Loading
Nyhetene om at Saudi-Arabias unge, visjonære kronprins Mohammad bin Salman (MbS) løsner på regimets stramme grep om innbyggerne, spesielt for kvinnene i landet, preget verdens medier for et halvt år siden. Nå har pipa fått en annen låt: Kvinneaktivister arresteres og siktes for terrorvirksomhet.
Hva skjer?
Det er ingen som bestrider at disse lettelsene faktisk skjer. Det er imidlertid ikke det eneste som gikk for seg i landet:
Samtidig gjennomførte MbS massearrestasjoner av en rekke konkurrerende prinser og maktmennesker i næringslivet med korrupsjonssiktelser som begrunnelse.
Noe var definitivt i gjære, og flere eksperter peker på at den 32 år unge kronprisen fester grepet om makten ved hjelp av en metode ikke ulik den . Likevel, gladnyhetene om liberalisering og styrkede rettigheter for kvinner var fortellingen som gjorde sterkest inntrykk i Vesten.
Innen 2030 skal kronprinsen sørge for at Saudi-Arabia har frigjort seg fra både oljeavhengigheten og den ultrakonservative tolkningen av islam (). Hvis du trodde Norge har en monstrøs eldrebølge på vei mot velferdsstaten og en kinkig situasjon med spørsmålet «hva skal vi gjøre etter olja?», så skulle du sett utsiktene for saudiene. Den er så truende at kvinnene får slippe til på samfunnsarenaen for å redde økonomien når olja tar slutt! Slik analyseres i alle fall reformen av vestlige eksperter. Norske samfunnsøkonomers formaninger om at alle må forberede seg på å stå lengre i arbeid blekner i forhold.
Uansett motivasjon: En frigjøringsrevolusjon var i gang.
Den fortsatte med at rundt 14 000 saudikvinner signerte en underskriftskampanje mot den såkalte vergeloven under emneknaggene #IAmMyOwnGuardian og #StopEnslavingSaudiWomen i 2016. Loven gjør at kvinner er umyndige som barn hele livet. En verge bestemmer om de får pass, om de får slippe ut av fengsel, av krisesenter, om de kommer seg ut av huset, om de får skilsmisse, alt. Vergen er gjerne ektemannen, en bror, faren eller til og med kvinnens sønn. «Vokter» er kanskje et mer treffende ord enn «verge».
Aktivismen på sosiale medier som Twitter ser slik ut:
Så kom meldingene om kvinnesaksaktivister som ble arrestert og siktet etter terrorlovgivning 15. mai. Sju kvinner, hovedsakelig kjente og respekterte kvinnesaksforkjempere i grasrota, deriblant universitetsansatte professorer, ble sammen med fire menn arrestert etter tur i løpet av få dager. Tre kvinner er foreløpig frigitt fra arresten: Dr. Aisha al-Mana (gründer og Saudi-Arabias første sykehusdirektør) ble løslatt 23. mai, Dr. Hessa al-Shaikh og fotograf Madeha Al-Ajroush (se på SVT, ca 8 minutter) den 24. mai, Wala Alshubbar den 27. mai.
Flere av kvinnene er kjent for å ha kjempet for kvinners rettigheter til å kjøre bil, men ble altså arrestert en drøy måned før reguleringen som tillater kvinner å kjøre trer i kraft. Tre kvinner sitter fortsatt fengslet, uten kommunikasjon med omverdenen, verken familie eller andre:
De fire mennene som ble arrestert for å ha støttet kvinnenes kamp er Ibrahim Fahad Al-Nafjan,
Ibrahim al-Modeimigh, Mohammed al-Rabiah og Abdulaziz al-Meshaal.
Loven definerer kritikk av kronprinsen eller kongen som en terrorhandling, deriblant demonstrasjoner. Det kan føre til fengsel fra fem til ti år. Det er ikke snakk om en gammel lov fra 30-tallet. Den såkalte «antiterrorloven» . Kvinnene er siktet for å støtte utenlandske grupperinger (circles), rekruttere myndighetspersoner i nøkkelstillinger, samt å finansiere utenlandske grupperinger med den hensikt å destabilisere kongedømmet.
— Saudi-Arabia har alltid hatt et totalitært regime som har undertrykket befolkningen, men det har aldri vært så vanskelig som nå. Nå kan ingen si noe uten frykt for å bli arrestert, uttalte Yahya Assiri, en saudisk menneskerettighetsforkjemper i eksil, i .
Flere mener arrestasjonene handler om at regimet vil markere at alt som måtte komme av reformer må ansees som gaver fra regimet til befolkningen. Det ventes takknemlighet i retur, og kvinnene må bare ikke tro de kan kreve hele hånden bare fordi de har fått en lillefinger. Flere grupperinger og enkeltkvinner protesterer høylytt offentlig, blant annet på Twitter, selv om bare det å vise solidaritet med kvinnene kan føre til arrestasjon. Andre hevder myndighetenes reaksjon virker:
– En uhyggelig stillhet har lagt seg over det en gang så frittalende feministmiljøet i Saudi-Arabia, skriver Iyad El-Baghdadi, politisk flyktning og norsk samfunnsdebattant fra emiratene hos Aftenposten.
Motemagasinet Vogue satte en selvstendig saudisk kvinne i en rosa kabriolet ute i ørkenen på forsiden av månedens juni-magasin, og fikk så hatten passet av kritikerne, som mener magasinet har slukt det de mener er regimets PR-kampanje med søkke og snøre. Selv om kvinneaktivistene ser på spesielt kjøretillatelsen som en viktig seier for en årelang kamp har innsigelsene på restriksjonslettelsene også kommet: Hva hjelper det å ha lov til å søke om førerkort, når vergen din likevel kan nekte deg å gå ut døra? Er det frigjøring å slippe å blir arrestert for at sløret ikke sitter helt som det skal?
Business-eliten i World Economic Forum rangerer Saudi-Arabia som verdens sjuende verste land å leve i for kvinner. Minst 48 personer er henrettet i Saudi-Arabia så langt i år, og den vanligste metoden er fortsatt halshugging på offentlig sted. EU-kommisjonen offentliggjorde sterk kritikk av kronprinsen og det saudiske regimet 31. mai:
— Den saudiske kronprinsen Mohammad bin Salman Al Saud har gitt retorisk støtte til kvinners rettighetsreformer, spesielt under sin tur i Europa og USA, men slike reformer har hittil vært begrensede, og det mannlige vergesystemet, den mest alvorlige hindringen for kvinners rettigheter, forblir stort sett intakt. Dessuten
har han holdt hånden en omfattende arrestasjon av fremtredende aktivister, advokater og menneskerettighetssforsvarere, som har blitt intensivert siden han begynte å konsolidere kontrollen over landets sikkerhetsinstitusjoner, .
Så hva handler det om da, hvis det ikke handler om en plutselig solidaritet med kvinner?
The economy, stupid - sier noen:
Reformene i Saudi-Arabia er slik sett ingen oppmykning i det totalitære regimet. Men kvinnene har like fullt fått flere rettigheter enn de hadde.
