Loading
— HVA?!
En romkvinne har akkurat fått høre at magasinet «Folk er Folk», som hun og flere av venninnene hennes bruker å selge til forbipasserende på gata i Oslo, har invitert Folkebevegelsen Mot Innvandring (FMI), Stopp Islamiseringen av Norge (SIAN) og partiet Alliansen inn i spaltene, organisasjoner som over tid har kommet med en lang rekke rasistiske eller islamfiendtlige uttalelser i offentligheten. I tillegg ble organisasjonen Normal Norge, som jobber for legalisering av cannabis, invitert. Alliansen, Normal Norge og FMI takket ja.
Kvinnen ser måpende på venninnene sine. De snakker med hverandre. Dette er nytt for kvinnene som har samlet seg for å snakke med Filter Nyheter på trappene foran Østbanehallen.
Filter Nyheter har snakket med til sammen åtte rumenere som selger magasiner eller tigger på gata i Oslo. De vil være anonyme av frykt for at de vil bli nektet å selge magasiner i framtida, eller at folk vil kontakte dem med negative reaksjoner om de står frem med navn og bilde. Enkelte kan en del engelsk, og oversetter for de andre. De reagerer på nyheten.
— Jeg føler meg lurt. Magasinet er innpakket i plast, vi kan ikke åpne det for å sjekke innholdet før vi selger det, sier en ung romkvinne.
Teksten er uansett på norsk, noe som gjør det vanskelig all den tid de færreste leser språket.
Det er fire og et halvt år siden «Folk er Folk» fylte forsiden på sin 22. utgave med et portrett av «Sofia Z-4515» som overlevde Auschwitz, med en tegneseriebok om «rumeneren som overlevde Holocaust». Om lag en halv million romfolk ble drept i de tyske utryddelsesleirene, ifølge Holocaustsenteret.
Folk er Folk ble opprettet i 2012, etter eget utsagn for å gi et alternativ til tigging for rumenerne i Oslo. Initiativet ble kritisert som et påfunn for å gi rumenere «arbeid» med mål om å utløse trygderettigheter, men har fortsatt utgivelser i sju år.
I denne månedens utgave har magasinet gitt spalteplass til Alliansen-leder Hans Lysglimt Johansen, som har kalt Holocaust en «besvergelse» (se over) og har kommet med antisemittiske uttalelser.
Redaktør Bjønnulv Evenrud, som ifølge romkvinnene i praksis er en enmannsredaksjon, begrunner det med bladets redaksjonelle linje om å slå et slag for ytringsfrihet: «Ikke fordi vi er enige i hva organisasjonene står for, men fordi vi tar stilling mot de stadig mer hyppige og omfattende sensurtiltakene i samfunnet vårt», skriver han.
Bakgrunnen er at de nevnte organisasjonene, enkelte etter mye om og men, ble nektet å holde appell på den politiske «festivalen» Arendalsuka (les om bråket ). I likhet med den islamfiendtlige organisasjonen SIAN ble Alliansen til slutt nektet, på grunn av «verbale angrep på jøder og muslimer» som politikkfestivalens sekretariat mener «vanskelig kan karakteriseres som annet enn rasisme».
Evenrud annonserte tildelingen av spalteplass på et arrangement i regi av nettstedet Resetts organisasjon «Ytringsfrihetsforbundet» tidligere i sommer, og begrunnet det da med at han mener det er veldig viktig å ha en prinsipiell holdning til ytringsfrihet, en som tillater alt unntatt trusler, fordi han mener det kun er en så vid tolkning av ytringsfrihet som blant annet sikrer romfolks rett til å tigge i gatene.
Evenrud annonserte også at han ville trykke en annonse for magasinet på Resett som en protestmarkering mot annonsør-kampanjen mot nettstedet tidligere i år.
«Løp og kjøp bladet Folk er Folk, stor takk til redaktør Bjønnulv Evenrud som sier sannheten. Honør til alle helter som nå kjemper for sannheten! Vi ærer deg!» skriver partiet Alliansen i en delingstekst til et videoklipp hvor Hans Lysglimt Johansen forteller om kampen om å «knuse løgner (…) Bjønnulv sier det som det er, at det er en historiefortelling om andre verdenskrig som er et falsum». Han sikter til magasinets lederartikkel, hvor redaktøren blant annet vil «minne om» at dødstallene for Auschwitz «i det stille er blitt kraftig nedjustert».
I en fotnote refererer redaktør Evenrud til Robert Faurisson, en britisk-fransk akademiker kjent for holocaust-revisjonisme.
I spalten hos Folk er Folk fokuserte Alliansen og Johansen på utestengelsen fra Arendalsuka og en uttalelse fra NRKs etikkredaktør Per Arne Kalbakk om at Johansen har «spilt seg ut».
