Loading
Ukrainske myndigheter advarer nå om et angrep fra Hviterussland. Hviterussland har vært et viktig oppmarsjområde for russiske invasjonsstyrker, men har foreløpig ikke ikke blitt med på selve invasjonen. Mange hviterussere frykter nå å bli utkalt og sendt til Ukraina.
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sa i går ettermiddag at det var stor fare for et nytt, stort angrep i Volyn-regionen vest i Ukraina. Foreløpig dreier det seg om russiske styrker. Samtidig har hviterussiske diplomater forlatt Ukraina, slik at det er fare for at landets diktatoriske president Aleksandr Lukasjenko kan bli presset til å delta i invasjonen, skrev nyhetsbyrået Ukrinform.
Siden invasjonen begynte natt til 24. februar, har Hviterussland vært ett av tre steder Russland har angrepet fra. Russiske militærfly og helikoptre bruker også hviterussiske flyplasser som baser for luftangrep, og det har blitt avfyrt flere raketter fra hviterussisk territorium.
De russiske styrkene, som inkluderer 30 000 soldater, elite-enheter fra Spetsnaz, jagerfly og rakettsystemer, ble sendt dit i januar som del av forberedelsene til en felles militærøvelse som var ment å være ferdig noen dager før invasjonen.
Den hviterussiske opposisjonslederen Sviatlana Tsikhanouskaja har omtalt det store militære nærværet som en okkupasjon, og mener Lukasjenko har gitt fra seg kontrollen over det hviterussiske militæret for å beholde makten.
Hviterussiske styrker har fortsatt ikke deltatt i krigshandlinger, og president Lukasjenko har benektet at det er planer om dette selv om han holder muligheten åpen dersom Putin trenger hjelp.
Dagen etter invasjonen kom Tsikhanouskaja med et , der hun krevde tilbaketrekking av de russiske styrkene og øyeblikkelig slutt på krigen. Tsikhanouskaja har også fordømt Lukasjenko som «landsforræder».
Aleksandr Lukasjenko har vært president siden 1994. Styret hans har vært preget av maktmisbruk og alvorlige menneskerettsbrudd. Ifølge myndighetene ble Lukasjenko gjenvalgt i 2020, men resultatet er ikke anerkjent av EU på grunn av omfattende valgfusk. Valget ble fulgt av store demonstrasjoner mot Lukasjenko, som ble slått ned med stor brutalitet.
Opposisjonslederen Sviatlana Tsikhanouskaja erklærte seg som vinner av presidentvalget. Hun har siden vært i eksil i Litauen.
Omstridte grunnlovsendringer
27. februar, tre dager etter invasjonen av Ukraina, stemte hviterusserne over en . Disse gav Lukasjenko mulighet til å sitte som president frem til 2035. I tillegg gav Hviterussland formelt avkall på paragrafene i grunnloven som har forpliktet landet til å være nøytralt og atomvåpenfritt. har omtalt denne endringen som «svært farlig» fordi den åpner for utplassering av russiske atomvåpen på hviterussisk territorium.
Ifølge hviterussiske myndigheter fikk grunnlovsendringene støtte av to tredjedeler av dem som stemte. Samtidig har folkeavstemningen for å ikke følge internasjonale standarder.
Mer enn 900 personer har blitt arrestert for å demonstrere mot grunnlovsendringene og invasjonen av Ukraina. Ifølge en undersøkelse ønsker bare 3 prosent av hviterusserne at landet skal slutte seg til invasjonen. Både kirkeledere og kulturpersonligheter har fordømt krigen og kritisert myndighetene for å bidra med infrastruktur og logistikk.
Regimet representerer ikke folket
Gjennomgående mener folk i Hviterussland og i det hviterussiske eksilmiljøet som Filter Nyheter har snakket med at vestlige myndigheter og medier gjør en stor feil når de omtale Hviterussland som Russlands allierte mot Ukraina, og ikke skiller mellom regimet og det hviterussiske folket. De viser til at de fleste er imot invasjonen, også fordi den har ført til at Hviterussland nå i praksis er under russisk, militær okkupasjon.
Folk flest skal være godt orientert om hva som foregår i Ukraina fra Telegram og andre plattformer og fra venner og familie i Ukraina og Vest-Europa. Få tror på myndighetenes propaganda. Samtidig mener kildene at det rett og slett er for farlig å protestere til at man kan kreve at folk flest skal gå ut og si sin mening.
– De glemmer at Hviterussland har vært som Nord-Korea de siste to årene. Folk bor i en stor konsentrasjonsleir, og blir stadig arrestert og torturert. Siden 27. februar har mer enn 800 personer blitt fengslet og torturert for å protestere mot krigen og mot den nye grunnloven, sier en aktivist bosatt i Vest-Europa som vil være anonym av hensyn til familie og venner i hjemlandet.
Andre kilder mener at et forsøk på å involvere hviterussiske styrker, vil bli møtt med store demonstrasjoner til tross for regimets brutale behandling av kritikere.
– Akkurat nå er det umulig å forutsi om en slik protestbølge vil bli slått ned eller ikke. Hvor mange vil ta til gatene, eller gå til streik? Vil Putin og Lukasjenko ha nok ressurser til å undertrykke dem, når de samtidig skal utkjempe en krig? For øyeblikket har jeg rett og slett ikke noe svar på dette, sier en annen kilde som befinner seg i landet, som legger til at mens folk er utslitt og skremte av undertrykkelsen, ser de fortsatt etter en mulighet til å bli kvitt regimet.
