Loading
Den norske høyreekstremisten Joachim Furholm (27) fra Bergen tilbrakte store deler av 2018 i Ukraina som soldat og propagandist tilknyttet den beryktede Azov-bataljonen. Der har han blant annet øvd med våpen som AK-47 og skarpskytterrifler, mens det er uklart om han har vært direkte involvert i trefninger med pro-russiske opprørere.
Samtidig blir Furholm – som selv kaller seg en revolusjonær, «radikal nasjonalist» – utpekt som sentral i forsøk på å rekruttere andre utenlandske høyreekstreme, blant annet fra USA, til krigføring i Ukraina.
I februar 2019 er 27-åringen tilbake i Norge, får Filter Nyheter opplyst.
Nå må norske myndigheter forholde seg til at Furholm har fått omfattende militær trening, et internasjonalt kontaktnett og hevntanker mot norske myndighetspersoner på toppen av mange år med svermeri for nynazisme.
I et intervju på engelsk med en britisk dokumentarist fra september 2018 – som hittil ikke har vært omtalt i Norge – snakker Furholm om hvordan han ser for seg noe som ligner ett eller flere terrorangrep på norsk jord.
Bakgrunnen var at han ville ha hevn mot myndighetene her hjemme, fordi han mistenkte at de hadde sørget for at han ble kastet ut av hans daværende militæravdeling i Ukraina og torturert. (Det er grunn til å være skeptisk til Furholms framstilling av de faktiske hendelsene).
– Jeg vil gjøre det som er nødvendig. Hvis vi teoretisk sier at jeg vil igangsette en terror- eller gerilja-kampanje mot myndighetene, så ville det ikke vært veldig smart å snakke om mine handlinger, intensjoner og planer i et intervju som de kan se. Så jeg tror det vil komme som en overraskelse. Vi finner det ut hvis jeg overlever, gjør vi ikke, sier nordmannen i intervjuet.
På spørsmål fra filmskaperen om ikke dette gjør Furholm til en terrorist, svarer han følgende:
– Jeg hadde ikke disse meningene før de rævkjørte meg. Jeg var forberedt på å forandre ting på den lovlige måten. Men de rævkjørte meg, jeg har ikke noe valg, de presset meg inn i et hjørne uten at jeg hadde gjort noe mot dem. De presset meg inn i et hjørne og ga meg ingen utvei. Hvilke muligheter har jeg? Å gi opp og havne i fengsel for noe jeg ikke har gjort? Hvis de vil ha et monster, så skal de få et jævla monster. Men bare de som bestemmer, de som er ansvarlige for disse uhyrlige handlingene.
Ifølge Filter Nyheters kilder har Furholm vært å anse som som nynazist siden han gikk på videregående skole, da han skal ha forsøkt å rekruttere andre ungdommer til organisasjonene Vigrid og Norgespatriotene. Etter alt å dømme har han vært i søkelyset til Politiets sikkerhetstjeneste i over ti år.
I 2009, som 18-åring, prøvde Furholm sammen med en eldre venn å sprenge en minibank på Fana i Bergen ved å fylle den med eksplosiv gass, men lunten fungerte ikke. Da innretningen ble funnet av politiet, måtte flere hundre mennesker evakueres. «På grunn av faren for at det var udetonert sprengstoff inne i minibanken, ble nærområdet avsperret og beboere og barnehage evakuert», heter det i dommen fra Bergen Tingrett, som Filter Nyheter har fått innsyn i.
I etterforskningen kom det fram at Furholm på Skype brukte brukernavnet «Fagerholm 1488» – der de fire sifrene er en kjent referanse til henholdsvis et 14 ord langt nynazist-slagord og «Heil Hitler» (bokstaven H er nummer åtte i alfabetet). Påtalemyndigheten mente at pengene fra minibank-sprengningen skulle brukes til «opprettelse av et kollektiv» for andre med høyreekstreme sympatier, mens de tiltalte selv hevdet pengene skulle gå til vanlig livsopphold.
Furholm ble også dømt for å ha båret en bajonettkniv med 20 centimeter langt knivblad da han ble pågrepet i forbindelse med et biltyveri.
