Loading
Søndag 9. september skal svenskene velge medlemmer til både kommunestyrer, landsting og Riksdagen. Et snitt av åtte meningsmålinger i august, viser at den svenske velgermassen mildt sagt er i bevegelse:
Men vil dette bety at Sverige går mot regjeringsskifte? Nei, fullt så enkelt er det ikke, skal vi tro statsviter Anders Sundell, som er universitetslektor ved Göteborgs universitet og skriver om valgforskning for Expressen.
- Sannsynligvis kommer vi til å ha tre partier som er nesten like store. SD kommer til å gå kraftig fram - det er ikke lenger overraskende om de blir Sveriges nest største parti. Men hva dette vil si for regjeringsmakten, er mildt sagt litt uklart, sier Sundell til Filter Nyheter.
Sverigedemokraterna er i realiteten uavhengige i Riksdagen, all den tid ingen andre partier ønsker å samarbeide med dem. Men med 20,2 prosent oppslutning og 72 mandater - slik målingene indikerer - kan partiet havne i en ekstremt solid vippeposisjon mellom de rødgrønne partiene (til sammen 143 mandater) og de borgerlige allianse-partiene (134 mandater).
Snittet av meningsmålingene i august tyder altså på at de store blokkene, både den rødgrønne og den borgerlige alliansen, taper terreng, som igjen vinnes av Sverigedemokraterna. Men de rødgrønne partiene vil fortsatt utgjøre det største mindretallet, slik målingene står nå.
- Om du hadde spurt meg om dette i starten av 2018, ville jeg sagt at Ulf Kristersson i Moderaterna ville bli statsminister med en «passiv støtte» fra SD. Men nå ser Moderaterna ut til å bli mindre enn SD, noe som svekker deres posisjon. Derfor kan det hende at Socialdemokraterna danner en ny mindretallsregjering. Men dette er jo SD imot, så det blir ikke lett, resonnerer Sundell.
- Kan Stefan Lövfen fortsatt være statsminister etter valget 9. september?
- Det kan ikke utelukkes. Men det vil i så fall være i mangel på andre alternativer. For Socialdemokraterna kan det bli veldig vanskelig å sy sammen et regjeringsgrunnlag og en politikk som kan få gjennomslag. Men Ulf Kristersson som statsminister virker også usannsynlig. Han tok over som partileder etter Anna Kinberg Batra og klarte å hente inn det partiet hadde tapt under hennes ledelse. Men nå er Moderaterna tilbake på det samme lave nivået, sier universitetslektoren.
Han mener at Jimmie Åkesson som statsminister - eller Sverigedemokraterna i regjering - er «helt utelukket», selv om partiet ligger an til å bli valgvinnere. Årsaken er at verken de rødgrønne eller de borgerlige vil ha noe med SD å gjøre.
- Ingen har i prinsippet snakket om at SD kan bli med i en allianse-regjering. Det er ingen som vil forhandle med dem, selv om Moderaterna og Kristdemokraterna har sagt at de kan snakke med SD om noen få saker. Centerpartiet og Liberalerne er imidlertid sterke motstandere av å forhandle med partiet. Dersom SD havner i posisjon, vil det i så fall skje i en annen konstellasjon enn alliansen, sier Sundell.
- Hvordan vil SD-velgerne reagere på at partiet blir store, men ikke får noen formell makt?
- Det er jo veldig provoserende for dem. Dette er også noe partiet selv spiller på: Åkesson snakker for eksempel ofte om at «ingen vil prate med oss». De andre partiene har også nærmet seg SD i innvandringsspørsmål. Sånn sett kan disse partiene hevde at de har kommet opinionen i møte, men samtidig blir det stadig vanskeligere å forklare at de ikke vil forhandle med dem.
I Riksdagen har Åkessons parti hatt tradisjon for å stemme sammen med den til en hver tid sittende regjeringen, selv om dette kan synes å ha under dagens rødgrønne styre (en forskningsrapport konkluderte i april med at SD lente seg litt mer til borgerlig side).
Sundell mener det uansett er vanskelig å si noe sikkert om hvilken linje SD har lagt seg på, fordi den rødgrønne mindretallsregjeringen kvier seg for å legge fram forslag som de vet kommer til å bli nedstemt. Derfor er politikken i stor grad fremforhandlet før den kommer til votering. Dette gir «mellompartiet» SD innflytelse på bakrommet, men åpner også for kompromisser mellom rødgrønn og borgerlig side.