«Lukasjenko har solgt landet til Moskva»
At Lukasjenko ikke representerer det hviterussiske folket, har også vært budskapet til opposisjonslederen Sviatlana Tsikhanouskaja siden krigen begynte. Som svar på det hun kaller Lukasjenkos forræderi, har Tsikhanouskaja utropt seg til «nasjonal leder». Da hun talte til en sikkerhetskonferanse i Ottawa i Canada for en uke siden, sa hun blant annet:
– Diktatoren har tillatt Russland å bruke vårt territorium til å angripe Ukraina. På den måten har han gjort Hviterussland til et angriperland. Akkurat nå selger han uavhengigheten vår, for å beholde grepet om makten.
Ifølge Tsikhanouskaja blir alle avgjørelser om forsvar, nasjonal sikkerhet, utenriksanliggender, økonomisk politikk og informasjonssikkerhet nå dirigert av Russland.
– Regimet beskytter bare sine egne interesser, ikke folkets. Resultatet er at Hviterussland nå i praksis er under okkupasjon, sa Tsikhanouskaja i Ottawa.
Aktivisten vi har snakket med som er bosatt i Vest-Europa, mener det var riktig av Tsikhanouskaja å «avsette» Lukasjenko på denne måten, men at hun burde vært tydeligere fra første stund av.
– Tsikhanouskaja prøver nå å få FN til å anerkjenne at Hviterussland er okkupert av Russland. Og det er helt riktig av henne. Men dessverre mangler hun erfaring, hun er ikke som Volodymyr Zelenskyj, som europeiske ledere nå beundrer for motet og initiativet han har vist. I stedet for å si ting direkte, har den hviterussiske frigjøringsbevegelsen danset rundt lederne i EU. De hadde gjort masse arbeid, og klart å få aksept for at Lukasjenko-regimet er et diktatur som ikke representerer det hviterussiske folket. Men alt dette arbeidet ble ødelagt på et øyeblikk da Putin invaderte Ukraina. Og nå skylder europeiske ledere på det hviterussiske folket. Derfor må hun nå forsøke å skape forståelse for at vi er et okkupert land.
«Blir det krig, rømmer vi fra landet»
Aleksandra er 38 år gammel, og bor i Minsk sammen med mannen og de to barna deres. Nå frykter hun at mannen skal bli utkalt hvis Hviterussland blir trukket inn i krigen.
– Mannen min var i spesialstyrkene som ung. Han er klar til å rømme hvis han blir tvunget til å dra i krigen mot Ukraina. Jeg har også en bror som er 36 år gammel, altså i en alder der han risikerer å bli utkalt som soldat. Men jeg tror mannen min vil bli utkalt først, fordi han har såpass mye erfaring med ulike slags våpen, sier Aleksandra. Hun fortsetter:
– Vi er virkelig redde for at dette skal skje, fordi hverken han eller noen av vennene hans ønsker å gå til krig mot Ukraina. Alle sammen forstår at dette er krig, ikke en spesialoperasjon som Kreml kaller det. Jeg har venner i Kyiv og andre steder i Ukraina, vellykkede middelklassefolk som nå gjemmer seg i metrostasjoner og kjellere sammen med barna sine, eller prøver å komme seg ut av byen, sier hun.
Stort sett eldre mennesker
Aleksandra mener det for det meste er eldre mennesker og pensjonister som støtter invasjonen i Ukraina.
– Mange av dem har blitt gjort til zombier av hviterussisk og russisk TV. Propagandaen har fungert perfekt, og de tviler ikke et øyeblikk på at det Russland gjør i Ukraina er riktig. Men selv for dem handler det mer om at de støtter Putin, og forsøker å rettferdiggjøre det han gjør med at det var den eneste måten å beskytte landet.
Aleksandra har selv en datter på 16, og mener det knapt finnes støtte til krigen hos unge hviterussere og at mange på hennes egen alder også er imot den.
– Generasjonen hennes følger nyheter fra alternative medier i stedet for myndighetenes propaganda. De er på Ukrainas side, og fullstendig imot krigen. De synes det er like utenkelig med krig mellom naboer som det ville vært for dere hvis det ble krig mellom Norge og Sverige.
Redde for å protestere
Aleksandra mener mange hviterussere er redde for å gå ut og protestere. Presidentvalget i 2020 mobiliserte et stort antall mennesker i et land der få hadde vært politisk aktive. Derfor ble skuffelsen og depresjonen tilsvarende sterk da Lukasjenko først stjal valget og deretter knuste motstanden. Mange av dem som hadde vært aktive, sitter nå i fengsel eller forlatt landet.
Det samme har mange hviterussere som ikke lenger ser noen fremtid under Lukasjenko. Aleksandra forteller at rundt tjue prosent av forretningsforbindelsene har solgt bil og hus og reist til Polen, de baltiske landene eller andre EU-land.
–For to år siden prøvde vi å velge en ny president, og mislyktes. Vi klarte ikke å slåss mot Lukasjenko. Nå lever vi under et diktatur. Vi kan ikke gå ut i gatene og protestere, vi kan ikke engang kommentere med en emoji på Facebook eller Instagram. Vi kan ikke engang si ordet «krig» på russisk. Så folk tier stille for å ikke havne i fengsel for å si meningene sine, sier Aleksandra som også er forsiktig med å ta telefonen hvis hun ikke vet hvem som ringer.
Foto: Demonstrasjoner mot Lukashenko i Minsk i 2020. ,