Ifølge Furholm selv var PST i kontakt med ham etter 22. juli-angrepene i 2011 for å finne ut om han hadde noe med terroristen Anders Behring Breivik å gjøre, noe han ikke hadde. Så sent som i et intervju med den ukrainske nett-tv-kanalen Hromadske for fire måneder siden uttalte Furholm seg slik om massedrapsmannen:
– Jeg kjente aldri Breivik personlig. Men han gjorde alt for å realisere idéen sin - og det respekterer jeg ham for.
Ifølge det norske arbeidstakerregisteret har Furholm bare vært i det vanlige yrkeslivet noen måneder av gangen – som henholdsvis telefonselger, assistent ved en skolefritidsordning og telefonintervjuer for et meningsmålingsbyrå. Det er ikke registrert noen ansettelsesforhold på ham i verken 2017 eller 2018, men det er uklart om han kan ha fått støtte fra NAV mens han oppholdt seg i Ukraina som fremmedkriger.
Politiets sikkerhetstjeneste vil ikke kommentere de truende uttalelsene, Furholms aktivitet i Ukraina, eller si noe om hvor mange år han har vært i PSTs søkelys som høyreekstremist.
Informasjonssjef Martin Bernsen sier imidlertid følgende til Filter Nyheter på generelt grunnlag:
– Vår oppgave er å ta hånd om personer som har intensjon om å bruke vold og kapasitet til å gjøre det. I tilfeller der en person ikke nødvendigvis kan straffeforfølges, kan PST likevel følge opp vedkommende på ulike områder sammen med andre offentlige etater. Målet er da å få personer ut av et tankesett om voldelige virkemidler og å forhindre at de gjør noe straffbart.
At høyreekstremister fra Norge skaffer seg våpentrening og kamperfaring i en utenlandsk militær enhet er ikke nødvendigvis noe som er straffbart i Norge. PST mener likevel at slike personer som tar seg til Ukraina, risikerer mye selv om selve deltagelsen ikke blir straffeforfulgt.
– Mens vi har mange straffedommer knyttet til fremmedkrigere i IS, som var og er en terrororganisasjon, har vi ikke noen slike når det gjelder Ukraina. De aktuelle gruppene i Ukraina er ikke definert som terrororganisasjoner. Det betyr ikke at det er uproblematisk å tilslutte seg slike militante grupperinger, da det fort vil være høy risiko for å gjøre seg skyldig i alvorlige forbrytelser i krigsområdet, sier Bernsen til Filter Nyheter.
I Sverige bekreftet sikkerhetspolitiet Säpo i 2015, overfor avisa Västerbottens-Kuriren, å ha hatt kartleggingssamtaler med en rekke høyreekstremister etter at de har kommet hjem fra lignende opphold i Ukraina:
– Det vi er interessert i, er hvordan reisene påvirker personenes hensikter og evne til å begå politisk motiverte forbrytelser når de kommer hjem til Sverige, det er det som er sikkerhetspolitiets oppdrag.
Etter det Filter Nyheter erfarer, reiste Furholm til Ukraina tidlig i 2018. Han hadde da meldt seg til tjeneste i Azov-bataljonen for å kjempe mot russerne.
Den omstridte militæravdelingen med frivillige regnes som veltrent og godt organisert, spilte en viktig rolle i starten av Ukraina-krigen og har utkjempet flere betydningsfulle slag mot russiskstøttede styrker.
Organisasjonen har lenge drevet rekrutteringskampanjer på engelsk i sosiale medier, og har lyktes med å få spenningssøkende utlendinger helt uten koblinger til Ukraina-konflikten til å søke seg til den brokete bataljonen. Mange har trolig bakgrunn fra sine lands respektive militære styrker og/eller «karrierer» som leiesoldater i andre krigssoner.
Selv om den paramilitære avdelingen etterhvert ble offisielt innlemmet i Ukrainas militære styrker, har enheten hyppig rekruttert selverklærte nynazister og andre høyreekstreme.
Når journalister har fått komme på besøk, har flere av soldatene blitt sett med hakekors på hjelmene sine, tatoveringer med nazisymboler eller brukt annen estetikk forbundet med tyskerne under 2. verdenskrig. Azov-bataljonen var fra starten tuftet på blant andre rasistiske fotball-casuals og ultranasjonalister samlet av den ukrainske ekstremisten Andrij Biletskij, som i dag leder Nasjonalkorpset, den parlamentariske fløyen av organisasjonen.
