Loading
Om han ikke er Frankrikes mest kontroversielle mann, så er han i det minste Frankrikes mest kontroversielle presidentkandidat.
Den muslimfiendtlige skribenten, forfatteren og tv-verten Éric Zemmour, partileder for Reconquête (oversatt: gjenerobring), har gjort sitt ekstreme verdensbilde kjent som fast kommentator i et populært debattprogram i beste sendetid på CNews, Frankrikes versjon av Fox News. I sin tid bidro Fox News til å bygge opp Donald Trumps kandidatur og presidentskap, noe CNews og populistiske Zemmour har lært og blitt inspirert av.
63-åringen måtte imidlertid slutte i sitt faste program etter at det franske medietilsynet trådte inn.
Tilsynet følger opp at politikere gis en jevnt fordelt taletid i radio og tv. Selv før den spissformulerte polemikeren lanserte seg som presidentkandidat, anså medietilsynet CNews-frontfiguren som en aktør i den nasjonale debatten.
I september hadde den politiske provokatøren fått mer enn elleve timer på lufta i fransk tv. Til sammenligning fikk ordføreren i Paris to timer og Zemmours høyreradikale hovedutfordrer Marine Le Pen bare litt mer enn én time. I november ble programlederen nevnt 4167 ganger i fransk presse – 139 ganger daglig.
Zemmour ser på religionen islam som uforenlig med franske verdier og i valgkampen «så døtrene våre ikke må bruke hodesjal og sønnene våre ikke blir underdanige». Han hevder muslimske innvandrere vil «oversvømme» Europa og har gitt uttrykk for å ville gi landets muslimer et ultimatum om å velge enten Frankrike eller islam.
Den ferske politikeren tar avstand fra 68-ere, «kulturmarxister», kvinneforkjempere, muslimer og antirasister som han mener har ødelagt det «gamle Frankrike» de siste 40 årene. Han hevder å gå til valg på at Frankrike skal beholde sin sjel ved å ta vare på kultur og historie, i en «tid med globalisering og demografiske endringer».
I en uvanlig kunngjøring i slutten av november, lanserte 63-åringen seg selv som presidentkandidat i en video på , sittende i et ærverdig bibliotek foran et skrivebord i mahogni.
Med toner fra Beethovens 7. symfoni i bakgrunnen, rullet videoklipp fra et land preget av sosial uro, lange køer med migranter, slåsskamper, terrorangrep og kollapsende kirkebygg, i kontrast til en glamorøs fransk fortid. I sin gammeldagse mikrofon talte Zemmour rolig, mens han tittet ned i papirene.
«Migrasjon er ikke grunnen til alle våre problemer, men det forverrer dem alle», sier han i videoen.
Med en tydelig borgerkrigsretorikk advarte politiker-debutanten om at Frankrike må reddes fra undergang som følge av innvandrere som vil erobre landet og erstatte det franske folk. Med videoklippene spilte han opp til at franske tradisjoner og symboler, som heltinnen Jeanne d’Arc, solkongen Louis XIV og Notre-Dame, kommer til å bukke under om Frankrike fortsetter som i dag. «Du føler deg som en fremmed i ditt eget land», sa presidentkandidaten, og anklaget nåværende president Emmanuel Macron for ikke å ha levert det han lovet.
Tanken var å gjenskape det kjente øyeblikket fra juni 1940 der landets store krigshelt, general Charles de Gaulle, ba franskmennene stå imot nazi-okkupasjonen av Frankrike.
Omtrent én fjerdedel av franske velgere sympatiserer med ytre høyre, som de siste årene hovedsakelig har vært representert av Marine Le Pen, leder av partiet Nasjonal Samling.
Men Le Pens versjon av innvandringsfiendtlig velgerfrieri blekner mot Zemmours retorikk. Han tiltrekker seg flere av Le Pens tidligere velgere, og det kan se ut til at hennes forsøk på å moderere partiet har støtt de mest radikale fra seg.
Zemmour forsøker å vinne terreng på at en betydelig andel av den franske befolkningen har mistet troen på dagens politiske elite. Skal vi tro en spørreundersøkelse utført i høst, så mener to tredjedeler at den hvite, kristne befolkningen i Europa er i ferd med å erstattes.
har intervjuet noen av den omstridte franskmannens tilhengere. Én av dem er 54 år gamle Fabrice Berly som har vokst opp i utkanten av Paris og som sier han ikke lenger kjenner igjen nabolaget han vokste opp i:
«Jeg ser utskiftningen foregå rundt meg», fortalte han.
Den 60 år gamle Zemmour-tilhengeren Helena sier til avisen at når hun reiser kollektivt så hører hun nesten ingen som snakker fransk. Dette til tross for at bare 9,6 prosent av befolkningen var innvandrere, ifølge offisiell statistikk fra 2018.
