Loading
Samtidig som det ekstraordinære sentralstyremøte i Ap om Giske-saken pågikk tirsdag, publiserte VG det som hittil har vært en strengt fortrolig rapport om arbeidsforholdene for de politiske rådgiverne fra Stortinget under valgkampen, der Giske var en av de viktigste lederne.
Allerede i oktober ble det kjent at rapporten – overlevert partiledelsen av Ingunn Yssen (som klubbleder for de ansatte på Stortinget) – rommet kraftige angrep om «fryktbasert» og ineffektiv ledelse, men nå er altså hele dokumentet lekket. Noen oppsiktsvekkende utdrag:
«I tillegg har mye arbeid uten mål og mening, manglende respekt og fryktbasert ledelse i større grad rammet kvinner enn menn.»
«Det er svært alvorlig når voksne mennesker daglig må gå «å gråte på do» i tjeneste for et parti de har et sterkt forhold til.» (...) «Aldri før har jeg møtt så mange som fritt forteller at de gråter jevnlig på jobb.»
«(…) det var vanskelig å vite hvem man skulle forholde seg til eller hvem som egentlig bestemte hva. Ledergruppen var ikke nødvendigvis enig seg i mellom og kunne endre/stoppe hverandres bestillinger. Dette før til direkte forsinkelser og gjorde medieoppslagene mindre enn de kunne vært. Det ble for eksempel i et tilfelle drøftet i to uker hvorvidt vi skulle ta ut landsmøtevedtatt politikk som partilederen eksplisitt hadde bedt om at ble synliggjort. (...) Mange saker rant ut i sanden fordi de ble uaktuelle eller fordi regjeringen kom oss i forkjøpet mens vi somlet.»
«(…) en ledelse som dels ikke ser, hører eller tar rådgiverne på alvor. Kort sagt, behandler sine medarbeidere dårlig. (…) hvor ledelsen opptrer til dels truende eller «fryktbasert ledelse» som flere kaller det». (...) det oppleves også som svært frustrerende eller kanskje nærmest skremmende at det ikke er noen å gå til når problemer oppstår. Vår ledelse er ikke der når vi trenger en til å stå opp mot politisk valgte i valgkampledelse. Eller som en sier det: «Hvem skal du gå til når ledelsen er de jævlige.»
«Sekretariatsledelsens manglende evne og vilje til å ta kritikk og at det er mer om å gjøre å stilne kritiske røster enn å ta dem på alvor. (…) manglende tiltro til medarbeiderne både hva kommer til evner og intensjoner. Det er dessuten som påpekt også i valgkamparbeidet en lei tendens til å fatte beslutninger bak lukkede dører.»
