Loading
«Novemberprosessene», «lukkede sekter» og ideologisk tvekamp.
Partienes sedvanlige nominasjon av politikere til listene for høstens stortingsvalg har båret preg av en usedvanlig stor utskiftning av etablerte stortingspolitikere på tvers av partier. Flere profilerte politikere har blitt dyttet av taburetten sin i årets nominasjonskamper.
Filter Nyheter har slått på tråden, om ikke for å «rippe opp» i stridighetene, så for å bli litt klokere på hva som har foregått.
Ser bruduljene annerledes ut i bakspeilet, enn de gjorde da det stod på som verst?
– Jeg orker ikke mer maktkamp. Jeg har hatt kjærlighetssorg og alle faser av sorg etter, sier Hanne Harila, nå ekspolitiker i SV, til Filter Nyheter.
Hun meldte seg ut.
– Den saken som var her i Finnmark, den var nok bare en personstrid, sier Hanne Harila.
Nominasjonskamp viser ofte politikken fra sin minst sjarmerende side. Harila var leder i nominasjonskomiteen for Finnmark SV - en nominasjonsprosess som gikk de vonde stridighetene i Ap en god gang. Og saken er langt fra over.
Harila fra Vadsø ville ha SVs gruppeleder i fylkestinget, den populære altaværingen Tommy Berg, på listetoppen. Det var slett ikke alle enig i - særlig fra Altas «omkringliggende» lokallag Nordkapp og Hammerfest.
Nominasjonsstriden i SV inneholdt spektakulære elementer som at helt lokallagsstyre som gikk av i protest, partiutmeldinger og beskyldninger om utidig innblanding fra toppledelsen i partiet. Og som så mange ganger før er det en sykehusstrid som ligger og slurer i bakgrunnen. Men også en flere år gammel skandale i partiet som har med selveste partileder Audun Lysbakken å gjøre.
– Det er den gamle historien fra 2012, mener Harila.
Hun sikter til den gang i den rødgrønne regjeringen, etter avsløringer rundt en direkte tildeling av en halv million kroner fra departementet til selvforsvarskurs for jenter i regi av Sosialistisk Ungdom. Det kom også frem at fagavdelingen i departementet hadde advart politisk ledelse å droppe anbudsrunde. Men tidligere SU-leder og daværende statssekretær i departementet, Kirsti Bergstø, trosset rådet fra embetsverket.
En av de som hadde gått sterkt ut og kritisert både Audun Lysbakken og Kirsti Bergstø, var nettopp kommunepolitiker Tommy Berg. Han hadde fra før advart mot Lysbakken som SV-leder i lokalavisen Altaposten da partiet skulle velge Kristin Halvorsens arvtaker. Berg karakteriserte Lysbakken som «gammelmarxist» og «kvasisosialist» - og fikk , sendt med regjeringskontoen og undertegnet som statssekretær. «Jeg synes det blir og mer kokkelimonke»,, med referanse til Jenteforsvaret-saken. Han avsluttet med å be både Bergstø og Lysbakken trekke seg: «Det er opplagt at hun må gå. Og det er opplagt at SV må tenke seg nøye om om hvem som blir leder».
I mars i år, ni år senere, - denne gang fra Tonje Kopstad, som er 1. vara til Stortinget for Buskerud SV, og Linda Bergwitz, varastyremedlem i Bærum SV.
De to reagerer på påstandene om hvordan Bergstø skal ha ringt rundt blant til medlemmene i valgkomiteen i Finnmark SV, og advart mot Tommy Berg. «Bergstø sa til meg at «det er ingen som har stukket meg i ryggen så mange ganger som Tommy». Hun har sagt det samme til flere andre; jeg har hørt det ordrett sitert», . Også hun har meldt seg ut av partiet.
Dette blir imidlertid bestridt av både Bergstø og SV-politikere i Finnmark som var sentrale i nominasjonsprosessen - blant annet fra komitémedlem Sylvi Johnsen. «Jeg har ikke snakket med Kirsti Bergstø i det hele tatt», .