Kandidatens første store folkemøte den 5. desember i byen Villepinte, nordøst for Paris, lignet i perioder mer på opptøyer enn valgkamp. Ved Zemmours ankomst tok en mann fysisk hodegrep på politikeren, inntil politiet grep inn. 63-åringen fikk ingen skader, men det gjorde andre i salen:
Der hadde en gruppe antirasister fra organisasjonen SOS Racisme tatt plass blant publikum. Mens støttespillerne veivet med franske flagg og jublet hver gang Zemmour nevnte at innvandring må bort, reiste SOS Racisme-medlemmene seg opp og viste fram t-skjorter som sammen stavet «nei til rasisme».
Så brøt kaoset løs. En video viser tydelig hvordan en av Zemmour-tilhengerne med flere kraftige knyttneveslag treffer ansiktet til en av de kvinnelige antirasistene, mens andre kaster klappstoler og sparker til SOS-medlemmene. En talsperson i SOS Racisme sa etterpå at de ønsket en fredelig protest, men fem av deres medlemmer ble hardt skadet.
Medlemmer i ytre høyre-gruppa Zouaves er mistenkt for å stå bak opptøyene, og Frankrikes innenriksminister har satt i gang en juridisk prosess for å oppløse gruppa.
Zemmour er født i Frankrike og utdannet ved den samfunnsvitenskapelige eliteskolen Science Po. På 80-tallet startet han som avisjournalist før han i 1996 fikk en fast spalte i den konservative avisen Le Figaro. Utover 2000-tallet ble han en kjent figur og bemerket seg med ukentlige tv-innslag.
Oppskriften bak Frankrikes «Fox News» er enkel; hyppige debatter sauset sammen med fornærmelser og utskjellinger. CNews har bygd seg opp til å bli nest størst i landet ved å kombinere aktuell nyhetsdekning med kommentarer og debatter som forenkler komplekse saker og ofte gir plass til ekstreme ytringer.
Mediemogulen bak er milliardæren Vincent Bolloré. 69-åringen er landets 14. og verdens 369. rikeste mann, ifølge . Medieeieren har blant annet sørget for å stoppe en kritisk dokumentar om et firma han selv har økonomiske interesser i.
Zemmour fikk sparken fra tv-stillingen i , som følge av en uttalelse om deportasjon av muslimer i en italiensk avis. Avskjedigelsen skal ha irritert Bolloré sterkt, og i 2019 ble den polariserende journalisten hentet tilbake.
Etter at polemikeren fikk en fast megafon i den innflytelsesrike nyhetskanalen i 2019, har programmet slått stadig nye seerrekorder. Samtidig har det offentlige ordskiftet endret seg, da andre kandidater har sett seg nødt til å fokusere på innvandring og kriminalitet for å nå fram i valgkampen.
Ikke uten grunn blir Éric Zemmour omtalt som «Frankrikes Trump». Begge de to tv-profilene stilte som president uten noen som helst politisk bakgrunn. I likhet med Trumps bok «Great Again», som ble publisert like før valgkampen i 2016, fokuserer Zemmours bok «Frankrike har ikke sagt sitt siste ord» hovedsakelig på innvandring, kriminalitet og islam.
Både Trump og Zemmour har gitt seg selv en selverklært status som politiske outsidere. Begge framstiller seg selv som et offer for løgnhistorier fra mediene og meningsmotstandere.
I en analyse i amerikanske tas det til orde for at mediene i begge tilfeller «har gått i fella» ved å gi både den franske og den amerikanske presidentkandidaten for mye taletid og spalteplass på grunn av deres hyppige og svært kontroversielle utspill.
Noen av Zemmours virkemidler kan ligne på Trumps, men franskmannen representerer også en nostalgisk visjon som appellerer til Frankrikes elite.
Ifølge Angélique Talmor, student ved Harvard Kennedy School, er sammenligningen med Trump beleilig, men lettvint. Harvard-studenten at Zemmour i motsetning til Trump har et intellektuelt alibi; han er kultivert og belest med en bred akademisk bakgrunn. Talmor mener man misforstår franske tradisjoner og kultur ved å sammenligne Frankrikes kandidat med USAs eks-president. Et tegn på dette er at Zemmour – i motsetning til Trump – har gått ned på meningsmålinger etter ekstra spissformulerte og provoserende utspill.
Flere har tatt til orde for at 63-åringens jødiske bakgrunn, synagoge-medlemskap og tilknytning til Nord-Afrika gir ham «immunitet» mot rasismestempelet og anklager om antisemittisme som ofte rettes mot ytre høyre.
Før han ble født flyktet hans jødiske foreldre med tvang fra Algerie på grunn av muslimsk, arabisk forfølgelse. Derfor vokste presidentkandidaten opp i den parisiske forstaden Montreuil, der han ble vitne til økt innvandring, noe tilhengerne mener gir ham autoritet til å snakke om samfunnsproblemer knyttet til innvandring.
