Loading
– Ungarn er et mye mer konservativt og tradisjonelt samfunn enn hva jeg tror Norge er. Vi har nesten ingen homofile skuespillere eller politikere. For meg var det vanskelig å komme ut av skapet, når jeg ikke visste om en eneste kjendis i Ungarn som hadde gjort det samme.
Det sier homofile Dávid Vig, leder av Amnestys kontor i Ungarn.
Mandag 14. juni demonstrerte Vig foran det ungarske parlamentet. Rundt 10 000 ungarere, kledd i alle regnbuens farger, fylte opp gatene i protest mot Ungarns forslag til en ny lov.
Tross den store demonstrasjonen foran parlamentet, fikk loven flertall i parlamentet dagen etter.
157 stemte for, én stemte imot. Flere opposisjonspolitikere boikottet avstemningen i protest mot diskriminering av LHBT-personer. Det konservative regjeringspartiet Fidesz, og det kristendemokratiske samarbeidspartiet KDNP, har to tredjedels flertall i parlamentet.
Myndighetene hevder lovendringene skal styrke innsatsen mot kriminelle pedofile – for å beskytte barna.
De vil etablere et register over kriminelle overgripere mot barn, og øke straffene for dem som blir funnet med overgrepsmateriale av mindreårige. For personer som er dømt for overgrep mot barn, skal det bli strengere ansettelsesregler.
Men det er ikke derfor det har stormet rundt den nye loven.
For samtidig innføres en rekke for seksuelle minoriteter. Deriblant blir både reklame og undervisning som viser fram eller «promoterer» homofili og transseksualitet, ulovlig å rette mot mindreårige:
– Argumentet til regjeringen er at det å se homoseksualitet på film, hva nå enn det betyr, kan skade din psykologiske utvikling som barn. Men ingen vet om en film av to homofile som holder hverandre i hendene er det de betegner som å «portrettere» homofili. Fra et juridisk perspektiv er loven vanskelig å tolke, mener Vig.
– Jeg fatter ikke at jeg, i 2021, må bruke tiden min på å forklare folk at pedofili og homofili ikke er det samme. Jeg er sikker på at myndighetene vet det, noe som egentlig bare gjør det verre, sier Vig, leder av Amnestys kontor i Ungarn, oppgitt.
I 2019 sa en nøkkelperson i Ungarns konservative regjeringsparti Fidesz at det ikke er noen «moralsk» forskjell i oppførselen mellom homofile par som vil adoptere og kriminelle pedofile.
«I begge tilfeller, så er barnet en gjenstand, et luksusobjekt og et verktøy for selvrealisering og oppfyllelse», sa politikeren László Kövér ifølge den sentraleuropeiske avisen .
Kövér var med å grunnlegge Fidesz i 1988. I dag er han parlamentspresident i den ungarske nasjonalforsamlingen.
Vig sier også at en «influenser», som ifølge ham sitter tett på myndighetene, har oppfordret til å ta bilder av dem som deltok på demonstrasjonen mot lovforslaget (se skjermdump).
«Jeg ber respektfullt politiet om at alle som deltar i en protest mot pedofililoven, bør bli listet opp med navn. Fordi jeg tror disse menneskene potensielt er pedofile», skriver hun og kommenterer videre: «Hvis du vet, ta et bilde av hver enkelt!».
– Personen påsto at de som gikk i protesten, mest sannsynlig var de som kom til å bli kriminelle pedofile. Vedkommende oppfordrer åpenbart til vold mot mennesker som bruker sin frihet til å demonstrere, hevder Vig.
Filter Nyheter har kontaktet personen som skrev kommentaren, men har ikke fått svar.
Ifølge Dávid Vig i Amnesty, skal reklame som viser fram eller promoterer seksuelle minoriteter, nå forbys mellom klokken fem om morgenen og ti på kvelden.
– Reklame som viser fram homofile som «normale» skal merkes med en rød forbudt-sirkel, der det står «18» innenfor. Slik reklame skal holdes vekk fra barn, på lik linje med porno og skrekkfilmer.
I Ungarn kan tv-kanalene gi gratis sendetid i rundt 30 sekunder til reklamer laget for veldedighet. Dette tilsvarer reklamene som sendes på helligdager i Norge.
– I november ble det vist en kampanje på en av landets største tv-kanaler, RTL, som handlet om «regnbuefamilier». Den viste familier med to mødre og to fedre, som hadde barn, og hvilke normale liv de levde. Nå sier den nye loven spesifikt at man ikke kan bruke denne ordningen for å portrettere homofile eller transseksuelle, forteller Vig.
