Loading
Miljøorganisasjonene Greenpeace og Natur og Ungdom gikk på et dundrende tap i det såkalte klimasøksmålet mot oljeboring i Arktis.
Søksmålet har versert i retten siden 2016, da Natur og Ungdom og Greenpeace saksøkte staten for å bryte Grunnlovens paragraf 112, «Miljøparagrafen», da regjeringen lyste ut letelisenser for olje og gass i helt nye havområder langt nord i Barentshavet utenfor Finnmark.
Høyesterett frikjente staten på alle punkter:
Høyesterett støtter langt på vei regjeringens syn om at miljøparagrafen ikke kan brukes til å saksøke staten slik miljøorganisasjonene har gjort. Regjeringen mener grunnloven ikke gir noen rettigheter, mens Høyesterett mener loven tilhører en «mellomkategori»:
Retten mener paragrafen kun kan brukes direkte for domstolene når det gjelder miljøproblemer som Stortinget ikke har tatt stilling til, eller hvis Stortinget på «grovt» vis ikke har gjort sin plikt til å sette inn tiltak som skal bøte på miljøskade et vedtak fører til. «Terskelen er følgelig svært høy», konkluderte dommerne.
– Jeg finner det klart at dette strenge vilkåret ikke er oppfylt, sa dommer Borgar Høgetveit Berg under opplesningen i Høyesterett.
Høyesterett har gjort det veldig klart at den ikke vil legge seg opp i klimapolitikken. Dommer Høgetveit Berg innledet opplesningen med å si at «saken rører ved maktfordelingsprinsippet». Det legger seg på den samme linjen som regjeringen, som mener søksmålet innebærer en «amerikanisering» av norsk politikk og rettsvesen.
Miljøorganisasjonene har argumentert for at det må settes en konkret og absolutt grense for norske klimagassutslipp, og at vedtak som fattes ikke kan overstige denne. Høyesterett mener miljøorganisasjonenes krav innebærer at sentrale deler av norsk petroleumspolitikk med utvinning og eksport av olje og gass «blir satt på prøve». Retten mener også at kravet vil ramme senere konsesjoner og «langt på vei innebærer en styrt utfasing av norsk olje- og gassvirksomhet».
– Når utvinningstillatelsen er en direkte oppfølging av Stortingets tilslutning til åpning av de aktuelle havområdene, står det svært lite igjen for Høyesterett å kontrollere, sa dommer Høgetveit Berg.
Miljøorganisasjonene mener at det ble gjort grove saksbehandlingsfeil da det nye havområdet i nord, Barentshavet sørøst, ble åpnet, og at Stortinget derfor ikke fikk et realistisk bilde av lønnsomheten. Særlig fordi Oljedepartementet ikke gav Stortinget et oppdatert regnestykke som Oljedirektoratet hadde gjort, som viste at oljeleting i Barentshavet sørøst med stor sannsynlighet kunne gå på milliardunderskudd, Miljøorganisasjonene mener feilene gjør lisensene ugyldige.
Høyesterett avviser dette, med at retten tolker det slik at det ikke var sentralt for Stortinget å få rede på den manglende informasjonen, siden den ikke ble etterspurt.
Retten oppfatter også at Olje- og energidepartementet mente denne informasjonen ikke var avgjørende siden de ikke brukte informasjonen.
Et mindretall av dommerne, fire mot elleve, er uenig i flertallets syn om at det ikke er gjort feil i konsekvensutredningen. Dommer Bergljot Webster snakket på vegne av de fire, som mener feilen ligger i at klimakonsekvenser ikke er utredet og vurdert under åpningen, og at vedtaket derfor må dømmes som ugyldig.
– Hvis det på dette tidspunktet kan stilles spørsmål ved om klimaet gir rom for å utvinne det man eventuelt måtte finne, bør dette avklares i forbindelse med at området åpnes, sa Webster, og la til at det allerede på åpningsstadiet er naturlig å vurdere eventuelle tiltak for å motvirke klimakonsekvensene av eksporterte utslipp.
Dette står i motsetning til flertallets konklusjon, som sier at Stortinget kun står til ansvar for miljøskader som er forårsaket av utslipp innen Norges grenser.
Mindretallet understreket at deres syn ikke betyr at myndighetene hindres i å åpne området. De fire dommerne mener at avsløringene om lønnsomhetsberegningene ikke er nok til å gjøre vedtaket ugyldig.
