Loading
I fjor døde 35 personer av meslinger i Europa, og godt over 21 000 personer ble smittet, en økning på 400 prosent ifølge WHO. På grunn av utviklingen vil Arbeiderpartiet at regjeringen skal utrede om kommuner som ønsker det skal få lov til å ha obligatorisk vaksineinnkalling mot meslinger for barn under 16 år. Forslaget er fremmet til Stortinget.
Partiet viser spesielt til utviklingen i enkelte bydeler i Oslo. Arbeiderpartiet trekker i sin argumentasjon fram statistikk som sier at i enkelte bydeler i hovedstaden er så få som 77 prosent av 16-åringene vaksinert.
Byråd for eldre, helse og arbeid i Oslo, Tone Tellevik Dahl (Ap), er blant dem som derfor har tatt til orde for å utrede muligheten for å nekte familier med uvaksinerte barn å reise til steder med meslingutbrudd, for å hindre både at disse barna blir syke, men også faren for at disse drar med seg smitten tilbake til uvaksinerte «lommer» i befolkningen her hjemme. Reiseforbudet skal gjelde for områder med forhøyet risiko for utbrudd av sykdommen.
Det er St. Hanshaugen bydel som har den jumboplassen, med Gamle Oslo og Frogner hakk i hel med 83 prosent. Anbefalingen fra helsemyndighetene er at 95 prosent av befolkningen bør være vaksinert for at epidemier ikke skal kunne bryte ut.
Dahl mener vaksinasjonsgraden i disse bydelene er uforsvarlig lav, fordi den svekker flokkimmuniteten.
Usikker på hva flokkimmunitet er, og hvorfor vaksinering er viktig? Se vår kjappe innføring:
Filter Nyheter tok kontakt med smittevernsoverlege Tore Steen for å få tilsendt statistikken, og finne ut hva den lave vaksinasjonsgraden skyldes.
Overlegen advarer imidlertid Filter Nyheter sterkt mot å bruke statistikken, som lages ved å kombinere opplysninger om vaksinerte personer ved hver enkelt helsestasjon i systemet SYSVAK, med folkeregisterets oppføringer om hvem som bor i bydelen helsestasjonen sokner til.
— Vi er overbevist om at det er svært mye feil i tallene for 16-åringer. Hvis du i det hele tatt skal bruke dem, så vær vennlig å skrive at vi er overbevist om at mange tall her er feil og (andelen vaksinerte er) altfor lave. Det er mange mulige forklaringer, men vi vet dessverre ikke helt hva det skyldes, skriver Steen på epost.
Helsesøstrene på helsestasjonene i jumboplass-bydelene har imidlertid klare oppfatninger om hva som er feil, og hvor mye som er feil.
— Vi opplever ikke at vi har noe særlig vaksinasjonsmotstand i Frogner bydel. Her vil folk ha vaksine, det er ikke det det går på. Det finnes ikke et godt system for å fange opp barn som ikke oppholder seg i bydelen, men som er folkeregistrert her, sier Sissel Ourom, teamleder for skolehelsetjenesten i Frogner bydel.
I 2015 var det stor oppmerksomhet på vaksinasjonsdekning, og flere bydeler satte inn ressurser for å komme til bunns i egen statistikk.
— De som går på skole hos oss, bor ikke nødvendigvis i Frogner bydel, og motsatt. Vi har en god vaksinasjonsdekning på elevene som går ut av ungdomsskolen hos oss, på 94 prosent dette skoleåret. Så får vi tilsendt lister på personer som er registrert vaksinert i SYSVAK, sett opp mot hvem som er registrert i folkeregisteret. Da er listene med uvaksinerte ganske lange, sier Ourom.
Frogner har funnet at mange av personene på listen rett og slett ikke bor i bydelen. Det samme gjelder Gamle Oslo bydel, ifølge enhetsleder Ann Louise Gustafsson. Ved helsestasjonen på Grønland mener helsesøstrene det gjelder brorparten av de uvaksinerte i statistikken (det er to stasjoner i bydelen, den andre er på Helsfyr lengre nord).
