Loading
«HJELP! Jeg har falt av bompengekjøret», tenker du. Slapp av, vi skal få deg på hjul igjen. Her er siste omdreining i regjeringens helt egne, samarbeidspolitiske variant av «kø, kork og kaos»:
Frp er enige med seg selv om bompenger og mener neste steg er opp til resten av regjeringen. Venstre er på sin side sterkt uenig i at det er noen enighet, og at det ikke er opp til dem å ta noen skritt verken hit eller dit. KrF er usikre, sitter halvt oppreist i båten, men har ikke signert noe bompengeforlik. Høyre er opptatt av at nå må alle bli enige. Og denne «skissen til løsning» på bompengestriden, den var det Høyre som hadde utformet, ifølge Minerva. «En skisse som var god», ifølge Erna Solberg (TV2). «Var», er vel stikkordet.
Hva i all verden betyr alt dette? Hva skjer egentlig med bommene, bussene og veiene?
Det er fortsatt veldig uklart. Regjeringen har foreløpig ikke presentert noen detaljer fra et eventuelt forlik. Det har derimot vært flere lekkasjer. Bli med oss på breisladd ute på glattisen: Et forsøk på å svare ut fem sentrale spørsmål, basert på lekkasjene.
Bompengestriden ser ut til å bli kostbar for regjeringen, også i kroner og øre. For å tilfredsstille både Frp og Venstre må Erna Solberg etter all sannsynlighet punge ut.
Skissen Frp-«grasrota» godtok på søndag vil koste 21 milliarder fordelt på de neste ti årene, eller to milliarder i året om det smøres jevnt utover perioden. Halvparten skal gå til bypakkene, en femdel til kollektivt generelt, og en tredel til bomkutt i distriktene, ifølge lekkasjene.
Høyres Jan Tore Sanner sa på radioprogrammet Politisk Kvarter i mandag morgen at forhandlingene trolig vil vare et godt stykke ut i planleggingen av neste års statsbudsjett, som starter nå. Det blir med andre ord kutt et sted, men hvor vet vi foreløpig ikke.
«Ja», frykter Venstre. Det er derfor de ikke vil si ja til skissen. Halvparten av de friske pengene til bypakkene, fem milliarder, skal brukes til å kutte bompengesatsene. Lavere bompengesatser vil føre til mer kjøring, frykter Venstre. MDG advarer også, og har kastet seg på de rødgrønnes pro bompenger-strofe «kø, kork og kaos».
Fagfolk i Transportøkonomisk institutt (TØI) er langt fra så sikre på det: TØI har tatt rennafart og hoppet rett inn i det politiske vepsebolet med fjernkalkulering på hva dette betyr for bybilister i praksis, og konkluderer med at det er «lite». Faktisk mindre enn økningen fra i fjor til i år (landssnitt), sier assisterende direktør i Transportøkonomisk institutt (TØI), Kjell Werner Johansen, til .
TØIs regnestykke forutsetter at minst 1,2 milliarder kroner går til å redusere bompenger hvert år, og at dette fordeles flatt over hele landet, mens Frps - eller var det Høyres? - skisse er litt annerledes: Den legger en halv milliard til bomkutt kun for bomringer rundt byer, mens de resterende 700 millionene går til lettelser i bomfinansierte veier landet rundt. Pakken vil derfor trolig slå veldig forskjellig ut for folk, avhengig av hvor i landet de bor.
For en familie som betaler en tusenlapp i måneden i bom, så er det 100-150 kroner mindre hver måned, altså 10-15 prosent ned. Det kan føre til en trafikkøkning på rundt 1-2 prosent, ifølge TØI (). Også her vil det være regionale forskjeller.
Frp synes lite om denne nedsablingen av Frps angivelige bompengeseier. Samferdselsminister Jon Georg Dale har rykket ut og omtalt den som «synsing» presentert som forskning av NRK. TØI sitter tross alt ikke med den berømmelige skissen, som Dale altså ikke vil vise frem.
Det ryktes også at KrFs tretimers «hente og bringe-amnesti» på ettermiddager er med i skissa. Hvordan den vil påvirke trafikken har TØI ikke kommentert.
Så klok er vi foreløpig på bil i byen-spørsmålet.
Trafikkforsker Johansen har - trolig til ytterligere Frp-forargelse - tatt seg friheten til å nevne andre tiltak byene kan gjøre lokalt, skisse eller ikke skisse. Disse vil være effektive for å sikre nullvekstmålet: Å fjerne parkeringsplasser samt å skru opp parkeringsavgiftene i sentrum.
Bilister flests forening, NAF, spurte i sommer folk hva de ønsker politikerne skal bruke kreftene på i samferdselspolitikken.:
6 av 10 mener kollektivtrafikk bør prioriteres høyest. Selv på bygda er det pri 1, 55 prosent setter dette tiltaket på topp. Det er kanskje ikke så rart: En av fire i distriktene anslår i samme undersøkelse at hverdagsreisen ville tatt en time mer dersom de kun skulle brukt kollektivtransport.
1 av 3 setter satsing på jernbane eller sykling på topp i NAFs undersøkelse.
Så hva skjer med kollektivt? «Lite» (igjen), ifølge transportekspertisen i TØI. Regjeringen har etter skissen å dømme brukt mer tid på opprørsgruppene mot bompenger enn representative meningsmålinger.
Helgens omdiskuterte skisse legger opp til en halv milliard mer til kollektivtiltak i bypakkene. Til sammenlikning var potten i årets samferdselsbudsjett over 73 milliarder kroner. Hvis bominntektene i bypakkene går ned, blir det mindre penger til å investere i buss, sykkel og bane.
Heller ikke kollektivbruken vil øke med disse midlene, ifølge TØI.
Halvparten av NAFs respondenter setter vedlikehold av eksisterende veier på toppen av samferdsel-ønskelista. Kun 27 prosent svarer at de ønsker politikerne skal prioritere utbygging av nye veier.
Ut fra lekkasjene som har kommet i helga, er det liten grunn til å tro at verken vedlikehold eller ny vei blir berørt av kriseforliket.
Frp påstår imidlertid å ha fått gjennomslag for at kommunene må stille med 20 prosent egenandel i nye bypakker. Disse kan derfor bli slankere enn før. Om det er bilistenes eller syklistenes veier som må lide for det, er ut fra helgens lekkasjer å dømme opptil kommunene å avgjøre. om skroting av «ekstravagante sykkelveier» og «arkitekttegnede busskur» er i alle fall ikke gjentatt de siste dagene.
Hvis trafikken øker med 1-2 prosent, slik TØI anslår, vil nødvendigvis utslippene fra trafikken også øke. Det er neppe kun elbilistene som setter seg oftere bak rattet med lavere bompengeregning.
OPPSUMMERT:
Regjeringen vil etter alt å dømme bruke milliarder av kroner på en redningspakke med tiltak som transportekspertene sier nuller ut hverandre - i alle fall om målet er nullvekst i biltrafikken.
Samtidig, på Island: Verdens første gikk av stabelen søndag. Stedet ble utstyrt med en plakett med følgende tekst, tiltenkt fremtidige generasjoner:
«I de neste 200 årene ventes alle våre isbreer å følge samme vei. Denne plaketten er for å erkjenne at vi vet hva som er i ferd med å skje, og hva som må gjøres. Bare du vil vite om vi gjorde det».