– Noe av skyldfølelsen til moderate konservative forsvinner fordi de ikke kan beskyldes for å være rasister når de stemmer på en jøde, sier Simone Rodan-Benzaquen, fransk direktør for den amerikanske jødiske komiteen i Europa, til .
Noen av Zemmours utspill som har vakt oppsikt er at han vil sende ut migranter som ikke vil tilpasse seg Frankrike og nekte franske statsborgere å kalle opp barna etter utenlandsklignende fornavn, for eksempel Mohammed. I kritiserte han den daværende justisministeren offentlig for å kalle barnet sitt Zohra, et navn som stammet fra ministerens mor, heller enn å velge et fransk, kristent navn.
Om han vinner valget lover 63-åringen at migrasjon skal reduseres til nesten null, og at alle asylsøkere med avslag og ulovlige migranter skal utvises.
Der Le Pen tar avstand fra konspirasjonsteorien «The Great Replacement», omfavnes tankegodset av Zemmour. Konspirasjonsteorien om at en elitistisk gruppe samarbeider mot europeere for å erstatte og utrydde den hvite rasen med ikke-europeere, hovedsakelig muslimer fra Afrika og Midtøsten, går flere årtier tilbake. Likevel ble det først presentert i bokform av den rasistiske, nasjonalistiske franske ideologen Renaud Camus i 2011.
Camus har fått Twitter-kontoen sin suspendert, men nekter for å ha bidratt til spredning av hat og vold. På 70- og 80-tallet var 75-åringen et homofilt ikon og fast spaltist for LHBT-magasinet . Til tross for at Zemmour har vært åpenlyst homofobisk, støtter Camus opp om den ferske presidentkandidaten.
Norske innvandrings- og islamfiendtlige nettsteder har gått langt i omfavnelsen av Zemmour. I fjor skrev Document at «Zemmour setter ord på ting som mange franskmenn går og bærer på, og som de ville ha tenkt og formulert klarere hvis de hadde hans analytiske evner og elegante penn».
Human Rights Service (HRS), som mener Zemmour ikke kan forstås gjennom norske kommentatorers briller, mener folk liker ham fordi han «gjenkjenner hva som truer den franske freden innenfra». Mens en kommentator i Resett beskriver en av Zemmours taler «som en av de skarpeste oppsummeringer» han hadde lest «om den hvite manns sannsynlige kommende ublide skjebne».
I høyreekstreme nettfora er det mye positiv oppmerksomhet rundt presidentkandidaten i miljøer sentrert rundt Eurabia-konspirasjonsteorier og muslimfiendtlighet, mens uttalte nynazister forkaster ham og knytter ham til konspirasjonsteorier om fordekt «sionisme» på grunn av hans jødiske tilknytning.
«Zemmour er ikke spor bedre enn jøden Nicolas Sarkozy. Éric Zemmour er jødisk, en sønn av jødiske innvandrere fra Algerie og ingen franskmann», skriver en nazist i et norsk forum.
Ifølge statsviter Benedikte Berner, som har undervist i medier og demokrati ved Harvard og Science Po, blander Zemmour begreper som islam og islamisme i et forsøk på å stigmatisere hele religionen og gjøre folk langt mer kritiske til innvandring, skriver hun i magasinet Aftenposten Innsikt.
Den fransk-algeriske 63-åringen er for hatefulle ytringer og for ytringer som kan lede til rasistisk motivert vold. Første gang var for å oppfordre til hat da han erklærte at «de fleste menneskehandlere er svarte og arabiske, sånn er det, det er et faktum».
Andre domfellelse kom i 2018 som følge av en uttalelse om at muslimer måtte få «valget mellom islam og Frankrike», samtidig som han sa Frankrike har levd med en invasjon i 30 år. I tillegg la han til at «ulike franske forsteder der jenter må dekkes til» kommer til å «kjempe en kamp for å islamisere territoriet», «en jihad».
Utspillene ville mest sannsynlig vært innenfor norsk lov.
Fortsatt har Zemmour en pågående rettssak på seg. I september i fjor utbrøt han på CNews at enslige, mindreårige migranter ikke har noe i Frankrike å gjøre: «de er tyver, mordere og voldtektsmenn, det er alt de er!». Programlederen stilte ikke andre kritiske spørsmål enn «alle?», hvorpå Zemmour modererte seg og svarte at «ikke alle uledsagede mindreårige er voldtektsmenn». Sendingen var ikke direkte, noe som gjorde at utspillet kunne ha blitt redigert bort. Saken har vært oppe i retten, der Zemmour kun var representert med advokat, og dommen forventes å falle i januar.
I en kort periode i høst lå Zemmour foran Le Pen på meningsmålinger (med 17 prosent kontra 16) og dermed på andreplass i presidentkampen etter Emmanuel Macron. Etter at han meldte sitt kandidatur har oppslutningen hans sunket og prognoser viser nå at han kommer til kort i første valgomgang.
Samtidig kan mye skje før april, da presidentvalget holdes.
