Loading
Kanskje bruker du den stille uke til å nyte uberørt, norsk natur (hvis du ser bort fra en og annen høyspentmast og hundrevis av turgåere)?
Vel, mye kan bli annerledes: Nylig utpekte energibyråkratene i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) 13 norske områder som de mener er «mest egnet» for vindkraft.
Både lønnsomhets- og miljøperspektivet ble tatt i betraktning, men planen - som nå er sendt på høring - hadde knapt vært ute en time før flere reagerte:
- De peprer en hel region, uttalte lederen i Trondhjems Turistforening, Jonny Remmereit, til NRK.
Blir det bråk i din frie natur? Vi gir deg oversikten. Her blir det vindkraft-krig:
NVE har markert store deler av Agder som «mest egnet». Flere steder er det store planer om vindkraft.
- Jeg føler at det er et opprør på gang. Vi ser det i Åseral, i Setesdalen, Lindesnes og nå i Hægebostad, sier leder av Naturvernforbundet i Agder, Peder Johan Pedersen, til lokalavisa Lister.
Fylket huser Europas sørligste villreinområde - og Villreinnemnda har uttalt at utbygging av vindkraft og bevaring av villreinstammen er to hensyn som ikke går i hop.
Motstanden er sterk og organisert: Aksjonsgruppa «Åseral nei til vindkraft» inviterte til folkemøte i februar. Lokalet var stappfullt, rapporterer Fædrelandsvennen. En grunneier som inngikk avtale med kraftutbyggere kom med sterke advarsler. Han føler seg lurt:
- Jeg vil advare de grunneierne i Åseral og nabokommunene som nå får utbyggere på døra, som lover gull og grønne skoger for å få bygge vindmøller på eiendommen. Når de har fått det som de vil snur de ryggen til deg, sa grunneier Rune Kroslid til forsamlingen.
23 av 25 grunneiere har skrevet under på at de vil avgi grunn til 80 vindmøller i Åseral. De to siste føler seg presset til å gjøre det samme, .
Nord for Boknafjorden, i kommunene rundt Haugesund, er det flere som er bekymret for inntog av vindkraft-aktører etter NVEs «mest egnet»-stempel. I kommunen Tysvær til et vindkraftverk plassert inne på industriområdet Haugaland Næringspark over at vindturbinene blir 50 meter høyere enn først annonsert, fra 150 til 200 meter.
Siden vindkraftanlegget først ble utredet har teknologien utviklet seg, og turbinene er nå langt høyere enn de opprinnelig var. De får med seg andre typer luftstrømmer høyere opp og produserer derfor mer strøm, noe som gjør at det kan bygges færre av dem for å oppnå samme kapasitet. Det betyr færre veier og store anleggsflater i naturen, men at de er mer synlige.
Naboene mener de verken har fått varsel eller rimelig tid til å svare på utbygger Solvind AS' plan for miljø og infrastruktur (en såkalt MTA-plan) for anlegget - som allerede har fått konsesjon.
Lokalavisa Haugesunds Avis skriver på lederplass at de er urolig for at konflikter som dette vil balle på seg med stempelet fra NVE.
Et sted hvor det allerede har vært mye støy, og sannsynligvis vil fortsette å være det, er Gulen kommune på Vestlandet. Vindkraftutbyggere her fikk ja fra staten til et anlegg plassert ytterst i Sognefjorden, i innseilinga til verdensarvområdet Nærøyfjorden, på tross av at kommunen hadde sagt nei. Så kom prioriteringsplanen til NVE, og peker ut store deler av kommunen som «mest egnet» for vindkraft.
Særlig skip som kommer nordfra nedover kysten vil se vindturbinene, ifølge en miljøutredning av prosjektet: «Innrammingen langs fjordløpet vil bli endret fra ubrutte fjellrekker til å innbefatte et stort teknisk inngrep» konkluderes det i .
En seier motstanderne kunne innkassere var imidlertid at Stølsheimen, et yndet turområde, ble utelukket av NVE. I samme vending ble også et gigantisk vindkraftprosjekt som har skapt mye bråk på Vestlandet så godt som skrinlagt - store deler av prosjektet havnet utenfor «mest egnet»-sonen.
Gulen er ikke den eneste kommunen som opplever å bli overstyrt. I Frøya kommune sør i Trøndelag (øya med tynt rødt riss på kartet over) sa NVE ja til en miljø- og infrastruktur-søknad fra Trønderenergi fire dager før en folkeavstemning. Vindkraft-anlegget har allerede konsesjon, den ble gitt for flere år siden - den gang med flertall i kommunen, både politisk og i folkeavstemning.