Helsesøstrene ringer de som ikke stiller til kontroll på helsestasjonen. Svarer de ikke, drar de på hjemmebesøk. Enhetslederen sier at i halvparten av tilfellene på hjemmebesøkene i fjor viste adressen seg å enten være ubebodd, en restaurant, eller annet. Helsesøstrene tror dette er familier som har reist på langvarige opphold til utlandet og ikke har meldt flytting i folkeregisteret.
— Hadde de flyttet til en annen bydel og gått på en annen helsestasjon, så hadde den helsestasjonen etterlyst journalen hos oss. Vi hadde visst om det hvis de bodde andre steder i byen, sier teamleder Ann Kristin Vilvang Vedeler ved Grønland helsestasjon.
— Noen har foreldre som bor og jobber utenlands, det er ganske vanlig i vår bydel. Andre er ikke her. Det er jo ubehagelig å ikke vite hvor barna er, sier Ourom på Frogner.
Det er stor gjennomtrekk i sentrumsbydelene, med mange utleieleiligheter. Gustafsson oppgir at av alle barn fra null til fem år i bydel Gamle Oslo er det opp mot 30 prosent som har flyttet og byttet adresse, uten at statistikken har rukket å fange det opp før den sendes ut til helsestasjonene. Andre er nyinnflyttede, hvor en del viser seg å være vaksinerte i utlandet.
— Vi jobbet mye for å få finne de ukjente barna for to år siden for å få opp statistikken på vaksinasjonsdekningen. Så kom det nye lister neste år, og tallene var akkurat like som da vi startet. Bydel Frogner jobber hele tiden for å finne disse barnene, men opplever det som utfordrende når vi ikke vet hvor de oppholder seg, sier Ourom.
Filter Nyheter har forsøkt å få et intervju med Tone Tellevik Dahl for å spørre hvordan hun og Arbeiderpartiet vurderer innvendingene mot statistikken, og hvorfor partiet har brukt statistikk som fagfolk ikke vil gå god for, som argument for forslag om å utrede vaksineinnkallingspåbud og reiseforbud. Gjennom sitt kommunikasjonsrådgiverapparat har byråden sagt at det ikke er naturlig å svare på spørsmålene fordi de er av teknisk og faglig art, og henviser til egen fagetat og Folkehelseinstituttet.
— Vi kjenner til problemstillingene helsesøstrene forteller om, melder avdelingsdirektør i Folkehelseinstituttet, Didrik Vestrheim.
Avdelingsdirektøren understreker at statistikken er minimumstall, og at når mange flytter hyppig, så blir det feil i statistikken. Folkehelseinstituttet har gjennom dialog med kommunene kartlagt de viktigste årsakene til feilregistreringene.
— Vi vet at i enkelte bydeler og kommuner med mye flytting er statistikken lavere enn vaksinasjonsgraden i virkeligheten. Det er en svakhet man må ha med seg i tolkningen av tallene. Man må bruke lokalkunnskap og erfaring, sier Vestrheim.
— Når man vet at statistikken på bydelsnivå er såpass unøyaktig, spesielt den for 16-åringer, bør den egentlig brukes som grunnlag for å sette igang store tiltak?
— Statistikken gir grunnlag for å vurdere tiltak på alle nivåer, men lokalt må tallene sammenholdes med lokalkunnskap og erfaring.
Ifølge assisterende kommuneoverlege i Oslo, Øystein Riise, er svakheten med statistikken på bydelsnivå i Oslo godt kjent.
— Lokalkunnskap om vaksinasjon er viktig, så det er fint at du har snakket med helsesøstre i aktuelle bydeler, sier Riise.
Filter Nyheter har ikke fått klarhet i om byråden har gjort det samme.
Tilbakemeldinger fra samtlige av landets fylker viser at tekniske problemer med elektronisk overføring av vaksinasjonsmeldinger fra kommunene til SYSVAK er en årsak. Helsesøstrene legger inn at et barn har fått vaksine på sin datamaskin, og tror at registreringen er sendt videre i nettet, men så kommer den ikke fram til de som lager statistikken.