Kirsti Bergstø avviser at hendelsene tilbake i 2012 har hatt noe med hennes uttalelser om ryggdolking å gjøre. De handlet om den nevnte sykehusstriden: Tommy Berg og Alta SV nektet nemlig å støtte Bergstø og Finnmark SV i de fordi hun og SV stod på «feil side» i sykehussaken.
– I samtalen mellom Tommy Berg og meg, som fant sted under en fylkestingssamling i mars i fjor, var det veldig tydelig at min uttalelse handlet om de konkrete erfaringene fra ulike stortingsvalgkamper, der Berg har uttrykt at han ville boikotte valgkamp og oppfordret folk i Alta til å stemme på andre parti enn SV. Dette var en lang samtale som handlet om mye og tonen var god. At noen som ikke tok del i samtalen prøver å påstå at jeg mente noe annet med det jeg sa, faller på sin egen urimelighet, skriver Bergstø i en e-post til Filter Nyheter.
Også Berg har bekreftet samtalen i, og sa de «snakket ut om alt gammelt». Nå lurer han på om de gamle konfliktene virkelig ble lagt død: «Jeg må jo opplagt ha tatt feil i at vi har snakket ut om det».
Sykehusstriden i Finnmark er av kaliberet som deler et fylke i to. Alta kjempet med nebb og klør for å få akuttsykehus, men det ble bestemt at Hammerfest skulle ha det. Nå er både spader og fundament satt i jorden i Hammerfest.
– Jeg trodde vi var ferdige med sykehussaken, men det var vi tydeligvis ikke, sukker Harila.
For henne, som er fra Vadsø i vestfylket, handlet ønsket om Berg på topp ifølge henne selv om at hun øynet muligheten til å få altaværingene - som har stemt Frp fordi de er eneste parti som har lovet å kjempe for sykehus til Alta - til å «gå over til venstresiden». Det var Finnmark SVs eneste reelle sjanse til å få en representant inn på tinget, var Harilas analyse.
Slik gikk det altså ikke.
Nominasjonskomiteens tre andre medlemmer innstilte en annen kandidat mens Harila lå på føden. Samtidig sendte de en klage på Harila til fylkesstyret, om at hun hadde kjørt sololøp og ikke involverte.
– Det var det jeg ble mest sjokkert over. At det ble brukt mot meg at jeg var å fødte et barn, sier hun.
Lokalstyret i Harilas hjemkommune Vadsø meldte seg ut i samlet flokk og via en pressemelding.
«Denne måten å behandle varslere på minner mer om lukkede sekter vi ikke vil identifisere oss med, enn om et progressivt feministisk parti», skrev styret.
Harila innrømmer at komitéarbeidet gikk tregt. Hun tror det skyldes at lufta hadde gått litt ut av ballongen i partiet etter at Bergstø, som var selvskrevet toppkandidat, meldte overgang til Akershus i fjor.
Det er satt ned et utvalg som skal evaluere nominasjonsprosessen og legge frem anbefalinger for hvilke tiltak partiet bør gjøre for å bedre partikulturen. For Harila er det for sent.
– Nå er jeg helt ferdig med SV. Jeg orker ikke mer maktkamp. Jeg har hatt kjærlighetssorg og alle faser av sorg etter. Det handler om det som skjedde etter nominasjonsmøtet, og at SV ikke klarer å håndtere konflikter. I SV tåler man ikke uenighet i det hele tatt, sier hun til Filter.
– I ettertid ser jeg at man beskytter veldig sine egne. Jeg har tenkt flere ganger de siste ukene at makt korrumperer.
Nestleder Kirsti Bergstø viser til utvalget som skal gjennomgå Harilas påstander, og skriver at «det er viktig at alle opplever å bli lyttet til i SV». Hun gjentar sine tidligere uttalelser om at hun ikke kjenner seg igjen i påstander knyttet til hennes involvering, men at det ikke er naturlig at hun kommenterer disse, så lenge utvalget arbeider.
