nyhetsbrev tilsendt på epost Begynn å lese APP + NETT + MAGASIN. Kun kr 1000 første året Deretter 1500 per år. Ingen bindingstid! Tilgang til alle artikler i app og på filternyheter.no Alle nyhetsbrev tilsendt på epost Magasin i postkassa Begynn å lese Ved å bruke 1-trinns registrering eller at du oppretter en konto ovenfor, samtykker du til Filter Medias personvernerklæring .