Noe av det som kan være bakteppet for lovforslaget, er at det i 2019 ble funnet en stor mengde overgrepsmateriale av barn på datamaskinen til en ungarsk ambassadør. Han fikk ett års betinget fengsel og bot, skriver avisen .
– Ambassadøren ble dømt, men han fikk en straff mange mente var altfor lav. Kritikerne krevde strengere straffer og mente regjeringen ikke var strenge nok mot pedofile overgripere, forteller Vig om hendelsen.
Utover denne saken sier han pedofili ikke har vært et hyppig diskutert tema i ungarsk offentlig debatt. Han mener lovverket fra før beskytter barn mot overgrep.
Fra hans synspunkt, er tittelen på den nye loven derfor en måte for myndighetene å dekke over innskrenkningen av homofile og transseksuelles rettigheter.
– De som hevder at denne loven handler om pedofili, bør lese innholdet. De bør vurdere om vi bekjemper seksuelle overgrep ved å fjerne LHBT-personer fra tv-en før klokken ti på kvelden, sier Vig.
«En skam», sa EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen om lovforslaget. Hun var tydelig på at loven strider imot EUs grunnleggende verdier, og at hun ville bruke kommisjonens makt til å sikre alle EU-borgeres rettigheter.
Ledere i EU-land fordømte loven.
I en felles erklæring uttrykker EU-lederne bekymring for at vedtaket diskriminerer LHBT-personer og truer ytringsfriheten – under påskudd av å beskytte barn. De oppfordret den ungarske statsministeren Viktor Orbán til ikke å godkjenne loven – og truet samtidig med rettslige skritt.
Orbán godkjente lovendringene likevel. I dag torsdag 8. juli trer den i kraft.
Også Russland og Polen har de siste årene innført lover som innskrenker homofiles rettigheter.
I 2013 vedtok Russland en lov som kriminaliserte positiv omtale av homofili overfor mindreårige. Formålet skulle være å «skåne barn mot propaganda som strider mot tradisjonelle familieverdier», ifølge . Samme år ble det forbudt for russiske homofile par å adoptere.
Polen har erklært flere soner som «homofrie».
Vig sier han ser flere fellestrekk mellom valgkampen i Polen og i sitt eget hjemland.
– I Polen ble LHBT-folk brukt som et middel for en kampanje rettet mot tradisjonelle, konservative velgere. Samme taktikk blir brukt her. Det er et mønster.
Da Dávid Vig selv turte å komme ut av skapet, oppdaget han hvor mange fordommer som fantes mot homofile i sitt eget hjemland. I tillegg til å sammenligne homofili med pedofili, kunne påstandene være at alle homofile kom til å få hiv i løpet av livet.
– Homofobe stereotypier er en del av myndighetenes narrativ, og de blander homofili med pedofili som en politisk strategi. Når myndighetene leker med disse stereotypiene, så gjør de det veldig vanskelig for unge å komme ut.
Det ungarske samfunnet er splittet mellom tradisjonelle og progressive verdier. Omtrent halvparten er konservative og bor på landsbygda, mens de mer liberale hovedsakelig bor i byene.
– Barn og ungdommer som kanskje ikke kan så mye om homofili og bor et sted på landsbygda, kommer til å streve enda mer med å finne sin egen identitet, frykter han.
I bunn og grunn er han ikke nødvendigvis redd for de juridiske konsekvensene ved gjennomføringen av loven, men heller signalet det sender til lærere og elever. Han er redd det vil påvirke selvbildet og den mentale helsen til LHBT-ungdom.
– Se for deg at foreldrene dine diskuterer politikk, ubevisst på en søndagsbrunsj. Så sier de at «vi må konfrontere og straffe pedofile fordi de skader barna våre». Og at «disse homofile folkene, de fleste av dem er pedofile». Er du en 15 år gammel homofil gutt, og hører på dem, hvordan skal du da tørre å komme ut?, spør han.
Vigs liste over alle de negative konsekvensene han er redd vil komme med de nye lovendringene, er lang.
Én av dem, er at det blir nærmest umulig å lære bort temaer knyttet til homofili og transseksualitet til ungdom for hjelpeorganisasjoner som Amnesty. De må søke om tillatelse til å holde foredrag på skolene, noe han tror de vil få avslag på.
Lærerne i skolen er, ifølge lovgivningen, nødt til å forholde seg til Ungarns grunnlov når de har seksualundervisning.
– I grunnloven står det at en mor er en kvinne, og en far en mann. Det står at ekteskap kun skal være mellom mann og kvinne, og at kjønnsendring er forbudt. Derfor er jeg redd for at de nye lovendringene gjør lærerne usikre, og på den måten bidrar til selvsensur. Det er en veldig «myk» måte å styre hvordan befolkningen skal oppføre seg, sier Vig.