I Fremskrittspartiet har det foregått en nedsabling av sittende stortingsrepresentanter i flere nominasjonsvalg denne høsten. Enkelte av dem har vært sterke profiler for partiet - deriblant Åshild Bruun-Gundersen fra Agder, Frps helsepolitiske talsperson på Stortinget.
– For Agders del var det et retningsvalg. Flertallet ønsket å ta partiet i «nasjonalkonservativ» retning. Det gjør ikke jeg. Jeg er liberalist, jeg kan ikke stå bak noen ny ideologi. Da er for så vidt naturlig at fylkeslaget velger en annen stortingskandidat, sier Bruun-Gundersen til Filter Nyheter.
Kampen om hvorvidt Fremskrittspartiet skal fortsette å være et liberalt parti i alle ordets betydninger, eller om det skal bli såkalt «nasjonalkonservativt», har utspilt seg på nominasjonsmøtenes slagmarker.
Innflytter Marius Nilsen danket ut Bruun-Gundersen. Han kommer opprinnelig fra Askøy utenfor Bergen, og har ingen politisk erfaring fra partiet. Hun hadde støtte fra gruppelederne lokalt, men undervurderte - som så mange andre politikere denne høsten - dynamikken i digitale møter. En del partimedlemmer som ellers ikke er aktive i lokallaget i det daglige, og som i et «normalår» trolig ikke ville vært tilstede på et slikt møte, møtte opp og stemte sammen på utfordreren. Nilsen ble valgt som partiets nye toppkandidat etter en votering som endte 15–14.
«Vi ønsker å dreie politikken litt mer over mot den nasjonalliberalistiske siden, og ikke den veien Åshild og en del andre ønsker å gå. Det handler om politisk ståsted»,
Bruun-Gundersen forteller at for henne er det ikke noe som heter «nasjonalliberal», men at det er en pågående diskusjon i fylkeslaget om de skulle definere seg som et «nasjonalkonservativt» fylkeslag.
Fylkeslaget vedtok i mars en resolusjon som het «Frp – også et nasjonalt konservativt parti». Altså i tillegg til å være liberalt. For Bruun-Gundersen gav det ikke mening. Hun ser på nasjonalkonservatisme og liberalisme som to motstridende ideologier, og viser til synet på proteksjonisme versus frihandel som eksempel.
– Å likestille disse ideologiene er like meningsløst som at Rødt skulle definere seg som et kommunistisk og kapitalistisk parti.
Bruun-Gundersen påpeker at også Demokratene i Norge, polske PIS og ungarske Fidez har definert seg som nasjonalkonservative partier.
– Jeg står ideologisk milevis fra dem. Fremskrittspartiets landsstyre har også sagt klart ifra om at vi ikke skal endre ideologisk ståsted, så Agders resolusjon skjønner jeg ingenting av, sier hun.
Det var samme type retningsønske som var noe av partiledelsens begrunnelse for å ekskludere tidligere leder av Oslo Frp, Geir Ugland Jacobsen, tilbake i desember. Da gikk Sylvi Listhaug hardt ut i VG og sa hun fikk frysninger av begrepet, og at det minnet henne om nasjonalsosialisme. Siden har hun beklaget sammenlikningen, og på pressekonferansen hvor hun takket for å ha bli utpekt som ny partileder av Siv Jensen, svarte hun at det også er rom for nasjonalkonservative i Frp.
I det nye Oslo-laget er det representanter som knyttes til nettopp denne retningen som står på topp:
Innvandringspolitisk talsperson Jon Helgheim fra Drammen fant seg en ny hjemmehavn i Frps reetablerte fylkeslag i Oslo - da det åpnet seg en plass etter avtroppende leder Siv Jensen. Christian Tybring-Gjedde rykket opp til sikker førsteplass. Flere er spent på det valget i og med at også Gjedde har støttet å ta partiet i «nasjonalkonservativ» retning. Gjedde fikk 14 blanke stemmer mot seg av 59 avgitte stemmer.
