

Med 44 prosent oppslutning ble søndagens valg i delstaten Sachsen-Anhalt historisk for det høyreradikale, innvandringsfiendtlige partiet Alternativ for Tyskland (AfD). Partiet mer enn doblet oppslutningen fra valget i 2021, og fikk høyest oppslutning i de fleste velgergrupper.
AfD i delstaten vil blant annet lære tyske barn mindre om andre verdenskrig og mer om patriotisme, og kan bli et utstillingsvindu for partiets politikk i resten av landet. Forskeren Gideon Botsch mener Norge bør være bekymret for det pro-russiske partiets suksess.
Størst tilbakegang i søndagens valg fikk Det kristendemokratiske sentrum-høyre-partiet CDU, som ble mer enn halvert siden siste lokalvalg i 2021 og faller fra 37 til 17 prosent:

Partiets to samarbeidspartnere i den nåværende delstatsregjeringen i Sachsen-Anhalt trekker i forskjellige retninger. Sosialdemokratene i det tradisjonelle styringspartiet SPD vokser med et knapt prosentpoeng, mens det liberale sentrum-høyre-partiet FDP mister to tredjedeler av stemmene.
FDP havner under sperregrensa på fem prosent, og mister dermed alle representanter i delstatsdepartementet.
Det venstreorienterte, men nasjonalkonservative, partiet Forbundet Sahra Wagenknecht (BSW), karrer seg derimot over sperregrensa på fem prosent og ser ut til å kunne havne i en vippeposisjon.

I Sachsen-Anhalt, i tysk sammenheng en liten delstat med bare to millioner innbyggere, gjorde AfD det aller best utenfor de større byene. Men selv i Halle, delstatens nest største by, fikk de flest stemmer i tre av fire valgkretser. Den fjerde vant miljøpartiet De Grønne (Die Grünen), som eneste valgkrets i hele delstaten.
Hele 77,8 prosent brukte stemmeretten sin i valget, mot en valgdeltakelse på «bare» 60,3 prosent i 2021.
Spørsmålet om man er for eller mot AfD kan ha mobilisert mange. Hele tre av fire SPD-velgerne og drøye to tredjedeler av De Grønnes velgere oppga i valgmålingen at de primært stemte for å forhindre AfD i å vinne.
Størst drahjelp i delstatsvalget fikk AfD fra tidligere hjemmesittere. Men også de andre partiene blødde velgere til valgets seierherre:

Over 170 000 som ikke deltok i forrige delstatsvalg tok i år turen til valgurnene for å stemme på det høyreradikale partiet. Disse står for over halvparten av AfDs 290 000 «nye» stemmer.
CDU – partiet til rikskansler Friedrich Merz – mistet rundt 83 000 velgere til AfD. Til og med det sosialistiske partiet Die Linke, som skiller seg skarpt fra AfD på mange områder, mistet 12 000 stemmer til Ulrich Siegmunds parti.
Unntaket i statistikken er det nyetablerte og venstreradikale BSW som AfD mistet rundt 5000 velgere til.
I valgdagsmålingene er velgerne delt inn i to grupper, en med «god» og en med «dårlig» økonomi. De ferske tallene viser at hele 65 prosent, eller to av tre av alle Sachsen-Anhalt med dårlig økonomi, stemte på AfD.
Selskapet bak valgdagsundersøkelsen, Infratest Dimap, opplyser til Filter Nyheter at det dreier seg om selvrapportering, altså at respondentene selv oppgir om de har god eller dårlig økonomi.

Partiet gjør det desidert best også blant dem som oppgir å ha god økonomi, og får 37 prosent av stemmene. Det nest mest populære partiet blant de selverklært økonomisk holdne, er CDU med 20 prosent.
Det har vært mye snakk om politisk polarisering mellom kjønnene, men i Sachsen-Anhalt er det tilsynelatende ingen avgrunn å snakke om. Totalt stemte 50 prosent av delstatens menn på AfD, mens 39 prosent av kvinnene gjorde det samme.
Sachsen-Anhalt er kjent som en delstat der mange unge har flyttet ut, og en relativt høy andel eldre er igjen. Selv om AfD gjorde rent bord i alle aldersgrupper, var - kanskje overraskende for noen - de over 70 minst ivrige på å stemme på partiet.

Best gjorde AfD det blant velgere mellom 35 og 59 år, også kjent som generasjon X og eldre millennials, med 52 prosent av stemmene. Dernest kommer den yngste velgergruppen, der drøye 40 prosent stemte på Ulrich Siegmunds parti.
Blant de over 70, boomers og «den stille generasjonen», om man vil, stemte «bare» 31 prosent på AfD.
AfDs rekordoppslutning var akkurat ikke høy nok til å oppnå parlamentarisk flertall for AfD. Hadde eksempelvis venstreradikale BSW ikke kommet over sperregrensa, hadde AfD fått rent flertall, alt annet likt. Med 39 av totalt 83 mandater i delstatsforsamlingen, er partiet avhengig av å finne en koalisjonspartner for å danne delstatsregjering.
Det kan bli vanskelig, ettersom ingen av de etablerte partiene vil samarbeide med AfD verken nasjonalt eller lokalt - et fenomen som kalles «brannmuren» mot AfD i tysk politikk.

Det eneste partiet som holder døra på gløtt for AfD, er den nasjonalkonservative, men venstreorienterte nykommeren BSW, som så vidt karret seg over sperregrensa i delstatsvalget. partiene er innvandringsfiendtlige, pro-russiske og vil kutte i den militære støtten til Ukraina. Men på lokalt nivå er de mer uenige, eksempelvis hva gjelder velferdsordninger.
Det kristen-demokratiske sentrum-høyre-partiet CDU har heller ikke nok kandidater til å danne flertall med liberale SPD, venstrepartiet Die Linke og De Grønne, så også her kan BSW potensielt inngå i en bred koallisjon.
En tidligere utgave av saken fastslo at Halle er delstaten Sachsen-Anhalts største by. Det riktige skal være at Halle er nest største by etter delstatshovedstaden Magdeburg. Feilen ble rettet tirsdag 8. september kl. 11.47.