Men hans aller største bekymring med den nye loven, handler om vold og mobbing mot LHBT-miljøer.
En undersøkelse av den amerikanske lærerorganisasjonen (Gay, Lesbian and Straight Education Network) viser at mer enn én av fem LHBT-ungdommer fra 13 til 21 år har blitt fysisk skadet på skolen i Ungarn – enten ved å bli dyttet, sparket eller lugget.
Mer enn fire av fem av dem, har blitt hetset. De aller fleste av dem for sin seksuelle legning.
Blir det enda mer vanlig med nedsettende holdninger mot seksuelle minoriteter, tror Vig det kan øke faren for vold.
– Jeg synes det er en skam at myndighetene, uansett hvilken politisk motivasjon de har, setter livene til innbyggerne i fare. Jeg vet det høres dramatisk ut, men det er det som skjer, sier Vig.
– Tror du LHBT-personer i Ungarn vil flytte ut av landet?
– Mange har allerede dratt. De som har tilknytning til et annet land og kan språket er privilegerte, for det er ikke noe hvem som helst kan gjøre.
Marianne Riddervold, forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), undersøker hvilke kriser som truer EU i dag. Politikken i Ungarn knyttet til homofiles rettigheter, mener hun definitivt er blant de største utfordringene.
– Det vanskelige med hele denne saken, er måten EU er bygget opp, sier hun.
Hun utdyper:
– EU lager regler for å ta opp nye medlemmer, men det er en annen situasjon å kaste ut de som allerede er med. Med Ungarns brudd på menneskerettighetene, ville de aldri blitt medlem i dag. Ungarn og flere andre EU-land skyver stadig grensene litt og litt. Denne typen lovgivning bør være langt forbi hva EU kan akseptere.
Én type sanksjon EU kan gi, er å frata et medlemsland stemmeretten. Men dette innebærer et enstemmig vedtak.
I dette tilfellet har blant annet Polen og Tsjekkia gitt full støtte til Ungarn. Tsjekkias president Milos Zeman har ifølge uttalt at «transseksuelle er motbydelige».
Derfor mener Riddervold løsningen ligger i å gi Ungarn sterke, økonomiske sanksjoner. Én av sanksjonene kan være å ekskludere dem fra EUs korona-krisepakke.
EU har allerede truet med ikke å gi Ungarn støtten som er inkludert i krisepakken. Et av kriteriene i krisepakken er nemlig at alle land må følge grunnleggende rettsregler. Kriteriet ble vedtatt etter store uenigheter mellom medlemslandene. Det endte med at Tyskland truet Ungarn og Polen med at andre land ville lage en samarbeidsavtale utenfor unionen, dersom de ikke godtok premisset.
Ungarns nye lov skal også opp i EU-domstolen. Med en EU-dom plikter landet seg til å endre politikk, hvis ikke risikerer de bøter.
– Ungarn har dratt det så langt med denne loven, at nå kan krisepakke-kriteriet testes ut for EU-domstolene. Det blir spennende å se hva utfallet blir. Man må finne veier utenom at Ungarn og Polen kan støtte hverandre, sier Riddervold.
Det er ikke første gang Ungarn har havnet i EU-domstolen, og blitt dømt.
I 2020 ble de dømt for EU påla dem under flyktningkrisen, deretter for en praksis om at hjelpeorganisasjoner de får støtte av og i desember for .
– I saken knyttet til hjelpeorganisasjonene opphevet Ungarn lovgivningen som ble kritisert fullt ut i EU-domstolen, men de innførte en lovgivning samme dag som stigmatiserer oss like mye. Slik sett har de implementert EU-dommen, men fortsatt påvirker lovgivningen oss negativt, sier Dávid Vig i Amnesty.
Riddervold påpeker at selv om det finnes ulike sanksjoner, så finnes det ikke noe «EU-politi» som arresterer Ungarn for å bryte unionens lover og regler.
– Litt av dilemmaet er at EU-loven gjelder over nasjonal lov, men likevel er det i siste instans frivillig å følge den – i og med at EU er et frivillig samarbeid. Derfor er denne saken prinsipielt viktig for EU-domstolen, både normativt og moralsk. EU er i stor grad et regelbasert samarbeid. Hvis medlemslandene kan bestemme selv hvilke lover de vil følge, så undergraves EU, sier Riddervold.
– Det er litt sånn med EU, at de lærer mens de går. De prøver små ting, og noen ganger ser de at det ikke fungerer, tilføyer NUPI-forskeren, som også er professor ved Høgskolen i Innlandet og seniorforsker ved UC Berkeley.