Helt siden 2014 har det vært kjent at skandinaviske høyreekstreme har dratt til Ukraina. Azov-bataljonen har rekruttert stridende frivillige fra land som Sverige, Italia, Frankrike, Spania, Kroatia, Slovakia, Hellas, Hviterussland og USA. For drøyt fire år siden avdekket mediene i Sverige at en rekke svensker med bakgrunn fra nynazistiske Svenskarnas parti og Den nordiske motstandsbevegelsen var i Ukraina på ukrainsk side i konflikten, alle i Azov-bataljonen.
I september 2014 uttalte talspersonen Oleg Odnorozjenko til TV 2 at flere titalls norske nasjonalister angivelig hadde bistått Azov-bataljonen med «moralsk støtte, pengestøtte og materiell» men at ingen på dette tidspunktet var ansett som kvalifiserte nok som soldater.
– Vi har god kontakt med norske patrioter. De støtter oss og hjelper oss så godt de kan. Og kanskje vil noen også få mulighet til å delta som frivillige i Azov-bataljonen, sa Odnorozjenko den gang.
Den kjente, straffedømte svenske høyreekstremisten Mikael Skillt (som ikke lenger regner seg som nazist) hevdet senere i intervjuer at han som fremmedkriger i Ukraina hadde drept 20 soldater og at han hadde kjempet side om side med sju svensker og en nordmann.
I USA i fjor vedtok Kongressen et forbud mot at amerikansk bistand til Ukraina skal gå til «våpen, trening eller annen bistand til Azov-bataljoen» på grunn av koblingene til nynazister og andre rasistgrupper. I en tiltale mot tre amerikanske høyreekstremister i november 2018 framgår det også at FBI mener Azov-bataljonen, «kjent for sin knytning til nynazistisk ideologi og bruk av nazi-symboler», har drevet «trening og radikalisering av USA-baserte hvit makt-organisasjoner».
Ifølge i forrige uke, skal Furholm ha drevet aktiv rekruttering av nettopp slike amerikanske høyreekstremister.
Ifølge Bellingcat holdt Furholm i september 2018 en tale på et politisk folkemøte for Nasjonalkorpset, partiet som er tilknyttet Azov-bataljonen. Det er også denne parlamentariske fløyen som skal ha oppmuntret Furholm til å lokke amerikanske meningsfeller til Ukraina.
Furholm skal ha fått tilgang til en bolig nær Kiev der det var meningen at andre utenlandske rekrutter skulle ankomme, skriver Bellingcat.
I to intervjuer med en rasistisk podkast i USA, ga Furholm uttrykk for at krigen i Ukraina kunne brukes av amerikanske høyreradikale til å få kamperfaring og internasjonale kontakter som i sin tur kunne være nyttige når de kom tilbake til USA. «Det er som en petriskål for fascisme. Det er perfekte forhold», sa Furholm i fjor høst.
Samtidig er det høyst uklart hvilke oppgaver nordmannen egentlig har utført i de ukrainske militæravdelingene, om han har sett strid, og når han eventuelt kan ha gått over til å bli en ren propagandafigur for den utvidede Azov-bevegelsen.
Furholm er en sentral skikkelse i dokumentarfilmen «Robin Hood Complex Ukraine - Europe's forgotten war», som handler om hvordan frivillige har meldt seg til kamphandlinger i Ukraina og er laget av Emile Ghessen (som selv har bakgrunn fra det britiske militæret).
Da briten først møter Furholm i Ukraina, er sistnevnte nylig rekruttert som soldat, men uten at han framstår med noen militær erfaring. De møtes ved en militær treningsleir nord for hovedstaden Kiev, ifølge filmen. Furholm blir på dette tidspunktet presentert som «Jarl A.K.A. Viking».
På bilder fra Furholms åpne Instagram-profil, poserer han gjentatte ganger i militær uniform fra det som virker å være ulike deler av Ukraina. Det første bildet på profilen er fra juli i fjor, der Furholm har våpen og uniform.