Forfatter John Færseth, som blant annet har skrevet bøker om konspirasjonsteorier, reagerte på publiseringen i en post på Facebook, som ble plukket opp av Vårt Land og republisert av NTB. Færseth skrev senere et innlegg i hvor han sammenliknet det å sende romfolk ut for å selge slike tekster med fenomenet «bumfights», hvor uteliggere betales for å slåss og videoopptaket legges ut på nett som underholdning.
«Ofrene i Auschwitz – den samme leiren der dødstallene ifølge Evenrud og Folk er folk har blitt «kraftig nedjustert» – inkluderte mellom 250 000 og 500 000 romfolk. Blant dem var kanskje slektninger av dem som akkurat nå går rundt i Oslo og andre byer og selger et blad som trekker i tvil det samme massedrapet», skriver Færseth.
Tekstene, og valget om å gi spalteplass og 3000 tegn hver til disse organisasjonene har vakt reaksjoner, deriblant fra leder av Holocaustsenteret, Guri Hjeltnes.
— Dette er konspirativt og bygger på tankegods som er forfalskninger. Faurisson er tilbakevist for lengst, sier hun til NTB.
FMI fokuserte i sin spalte på FNs migrasjonspakt. Normal Norge fokuserte på utestengelsen fra Arendalsuka og sitt standpunkt på cannabis. Foreningen har i etterkant av utgivelsen reagert på at de ble invitert til å publisere sin tekst sammen med Alliansen og FMI, og hevder de på forhånd ikke visste at disse også ble invitert.
Selgerne forteller at siste ukes «Folk er Folk» har vært en snakkis blant rumenerne også, men av andre grunner: Utgaven har for første gang et vippsnummer på forsiden, der kjøpere blir oppfordret til å betale for bladet «etter avtale med selger», og oppgi selgers ID-nummer. Den nye ordningen er ukjent og ikke forklart for noen av selgerne Filter Nyheter har snakket med.
Det koster selgerne 25 kroner å kjøpe et blad. De forteller at de kjøper det om morgenen av en person ved Nasjonalteateret. Bladet selges for 100 kroner, og selgerne beholder pengene.
— Jeg kjøpte noen blader da det kom ut. Nå ville alle kundene kun betale med Vipps, ikke kontant. Men jeg har ikke Vipps! Jeg aner ikke hvem som mottar pengene. Jeg ville ikke fått noe, jeg ville gått i minus. Det er noe galt med dette magasinet. Så jeg solgte ingen blader, jeg er ikke så dum, forteller en kvinne vi møter ved Stortinget.
Nå er det fire dager siden hun har sett utgaven på gata. Heller ikke kvinnene på Jernbanetorget har sett snurten av magasinet.
— Hva er dette?
Filter Nyheter har kontaktet Evenrud for intervju, men har ikke fått svar.
Venninneparet ved Stortinget forteller at bladet de siste par årene har falt kraftig i kvalitet. Det som før var et tykt magasin, fylt med reportasjer og intervjuer fra Romania og av og om romfolk, er nå en tynn lefse som kommer ut mer uregelmessig enn før.
I juni i fjor begjærte byfogden «Folk er folk arbeid» , noe Evenrud benektet i mediene. Siden da er ni utgaver gitt ut. Redaktøren uttalte i fjorsommer til at organisasjonen da hadde vært drevet på frivillig basis siden 2017.
Romkvinnene ønsker seg magasinet slik det var før.
— Det er ikke bra. Jeg håper de slutter å publisere dårlige ting. Jeg ønsker at de skal skrive saker som forklarer kjøperne hvorfor jeg selger magasinet, hvorfor jeg trenger pengene. Hvis folk kan lese artikler som forklarer min situasjon, kanskje de kommer tilbake og kjøper bladet igjen en annen gang, sier den ene kvinnen.
— Vi håper de vil gå tilbake til å skrive ting som er sant, legger venninnen til.
I dag har hun ikke blad å selge, bare en kopp å tigge penger i. Venninnen har to blader fra en annen utgiver.
I tillegg til tekstene fra Alliansen, Normal Norge og FMI, publiserte magasinet en reportasje om «to generasjoner sigøynerhekser» som «deler sine hemmeligheter», en rekke artikler og notiser om den politiske utviklingen for romfolks rettigheter i ulike land, samt en tekst fra tidligere trim-dronning Kari Jaquesson om at hun mistet kunder etter beskyldninger om transfobiske holdninger.
Romkvinnene Filter Nyheter snakker med er først og fremst opptatt av muligheten til selge et blad som noen vil betale for.
— Vi ønsker egentlig å selge magasinet. Når de publiserer usanne ting som gjør folk forbannet, så får vi kanskje ikke solgt noen flere blader.