Nasjonalkonservatisme er et forholdsvis nytt begrep i partiet, og det er såvidt Filter Nyheter forstår ingen etablert, felles forståelse i Frp av hva det innebærer. Nettstedene Document og Resett blir ansett som viktige fanebærere for begrepet, og flere Frp-medlemmer er ivrige lesere av sidene. Motstand mot globale institusjoner er et viktig element, samt motstand mot klimapolitikk og -vitenskap.
– Tror du dette med «nasjonalkonservativ» har kommet for å bli?
– Det kommer veldig an på hva partiledelsen ønsker. Den ballen ligger der.
– De fleste i Frp er veldig spente på hva som skjer. Nasjonalkonservative og liberale går ikke godt sammen. Det er ikke mulig.
34 år gamle Bruun-Gundersen anser seg nå som ferdig i politikken - i alle fall for en god stund.
– Det har vært en stor ære for meg å representere Aust-Agder og FrP på Stortinget i 4 år. Jeg har fått gjennomført mye av det politiske prosjektet jeg gikk til valg på, med blant annet de historiske moderniseringene i Bioteknologiloven som nå er gjennomført. Nå ser jeg i grunnen frem til å flytte hjem, sier hun.
– Det står mye på spill.
Det sier Fredrik Mellem, tidligere leder for Oslo Arbeidersamfunn, og nåværende styremedlem i Oslo Ap, er en som må kunne betegnes som en slugger i partiet.
I hovedstaden har omtrent hver listeplass på topp fem i Oslo Ap vært åsted for strid. Startskuddet gikk da Ap-profil og nummer to på Oslo-lista, Mariann Marthinsen, i februar 2020 meldte at hun forlater stortinget til høsten. Det gikk ikke mange dagene før lokalavisa Groruddalen kunne melde at Oslos varaordfører Kamzy Gunaratnam ville ha Marthinsens plass.
Mellem understreker at han mener det er en god ting at det er konkurranse om de fremskutte tillitsverv i politikken - det motsatte hadde vært verre.
– Så var det nok noen som synes det gikk for hardt for seg i nominasjonskampen i høst. Det ble høylytt debatt, og det ble sagt ting som ikke blir sagt til hverdags, sier Mellem.
Det hele eskalerte mange hakk da mangeårig stortingsrepresentant for Ap, og leder for partilaget i Oslo frem til 2016, i oktober - etter å ha «hørt rykter» om at han ville bli vraket fra tredjeplassen av eget partilag. Idet overgangen ble kjent, kom sterke spenninger frem til overflaten: Bøhler ble kalt «sviker» av Ap-medlemmer i full offentlighet.
Ap-profil Espen Barth Eide, tidligere utenriksminister og nåværende energi- og klimapolitisk talsperson i partiet, fikk seg også en støkk. Til Eides forkleinelse satte nominasjonskomiteen lederen for Oslo Ap, Frode Jacobsen, på en sikker tredjeplass over ham på lista.
Selv ble Eide forespeilet femteplassen, samme plass som sist valg. Men mye har skjedd siden krisevalget i 2017: Med Aps lave oppslutning på målingene for tiden, regnet han ut at denne plasseringen ikke var sikker lenger. Som mottrekk gikk Eide til det skritt å stille et ultimatum til komiteen: Det var tredjeplassen eller ingenting. Komiteen satt han på femte -
Det endte med at Jacobsen sa fra seg plassen til Eide. «Jeg er laga sånn at jeg alltid tenker på hva som er best for partiet. Enten det handler om meg sjøl eller andre»,
I lokallaget han leder foregikk det imidlertid et realt basketak blant kvinnene. Hvem skulle fylle skoene til Marthinsen? Kampen gikk ikke gemyttlig for seg. I tolvte time ble LO-veteran Trine Lise Sundnes kastet inn i kabalen på fjerdeplass sammen med mindretallets innstilling på Gunaratman, mens Staalesen ble skjøvet ned. Al-Samarai ble innstilt til andreplassen.
«Flertallet har foreslått den listen vi mener best ivaretar kontinuitet og fornyelse, uten at vi tømmer Rådhuset for deres fremragende politikere», sa komitéleder Tone Tellevik Dahl.