Da den britiske filmskaperen møter Furholm igjen i september 2018, kommer nordmannen med påstanden om at han har blitt kastet ut av den ukrainske hæren. Furholm forteller at han på et tidspunkt ble dratt inn i en ukrainsk politibil og banket opp i ti timer av representanter for ukrainske myndigheter. Han mener selv at dette kan ha skjedd etter en ordre fra norske myndigheter fordi han er tidligere nynazist.
I intervjuet med filmskaperen, som delvis foregår i en forlatt fornøyelsespark i utkanten av Kiev, snakker han gjentatte ganger om hvordan han ønsker å ta hevn på norske myndigheter og bekrefter at han er villig til å bruke vold.
– Ja. Hvorfor er jeg her i Ukraina? Jeg er klar til å gjøre det som kreves for å få til en forandring, sier han.
Furholm forteller i dokumentaren at han kom til Ukraina for å hjelpe til i kampen mot russerne, men at målet hans har endret seg i løpet av de siste månedene. På tidspunktet for det siste intervjuet samler han ifølge seg selv militært personell i den nedlagte fornøyelsesparken, som nå kontrolleres av Nasjonalkorpset. Så fort situasjonen har stabilisert seg i Ukraina, vil han sammen med sine soldater gå videre til andre oppgaver, forteller Furholm.
– Forskjellen på en terrorist og myndighetene er at den ene har råd til jetfly, mens den andre ikke har det. De er egentlig like. Den eneste forskjellen på en frihetsforkjemper og en terrorist, er at mediene støtter den ene, men ikke den andre. Det undervises om Nelson Mandela i skolene som om han var en frihetsforkjemper, men han drepte mange på fryktelig vis og gikk etter sivile. Så, du vet, det handler bare om hvordan man definerer det, sier Furholm i filmen.
– Men du snakker om at du ønsker å sprenge myndighetsbygninger og angripe politi og soldater, mennesker som representerer den norske stat. Det er terrorisme. Du kan ikke dekke over det. Det er en terrorhandling, sier filmskaperen.
– Hvis det ikke er mulig å fjerne dem med fredlige midler, dersom de kjører verden i grøfta og forårsaker hundretusener eller millioner av dødsfall over hele verden, hele tiden, hver dag, som direkte eller indirekte årsak til valgene og handlingene de foretar seg, er det da bedre å sitte stille og ikke gjøre noe, svarer Furholm.
Filmskaperen Emile Ghessen, som står bak dokumentaren om fremmedkrigere i Ukraina og gjorde intervjuene med Furholm, svarer følgende på spørsmål om nordmannen virkelig mener det han sier i filmen og er i stand til å gjennomføre terrorhandlinger på norsk jord:
– Han var frustrert over å bli kastet ut fra den ukrainske hæren, noe han tror skyldes en inngripen fra norsk etterretning. Om han kommer til å gjøre de tingene han nevner, er jeg usikker på. Han liker ikke begrepet «terrorist» og ser på seg selv som en «aktivist» eller «frihetsforkjemper» som står opp mot korrupte myndigheter og innrømmer åpent at han vil gjøre det som kreves for å få til en forandring.
Om Furholms fortid som nynazist, noe nordmannen selv bekrefter i intervjuet med Ghessen, skriver filmskaperen følgende til Filter Nyheter:
– Han hevder å ikke lenger ha forbindelser til nazisme, men innrømmer åpent at han var nynazist tidligere.
I filmen spør filmskaperen Furholm om hva han tenker om at mange vil mene at han er en terrorist. Nordmannen svarer følgende:
– Hvis du skal lage en omelett, må du knuse noe egg. Og den eneste måten å forandre noe på, er å fjerne dem som har makta. For å fjerne dem som har makta, må du dessverre slåss. Fordi de som sitter med makta vil ikke oppgi denne, uansett hva. I tillegg er det mange som hører hva jeg sier. De vil høre budskapet mitt og sette pris på det. Så jeg tror at de [myndighetene, red. anm.] vil være bekymret for at det blir et opprør eller noe lignende, noe som ikke er helt usannsynlig. Hvis jeg overlever, skal jeg ta med meg min glade gjeng av eventyrere og avgi norske myndigheter et besøk og så får vi se hva som skjer, tror jeg. Vi får se hvem som vinner.