Innbyggerne har imidlertid snudd. I likhet med prosjektet i Mjåsund utenfor Haugesund er også prosjektet på Frøya endret med teknologiutviklingen, fra 26 «små» til 14 større turbiner. Den nye folkeavstemningen ga et overveldende flertall mot vindkraft: 78 prosent sa nei.
Nå tyr motstanderne til sivil ulydighet, eller «å gå tur», slik aksjonistene omtaler leiren i det planlagte anleggsområdet, ifølge avisa Hitra-Frøya.
- Vi regner med at det er politiet som kommer først, ikke anleggsmaskinene. Så spørs det om det kommer en hel tropp eller bare en patrulje. Men vi skal ikke konfrontere. Vi er her for å gå på tur i naturen, sier aksjonsleder Hans Anton Grønskag til .
Grønskog og folkeaksjonen har mektige venner: Laksemilliardær og Salmar-gründer Gustav Witzøe med familie har tilbudt seg å ta regningen for at en spesialist i forvaltningsrett gjør «en grundig juridisk gjennomgang av saken» sett fra aksjonistenes ståsted, sier han til .
Sjefen for Trønderenergi, Ståle Gjersvold, har gått ut mot Witzøe for at han «som er blitt rik på å utnytte fellesskapets naturressurser på sjøen, bruker ressurser for å ødelegge for fellesskapets og offentlig eide selskaper», som han sier i Dagens Næringsliv.
Det er ikke bare sør i fylket Trønderenergi gjør seg upopulær blant folk. Også nord i fylket er de involvert i kontroversielle vindkraftplaner.
- Vi er i ferd med å samle folk som vil bli med å aksjonere. Akkurat nå går vår krig litt under radaren i forhold til det som skjer på Frøya. Men det skal koste utbyggerne dyrt å komme til Sørmarkfjellet, sier vindkraftmotstander Torbjørn Lindseth til Trønder-Avisa.
Han er i full gang med å sette opp turnuslister for døgnkontinuerlig kamp mot vindkraft på Sørmarkfjellet i Flatanger og Osen - der prosjektet også allerede har fått konsesjon. Motstanderne har politianmeldt utbyggeren for manglende geotekniske undersøkelser, noe Trønderenergi avviser.
- Vi skal stoppe anleggsmaskinene, sier Lindseth til avisa.
Reineier Lars Toven i vestre Namdal Reinbeitedistrikt er oppgitt og overrasket over at NVE har foreslått omtrent hele reinbeitedistriktet som vindkraftområde. Selv mener han at reineierne ikke har mer land å gi bort. Han akter å ta ta saken helt til FN om utbyggere kommer trekkende med industriplaner i beitelandet.
På Fosen har kampen stått lenge. Reineier Arvid Jåma på Fosen sier til avisa at en fjerdedel av reindrifta nå må legges ned på grunn av ødelagt beiteland. Rettssaker og erstatningssaker er i gang.
Ordfører i Namsskogan kommune, Stian Brekkvassmo, sier kommunen allerede har sagt nei til én vindkraftutbygger, og at de trolig vil si nei til andre som måtte komme.
Øst-Finnmark ble «utestengt» fra det gode vindkraft-selskap på grunn av dårlig utbygd nett - selv om vindforholdene er blant de beste i landet. I motsetning til andre steder er flere kommuner i området positive til vindkraftutbygging, og ble skuffet over NVE-vrakingen.
Statnett snudde imidlertid nylig, og vedtok likevel å bygge en ny 420 kV kraftlinje til Varangerbotn og slik legge til rette for vindkraft i Øst-Finnmark.
Når det kommer til mulighetene til havs utenfor Utsira er tonen i Haugesund en annen enn den for prosjekter på land. Haugesunds ordfører Arne-Christian Mohn (Ap) har reist til Oslo med lokale næringsaktører for å framsnakke mulighetene for to-tre fullskala flytende vindmølleparker. NVE har pekt på området som egnet for havvind (som det eneste langs kysten) fordi det er kort vei til land og man mener strømmen kan tas utransformert til land - som vekselstrøm.
Direktoratets leder Kjetil Lund sa under overleveringen til henholdsvis klima- og miljøministeren og olje- og energiministeren at han ikke vil gi noen endelige vindkraft-ja (konsesjoner) før planen er godkjent av Stortinget. Først skal planen på høring, der folk og organisasjoner kan si sin mening.