Hun mente Al-Samarai med sin flyktningbakgrunn har mye å komme med i stortingsgruppa.
Men Gunaratnam ville til Stortinget - så mye at hun kastet seg inn i kampen før trykksverten på Marthinsens avskjedsintervju knapt var tørket. I likhet med sin partimakker fra Holmlia har også groruddølen Gunaratnam flyktningbakgrunn.
Mens nominasjonskampen pågikk sendte medlemmer i Oslo Arbeiderparti tre varsler hvor Gunaratnam ble beskyldt for fraksjonering og ukultur. Like før nominasjonsmøtet innstilte nemnda på å avslutte saken fordi påstand stod mot påstand, men nemnda skrev likevel at «det synes å være mye ryktespredning, servering av «drittpakker» og en ukultur i deler av fylkespartiet».
I sin innledning til nominasjonsmøtet tok komitéleder Dahl et oppgjør med debattnivået. Det var særlig tonen og innholdet i en del meldinger på sosiale medier hun hadde reagert på i nominasjonsstriden.
Mellem forteller at Oslo Ap har noen ulike Facebook-grupper hvor «ellers fornuftige mennesker» skriver ting de ellers aldri ville sagt i et partimøte, på en talerstol eller i avisen. Folk som tilsynelatende ikke skjønner at de er i offentligheten, uansett hva innstillingen på gruppa her.
– Vi har sett litt «digital pub-prat» i full offentlighet, som har skapt tilløp til dårlig stemning. Det sier seg jo selv. Tenk om alt som ble sagt over en øl ble skrevet i avisa! Samtidig vil jeg si at vi har høyere krav til skikkelighet og anstendighet i Ap enn i for eksempel Frp, så derfor kan bli samme støynivå i Ap om langt mindre alvorlige ting. Jeg synes i det store og det hele at det gikk bra, sier han.
Gunaratnam gikk av med seieren etter en kampvotering mot Al-Samarai. Gunaratnam, som har vært AUF-leder i Oslo, hadde sterk støtte i blant annet ungdomsorganisasjon, som stilte mannssterke opp på nominasjonsmøtet.
Åshild Bruun-Gundersen ble «offer» for et digitalt nominasjonsmøte-kupp. Hun er slet ikke alene om det dette valget. Hanne Harila mener også det at nominasjonsprosessen og -valget er digitalt, øker konfliktnivået. Vanligvis tar kamphanene hverandre i hånda etterpå. Det får de ikke gjort nå.
– Jeg mener vi må drøfte dette med digitale nominasjonsprosesser etter dette valget er over. Jeg har lagt merke til kommentarer. Det blir veldig tabloid og voldsomt politisk svulstige og forenklede utsagn om hvordan det er å være politiker i det daglige, sier Jonni Solsvik.
Han hadde sin siste valgkamp som Høyre-ordfører på Andenes i lokalvalget, og fikk etter eget utsagn «juling». Velgerflukten fra partiet var utrolig: Partiet gikk tilbake utrolige 35,6 prosentpoeng og endte med bare 5,6 prosent. Forklaringen var åpenbar: Det skyldes vedtaket om å legge ned flystasjonen - kommunens desiderte hjørnesteinsbedrift.
I år endte det med at alle de fire sittende høyrepolitikerne fra Nord-Norge forlater Stortinget til høsten. Med unntak av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen, som skal ta over som fiskeridirektør, er alle kastet av sine egne.
I dag jobber Solsvik med endringsprosser i bedrifter, og opplever støtt at folk «melder seg ut» på et digitalt møte ved å slå av kameraet.
– Da lurer man jo på hvor de er hen og hva de gjør. I politikken trenger vi å se hverandre. Digitale prosesser skaper andre politikere, og det påvirker den daglige politikken. De digitale løsningene skaper konflikter som ikke er der. Man blir lettest valgt med å være veldig tabloid og overflatisk. I lokal- og regionpolitikken må vi finne sammen om løsninger.