Sverigedemokraternas sterke fremgang skyldes nesten utelukkende flyktning- og innvandringsspørsmål, mener universitetslektoren.
- Både Socialdemokraterna og Moderaterna har tapt til SD. Det er ikke så underlig: De folkevalgte og velgerne har lenge vært uenige i synet på innvandringsspørsmål. Det finnes flere spørsmål der de folkevalgte og velgerne skiller lag, for eksempel tyrkisk EU-medlemskap (velgerne er skeptiske, red. anm.) eller sekstimers arbeidsdag (politikerne er skeptiske, red. anm.). Men innvandringsspørsmålet er det desidert viktigste, sier Sundell.
En spørreundersøkelse utført av før valgkampen startet, viste at svenske velgere anså helsehjelp som den desidert viktigste saken. På andreplass kom innvandrings- og integreringsspørsmål, som rykket opp én plass fra tidligere undersøkelser. Skole og utdanning havnet på tredjeplass (mens miljø og klima havnet på en tiendeplass, lavere enn i tidligere undersøkelser).
Velgerne ble samtidig spurt om hvilket parti som hadde størst troverdighet i de ulike spørsmålene. Socialdemokraterna scoret høyest på helsehjelp (22 prosent, mot Moderaternas 11 prosent og SDs åtte). Sverigedemokraterna var imidlertid suverene i innvandrings- og integreringsspørsmål (26 prosent, sosialdemokratene nede på 16 og Moderaterna på 11).
Anders Sundell tror generelt sett at Socialdemokraternas problemener er en slags normalisering.
- Alle de store, sosialdemokratiske partiene går ned i Europa. Situasjonen i Norden, med sosialdemokratiske partier på 30 og 40 prosent, har vært unik. Det vi ser nå er en tilbakegang til en mer normal, europeisk tilstand, sier han.
- Mandag skriver om at Löfven og Socialdemokraterna vil komme med nye valgløfter om flere milliarder i økte overføringer til svenske velferdstjenester, deriblant helsetjenestene. Vil dette bli en «game changer» i valgkampen, slik enkelte hevder?
- Man kan aldri vite, men ifølge valgforskningen bruker det ikke å skje så store velgerforflytninger de siste ukene før valget. Og spesielt Socialdemokraterna bruker ikke å gjøre spesielt gode valginnspurter. De har sittet i regjering i fire år og hatt sjansen til å gjøre masse forbedringer, så det blir nok også litt vanskelig å komme med disse løftene når det bare er en drøy uke igjen av valgkampen, sier Sundell.
For ordens skyld: Ved valget i 2014 ble Socialdemokraterna (S) landets største parti med en oppslutning på 31,01 prosent, noe som ga 113 av totalt 349 mandater i Riksdagen. Moderaterna (M) fikk 23,33 prosent og 84 mandater, mens Sverigedemokraterna (SD) fikk 12,86 prosent og 49 mandater.
Stefan Löfven (S) ble statsminister i oktober 2014. I mindretallsregjeringen inngår Socialdemokraterna og Miljöpartiet, som fikk 6,89 prosent oppslutning ved valget og 25 mandater. Dette var første gang siden 1951 at sosialdemokratene gikk i regjering sammen med et annet parti.
Regjeringens første budsjett ble imidlertid nedstemt i Riksdagen. Löfven varslet nyvalg, men dette ble avverget av «Desemberavtalen», der alle partier utenom Vänsterpartiet og Sverigedemokraterna ble enige om hvordan Sverige kunne styres av en mindretallsregjering (ved at opposisjonen «slapp gjennom» mindretallsregjeringens budsjettforslag) fram til 2022.
I realiteten var den også et redskap for å holde SD unna makt. De borgerlige partiene trakk seg fra avtalen i 2015, men i praksis gjelder den fortsatt. Flere spekulerer nå i om en ny mindretallsregjering vil innebære en ny avtale mellom de største blokkene. Men spørsmålet er også om slike avtaler i realiteten øker SDs popularitet, heller enn å gjøre dem mindre innflytelsesrike.
Partiene i Riksdagen er i dag inndelt i tre blokker, der ingen har flertall:
