Loading
Ærede rett,
Da jeg var 19 år gammel ble jeg satt på listen over terrorister og ekstremister for innleggene som ble lest opp tidligere i rettssaken. I tillegg til personer som er straffeforfulgt for sine politiske synspunkter, inkluderer denne listen organisasjoner som IS og Taliban. Sistnevnte ble riktignok nylig fjernet fra listen, mens en Jegor A. fra Rostov til og med fikk en bot for å kritisere denne faktiske terrororganisasjonen, som i årevis har terrorisert kvinner og de som er uenige med regimet.
Vi pleide å le når vi snakket om at Russlands partnere kom til å bli Nord-Korea, Iran og Afhganistan. I dag er det ikke lenger morsomt.
På et ungdomsforum på Utøya – der terroristen Anders Behring Breivik for 15 år siden skjøt og drepte 69 mennesker, de fleste tenåringer – møtte jeg 29 år gamle Aisha. Hun har fått to terrorsiktelser mot seg fordi hun startet sitt eget band og sang sanger. Hun flyktet fra landet. Aisha og jeg brukte mye tid på å snakke om hvor mye vi ønsker å dra hjem igjen: Hun fordi hun ikke kan forestille seg livet uten sitt hjem – jeg fordi jeg vil besøke graven til min kjære bestemor og bestefar, som jeg ikke kunne gå i begravelsen til på grunn av politisk forfølgelse. Og fordi min bror Arsenij vokser opp i Russland uten meg – han har begynt å glemme hvordan jeg ser ut. Jeg vet ikke når eller hvordan jeg vil få muligheten til å møte ham igjen.
Når vi først snakker om terroristen Breivik: for ikke lenge siden dukket han opp i et annet rettsmøte med bokstaven Z barbert på hodet. Det er én god grunn til å reflektere over hvilke folk som i dag støtter russisk militarisme.
Ærede rett, tilbake til omstendighetene for straffesaken. Jeg skal forklare min posisjon. Da aktor leste opp bevisene i saken, viste han til en post på Instagram-kontoen min der en ung mann står foran ordene «Nei til krig», med en følgetekst fra meg: «Den som har rett er den som forsvarer sitt hjem». Generelt er det nøyaktig dette som er mitt ståsted. Jeg er motstander av krigen Russland har satt i gang. Jeg står for at russiske soldater må ut av ukrainsk territorium. Hvis februar 2022 ikke hadde skjedd, ville det ikke vært noen eksplosjon på Krym-broen, og ingen universitetsstudenter på et «folkemøte» til støtte for annekteringen av ukrainsk land. Jeg vet at hvis februar ikke hadde skjedd, kunne vi levd livene våre mer eller mindre som normalt. I dette henseende, vil jeg slå fast at jeg ikke angrer og ikke erkjenner skyld. Hvis jeg var 19 om igjen, ville jeg ha gjort og skrevet det samme – bare uten grammatikalske feil. Men jeg er allerede 23.
Ærede dommer, siden det er relevant for straffesaken, vil jeg gjerne fortelle deg en historie om byen Kirkenes, der jeg bor i dag. Nordflåtens militærdomstol ligger forøvrig 154 kilometer fra boligen min, og bare 15 kilometer står mellom meg og grensen til Den russiske føderasjon – og mellom meg og mange års fengsel og lidelse for mine kjære. Mange som meg bor her – «utenlandske agenter», «ekstremister og terrorister», «forrædere mot moderlandet», som Maria Zakharova sier. (Putins talsperson ved det russiske utenriksdepartementet, red. anm.) Men blant oss er det også borgere som støtter det russiske regimet og ytrer sine synspunkter, uten noen risiko.
I fjor, ved monumentet over sovjetiske soldater i Kirkenes, møtte jeg Sergej, bærende på et Wagnergruppen-flagg, som sendte sine lykkeønskninger til russiske soldater i Ukraina. Sergej har det bra, noe som ikke kan sies om Wagners grunnlegger. Sergej ble ikke avhørt, ingen straffesak ble startet mot ham, og han ble ikke deportert. Representantene for den russisk-ortodokse kirken i Kirkenes, som gjentatte ganger har snakket om sitt ønske om å bringe «den russiske verden» nærmere Kirkenes, går det også bra med. Andre tilhengere av «russisk verden» har det også fint. Fordi det er hvordan en rettsstat fungerer – en form for stat Russland også hevder å være. (Russkij mir - «russisk verden» - er tankegods om en distinkt russisk sivilisasjon som er brukt av Putin-regimet til å rettferdiggjøre invasjonen av Ukraina og annen imperalisme, red. anm.)
Ærede dommer, dessverre var ikke studenten Rafael Mamedov like heldig som meg. Nordflåtens militærdomstol dømte ham til 15 års fengsel for å ha stått bak et nettsted med memer. Det er hvor vilkårlig menneskers frihet blir behandlet i dag.
Ærede rett, i motsetning til Rafel, bryr jeg meg ikke om hvilken straff jeg blir ilagt – om det er en bot, fem år fengsel eller tjue år. Henrettelse for den saks skyld, in absentia. Den dagen dommen faller, skal jeg og min 10 år gamle søster være i et naboland, spise is og dra til en fornøyelsespark sammen med våre ukrainske venner.
Disse vennene kom til Norge fra den ukrainske byen Bakhmut, eller, på nytale, Artemovsk. Deres tidligere hjem, som byen selv, eksisterer ikke lenger, den ble ødelagt av Russlands hær. Men det er bra at de stedene fortsatt har oss.