Det er bare Marianne Aas Haukland av de vrakede listetoppene som vil si noe på trykk. Hun mener en forklaring, i likhet med flere kolleger, kan være at hun har blitt noe «koronafast» i hovedstaden
– Nominasjonsprosesser er jo veldig lange. Før den tid har vi vært gjennom en ganske lang tid med koronapandemi, der man ikke kan møte folk. Det stiller sterke krav til stortingspolitikere om hvordan man kan få vært på besøk hjemme i lokallagene og være synlig, sier Haukland til Filter Nyheter.
Flere av de lokale kandidatene som tok topplassene har jobbet aktivt i lokalpolitikken den siste perioden, og være godt synlig i lokalpressen. Slik lyder også forklaringen på valget av Svardal Bøe i Troms. Kent Gudmundsen ønsker ikke å uttale seg om saken.
Haukland, som nylig har fått barn og derfor valgte å ikke ta kampen på nominasjonsmøtet, har følgende råd til listetoppene i valgkampen:
– Jeg tenker at det som er interessant er hvordan man må tilpasse seg til å være en kandidat under korona. De som går fullt inn for å være kandidat nå må ta i bruk de digitale plattformene og sosiale medier. De som er dyktige på det kan ha en fordel i korona-valgkampen, tror den avtroppende stortingspolitikeren.
Aviskommentatorene i nord trekker opp en annen grunn til det brutale oppgjøret i Høyre: Politikken. Eller, som om Thorheims nominasjonsturné i hjemfylket: Han «samlet nok støtte i branntomtene etter sakene som har trukket partiet mot bunnen som en jarstein uten snøre» (et søkke).
Fjellheim omtalte Høyres nominasjonsprosses av listetopper i de nordnorske fylkene som «novemberprosessene» - «et lavmælt, men brutalt internt oppgjør».
Høyrefolk Filter har snakket med i fylket benekter ikke at utskiftningene på toppen skyldes Solberg-regjeringens fremferd i nord
– Det handler om folk og saker man er misfornøyde med. Jeg tror det man ser av utskiftninger, ikke bare i Høyre i Nord-Norge, men generelt rundt omkring, er at den sikreste måten å bli gjenvalgt på er å bli misfornøyd. Trump ble jo valgt på å være misfornøyd med alt. Vi er langt fra der i Norge, men vi skal være obs på det. Jeg tror det er langt på vei det vi ser i Nord-Norge, sier Solsvik.
Han minner om at det er langt mer krevende å være stortingspolitiker for et posisjonsparti enn for opposisjonen.
– Idet det oppfattes av velgerne at du har glemt hvor du kommer fra, så slår det rett inn i nominasjonsprosessen. Så trenger ikke det å være tilfelle i virkeligheten. Det er ikke lett å kvittere ut forventningene.
Sjefredaktør i Helgelands Blad, Marit Ulriksen, . Brønnøyværingen var ikke å finne på lista i det hele tatt i prøvenominasjonene fra lokallagene Rana og Narvik Høyre - de to er geografisk sett omtrent så langt fra hverandre man kan komme i det langstrakte fylket. Heller ikke Nordland Unge Høyre fant plass til henne. «At en sittende representant, som ønsker gjenvalg og som mener at Nordland fortjener at hun får forsette, får så klare tilbakemeldinger fra store partilag er ikke akkurat hverdagskost», påpeker Ulriksen.
Sykehusstrid var også en vanskelig sak for Haukland fra Alta. Spørsmålet om sykehuslokalisering i Finnmark har, som i så mange andre steder i landet, vært en årelang og tiltider særdeles betent konflikt.
– I Alta var mange misfornøyd med Høyre sin politikk. Det var den første saken jeg måtte gjennom, og den saken bestod vi ikke. Etter det ble det veldig vanskelig, sier Haukland til Filter Nyheter.
Andre distriktspolitiske saker som fremheves er beslutningen om å flytte til Evenes, saken om, og stram kommuneøkonomi - best illustrert ved Høyre-ordfører i Bø i Vesterålen Sture Pedersens berømte utsagn på NRK Debatten, .