Folkehelseregisteret bekrefter også at det helsesøstrene forteller om manglende etterregistrering av vaksiner som er gitt før ankomst til kommunen, og at folkeregisteret ikke er oppdatert og tilgjengelig, er riktig. Et oppgradert folkeregister som viser bosted i sanntid er den beste måten å forbedre nøyaktigheten i statistikken, ifølge Folkehelseinstituttet.
Vestrheim sier systemets styrke er at det er et verktøy som hjelper helsesøstrene å fange opp enkeltpersoner som av en eller annen grunn ikke er vaksinert, og få dem inn i programmet.
Han fremhever at det norske systemet er detaljert sammenliknet med mange land, og sier forøvrig at man må være forsiktig med å sammenlikne norsk vaksinasjonsstatistikk med andre land direkte. Noen land baserer sine tall på spørreundersøkelser eller andre beregninger, og det blir derfor å sammenlikne epler og pærer.
Det er smittevernoverlege Tore Steen som er øverste fagperson på feltet i Oslo kommune, og han advarer mot å bruke statistikken for 16-åringer på bydelsnivå. Samtidig har han i vinter , grunnet sykdomsutbrudd i europeiske land. I vinter ble en helsearbeider i Buskerud og et søskenpar i Oslo smittet på utenlandsreise. Folkehelseinstituttet er uenig med Steen.
— Vi mener vaksinasjon bør være frivillig, for å bygge et godt tillitsforhold mellom helsetjenesten og foreldrene. Det er andre tiltak man kan gjøre først, sier Vestrheim.
— Hvilke da?
— Vi tenker først og fremst på kommunikasjonsarbeid. Det er krevende og bildet endrer seg hele tiden. Vi kan jobbe videre med å tilpasse kommunikasjon til lokale forhold og den enkeltes behov.
— Hva med reiseforbud, er det nødvendig ut fra vaksinesituasjonen i Norge?
— Vi ser ikke for oss at meslingsmitte til Norge vil skape store utbrudd her, på grunn av den høye vaksinasjonsgraden vi har i dag.
Det er også enkelte som ikke vil ha vaksine, men helsesøstrene er opptatt av å understreke at de er få. Vedeler har beregnet at det i år er 25 uvaksinerte toåringer av totalt 496 toåringer tilknyttet Grønland helsestasjon.
Smittevernoverlege Tore Steen sier generelt at det hovedsakelig dreier seg om antroposofiske foreldre som støtter alternativ medisin, eller såkalte steinerskole-miljøer, og en del blant somaliske miljøer. I sistnevnte gruppe lever frykten for at meslingvaksinen kan forårsake autisme, en tjue år gammel påstand fra en britisk lege som er undersøkt og tilbakevist en rekke ganger, fortsatt. Mange somaliere bor i og rundt Grønland i Gamlebyen i Oslo. Nå er en langt større andel av disse vaksinert, ifølge helsesøstrene i bydelen.
— Utviklingen blir stadig bedre. Noen somaliere er fortsatt skeptiske, det henger litt igjen fra det TV-programmet som gikk for ti år siden. De er redde for autisme. Det er kanskje ikke så unaturlig at frykten henger litt mer igjen i det somaliske miljøet, for vi ser at det er mer autisme blant somaliere som kommer til Grønland helsestasjon sammenliknet med andre nasjonaliteter. Vi informerer om og viser til en rekke store undersøkelser som alle taler sterkt mot at det er sammenheng mellom autisme og meslingvaksinen, sier helsesøster Wenche Misje.
Misje opplever at hun oppnår en god kommunikasjon med de somaliske mødrene som kommer på helsestasjonen.
— Noen sier at de har blitt frarådet vaksine, men at de ønsker å ta den likevel. Så det er absolutt et tema fortsatt. Hos noen få er frykten for autisme sterkere enn tilliten til meg, sier hun.
Helsesøsterens erfaring er at hun klarer å overbevise de aller fleste som er skeptiske ved 15-måneders-kontrollen til å ta vaksinen under toårskontrollen, mens andre ønsker å vente til barnet er to år fordi det da har begynt å snakke. Derfor mener helsesøsteren at vaksinasjonsgraden er bedre blant barna enn statistikken viser.
