Loading
Arbeiderpartiet er det store vippepartiet i Stortinget i saken om Norge skal ta EUs tredje oppdatering av energireglene inn i EØS-avtalen. Saken er Aps heteste potet når partiets landsstyre samles tirsdag.
Over hundre Ap-ordførere har skrevet under på et nei-opprop, og flere fylkeslag har lagt inn en rekke krav og forbehold i sine vedtak. Mandag ble det klart at LO sier nei. Ap-leder Jonas Gahr Støre er for, og gikk nylig ut og advarte grasrota om konsekvensene av å si nei.
Støre mener et nei til energipakken er det samme som å trekke Norge ut av energisamarbeidet med EU, og advarer om at det kan ramme norsk industri- og gasseksport hvis EU finner ut at det vil svare med samme mynt. Samtidig har landets fremste vannkraft-byråkrat, sjefen for Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) Per Sanderud, gått ut i Klassekampen (2. mars) og sagt at denne saken i bunn og grunn handler om hvorvidt Norge (i praksis NVEs tilsynsorgan RME) skal få lov til å sitte ved bordet i EU og formidle sitt syn på hva som er god energipolitikk, og at vi ellers må forholde oss til EUs regler uansett om vi sier ja eller nei.
Jusprofessor Halvard Haukeland Fredriksen ved Universitetet i Bergen er ekspert på EU- og EØS-rett. Han har blant annet engasjert seg i spørsmålet om den tredje oppdateringen av reglene for energihandel med EU bør behandles etter grunnlovens paragraf 115. Den slår inn om Norge avgir suverenitet til en fremmed makt (EU). Hvis Stortinget tar den tredje lovpakken i EØS-avtalen vil EUs energitilsyn Acer bestemme over våre egne tilsynsmyndigheter for energi.
— Hvis Stortinget sier nei, hva skjer da? Må vi likevel forholde oss til hva Acer bestemmer gjennom EØS?
— Ja, så lenge vi ønsker å selge elektrisk kraft til EU-markedet, slik vi gjør allerede. Men da først og fremst til de mer tekniske sidene ved Acers virksomhet, som tekniske regler for overføring av strøm gjennom kablene, ikke Acers mer overordnede arbeid med å utvikle EUs indre energimarked, som vil kunne inkludere spørsmål knyttet til fremtidig bygging av kabler.
— Går det an å si nei til medlemskap i Acer, men ta inn resten av energireglene i EØS-avtalen?
— Nei, det er ikke mulig å si nei «bare» til Acer, og ja til resten av energipakken. Acer er så sentral i dette at det ikke går.
— Hvordan vil det påvirke de andre EFTA-landene som er med i EØS-avtalen, om Norge sier nei?
— Hvis Norge sier nei, så må alle si nei. Da rammer det Island og Lichtenstein også. Men jeg er usikker på om spørsmålet er så viktig for Island og Liechtenstein. Island eksporterer av naturlige årsaker ikke elektrisitet til EU og Liechtenstein har vel ikke noen kraftproduksjon å snakke om.
Motstanden bygger i stor grad på mistanke om at strømprisene vil øke for norske strømkunder, og viktigere: For norsk kraftkrevende industri, som har billig strøm som fremste konkurransefortrinn. Hvorvidt presset vil øke på å bygge ut eksportkapasiteten for strøm som medlem i EUs energiunion, og dermed «importere» europeiske strømpriser, er et spørsmål det strides om.
— Vil Norge være helt fri til å bestemme hvor mye strøm som selges når til utlandet hvis vi blir med?
— Det er et interessant spørsmål. Dersom eksport av norsk kraft skulle føre til økte strømpriser i Norge, kan man tenke seg en situasjon hvor norske politikere ønsker å få ned strømprisen i Norge ved å strupe eksporten. Det kan man i utgangspunktet ikke gjøre, det vil være i strid med EØS-reglene. Man kan ikke nekte å selge med utgangspunkt i at man vil gi billigere strømpriser til egne innbyggere.
— Nei-siden er redd for å si ja til en energipakke hvor flere regelendringer behandles i EU nå («vinterpakken»), som man ikke vet utfallet av. Vil disse implementeres automatisk i energipakken etter hvert, eller vil Norge kunne ta stilling til «vinterpakken», akkurat som i denne runden?
— Norge kan bruke vetoretten når som helst, så rettslig sett kan Stortinget si nei til alle fremtidige endringer. Men nei-siden er redd for at det blir vanskelig å si nei jo mer integrert man blir. Det er et poeng rent politisk, men ikke juridisk. Debatten handler om frykt for at Acer skal få mer makt i fremtiden enn byrået har nå.
— Arbeiderpartiet satte krav til at staten må kunne sørge for «energitrygghet», også for industrien. Hvis strømprisene stiger med energipakken, vil staten kunne bestemme prisfordeler for industrien?
— Nei, det må regnes som statsstøtte og det er i utgangspunktet forbudt. Det er ikke mulig å lage et helt eget, subsidiert strømregime for smelteverkene. Lave strømpriser kan bare sikres gjennom et «innelåst» kraftoverskudd i Norge, noe som nettopp er situasjonen per i dag.
— «I utgangspunktet»?
— Det finnes unntak, blant annet for når statsstøtte likevel er lovlig. Dersom reglene var uten unntak, ville det ikke være behov for så mange jurister.
