Loading
At Norges olje- og gassproduksjon har konsekvenser for både temperaturen og havnivået er ingen nyhet, men nå mener forskere at de kan tallfeste den:
Det globale havnivået har steget med 0.12 millimeter og den globale gjennomsnittstemperaturen har økt med 0,002 grader celcius på grunn av bruken av Statoils produkter, hevdes det i en ny studie.
Studien kopler klimaforandringer som stigende havnivå og stigende gjennomsnittstemperatur direkte til utslipp sporet til de individuelle oljeselskapene.
Den kjølende effekten av partikkelutslipp fra forbrenning av olje og gass er tatt med i beregningen, og det forskerne mener er den mest sannsynlige modellen for klimaets følsomhet for CO2- og metangassutslipp er lagt til grunn.
Skrus følsomhet-variabelen til maks, har Statoil forårsaket 0,21 millimeter havstigning og 0,034 grader oppvarming.
Rapporten ble publisert i det vitenskapelige tidsskiftet Climatic Change i forrige uke og er basert på data fram til 2010.
– Forutsatt at de har brukt fornuftige tall, er dette teknisk sett en helt grei analyse, sier Bjørn Hallvard Samset, forsker ved CICERO Senter for klimaforskning.
Han understreker at det er store usikkerheter knyttet til grunnlagsmaterialet, ikke minst fordi det dreier seg om svært små størrelser.
– Forfatterne har tatt den målte stigningen i havnivå og temperatur for gitt. Så har de sjekket hvor mye av den som kan tilskrives vårt CO2 og metan, og deretter delt dette på kildene. Usikkerhetene er store i alle ledd her, så en ekstra forutsetning for resultatene er å godta utgangspunktet. De usikkerhetene de selv sjekker, handler mest om klimafølsomheten, sier forskeren.
Når verdens oljeselskaper rangeres etter hvor mye CO2-økning deres produkter har bidratt med i atmosfæren fra 1980 til 2010, kommer Statoil – deleid av deg og meg gjennom den norske staten – på en 29. plass.
Til sammen kan de 90 største olje- og gassprodusentene ha forårsaket opptil halvparten av temperaturøkningen som er registrert fra 1880 til 2010, og inntil 32 prosent av økningen i havnivå.
Ser man på både økningen i den gjennomsnittlige, globale overflatetemperaturen fra 1880 til 2010 og på økningen i havnivå i det samme tidsrommet, er det utslipp fra produktene til Chevron som troner øverst på lista. Det amerikanske selskapet har i mange tiår vært blant verdens største olje- og gassprodusenter og solgt nok olje og gass til å forårsake 4,61 millimeter havstigning og 0.0217 grader global temperaturøking.
Statoil havner på henholdsvis 40. og 34. plass på de to listene (se under).
Siden varmere havtemperaturer bidrar til å gjøre orkaner sterkere, har studien fått den internasjonale miljøorganisasjonen til å foreslå at orkanene som herjer i Karibien og USA burde oppkalles etter selskaper som Exxon og Chevron istedet for å få navn som «Harvey» og «Irma».
Det skriver tidsskriftet .
– «Ekstremværet Ekofisk» ville vært et godt grep formidlingsmessig, det er det ingen tvil om, sier Samset.
Han tviler imidlertid på hvor konstruktivt det er å holde enkeltaktører ansvarlige for effekten produktene deres har hatt på det globale klimaet.
– Det ligger en underliggende påstand her om at det er oljeselskapene som har dyttet på oss produktene sine. For fossil-industrien stemmer jo det i veldig liten grad. De har solgt produkter som alle har villet ha, og det er først i senere tid at alternativer har blitt tilgjengelige, sier Samset.
– Da er det er mer konstruktivt å se på hvor mye av temperaturstigningen som skyldes forbruket den vestlige verden har nytt godt av, og ta et felles ansvar for at vi har en levestandard som går ut over fremtidige generasjoner, mener han.
Like fullt vil organisasjoner som 350.org bruke forskningsresultatene til å fremme sin agenda om at oljeselskapene skal holdes erstatningspliktige for skaden deres produkter har påført verden – etter modell fra søksmålene som fikk tobakksselskapene til å bla opp for helseskadene medført av røyking.
Statoils kommunikasjonsdirektør Bård Glad Pedersen sier at selskapet støtter og mener det er nødvendig å redusere etterspørselen etter olje.
– Den store utfordringen er hvordan vi skal skaffe tilstrekkelig energi samtidig som vi når klimamålsettingene. Det er nødvendig at oljeetterspørselen når toppen raskest mulig, og deretter reduseres. Da trenger vi mer effektiv energibruk, endringer i energimarkedene og mest mulig klimaeffektiv produksjon, sier Pedersen.
– Skal vi lykkes med det er det et sentralt prinsipp at forurenser betaler, og at vi alle tar ansvar for de utslippene vi selv kan påvirke. Et illustrerende eksempel er hvordan Storbritannia lykkes med å fase ut kull ved å bruke mer gass fra Statoil i tillegg til fornybar energi. Det viser at vår produksjon kan være med på å få de samlede utslippene ned, sier han.