Tidligere, når EU har tatt inn nye medlemsland, har de nye landene stort sett tilpasset seg EUs normer og regler.
– Vi så det da Portugal og Hellas ble med, og det har nok vært en forventning i EU. Men så ser vi at det ikke skjer i Ungarn og Polen. Ungarn er ikke lenger et ordentlig demokrati med minoritetsbeskyttelse. Når vi har medlemmer i EU som ikke er ordentlige demokratier, så må EU ta tak.
– Tror du Ungarn kan bli kastet ut av EU, eller velge å melde seg ut selv?
– Nei. For EUs del, så er det kortsiktig å kaste dem ut. De må vurdere om problemet ligger i landet eller regjeringen. For Ungarns del så ville det rent økonomisk vært katastrofalt å melde seg ut.
– Men på en del områder, så kan det være at andre EU-land inngår avtaler uten å inkludere Polen og Ungarn. På et tidspunkt tror jeg det kommer trussel om en kraftig økonomisk sanksjon, som gjør at Ungarn må bøye av, sier Riddervold.
Riddervold tror en ny definisjon av hvem og hva EU skal være vil prege debatten framover. Spørsmålene vil være hvilke verdier og prinsipper som skal ligge til grunn for EU-samarbeidet, satt opp mot hvor mye nasjonalstaten skal bestemme over seg selv.
– EU har alltid handlet om å finne kompromisser mellom nasjonal suverenitet og overnasjonalt samarbeid. Noen land mener at en EU-lov ikke skal gjelde over nasjonal lovgivning. I forsvarspolitikken, migrasjonspolitikken og de mer sensitive områdene har landene i stor grad beholdt kontroll.
– På andre områder gjelder EU-lov over nasjonal lov. Da innføres sanksjoner, men land som Ungarn fortsetter å gjøre det til et spill. De gir akkurat nok til å ikke straffes. Men denne gangen håper jeg de har gått for langt, sier Riddervold.
Ungarns justisminister Judit Varga skriver i et innlegg på den ungarske nettsiden , som også er publisert i avisen Politico, at internasjonale medier igjen og igjen publiserer falske anklager om «demokratiets død» i Ungarn. Hun benekter at den nye loven er diskriminerende og homofobisk.
Ifølge Varga er seksuell orientering og kjønnsidentitet strengt beskyttet av grunnloven.
«De nye bestemmelsene utelukker ikke undervisning relatert til seksuell kultur, adferd, utvikling eller orientering – så lenge det ikke promoterer eller forplanter slike emner. Den forventer bare at kvalifiserte eksperter skildrer disse svært følsomme problemene for barna på en aldersmessig og kunnskapsbasert måte, som bidrar til en trygg oppvekst med passende veiledning fra foreldre og foresatte», skriver hun.
Kommunikasjonsavdelingen til Ungarns ambassade i Oslo skriver i en e-post til Filter Nyheter at den nye loven handler om hvordan foreldre skal oppdra barna i samsvar med egne verdier, noe de beskriver som foreldrenes enerett. De bestrider at den nye loven er imot EUs lover og regler.
«Den nye loven garanterer religionsfrihet på en indirekte måte, ettersom barna kan bli oppdratt uten inngrep i foreldrenes tro og normer», skriver ambassaden.
Ungarns ambassade i Oslo påpeker at loven ikke påvirker personer over 18 år, og at barna kan ta egne valg når de er myndige. Derfor mener de at det å «komme ut» vil være en like individuell beslutning som det alltid har vært.
I Ungarn har det vært mulig å inngå partnerskap for par med samme kjønn siden 2009.
«Registrert partnerskap gir solide juridiske rammer for par av samme kjønn, noe som ikke er situasjonen i hele Europa», skriver ambassaden til Filter Nyheter.
Den ungarske ambassaden i Oslo viser også til et innlegg publisert i .
Der er Eszter Sándorfi, Ungarns ambassadør i Norge, kritisk til at Europaparlamentet nylig vedtok «en rapport som fremmer abort og vil at den statlige trygdeordningen skal dekke kostnader til kjønnsskifte, samtidig som de underviser barn i ungdomsskolealder i radikal kjønnsideologi». Hun frykter slike «kontroversielle» rapporter ikke bare truer religionsfriheten, men også skader demokratiet.
Sándorfi er redd bruken av hormonbehandling hos mindreårige – «som det dessverre er eksempler på i flere land» – kan forårsake irreversibel skade.
«Etter 40 år med kommunisme er folk i Ungarn klar over hva det betyr og hvilken skade det forårsaker om generasjoner oppdras etter ideologiske prinsipper som også marginaliserer eller ekskluderer foreldre», står det i innlegget.
Dávid Vig i Amnesty sier at statsminister Viktor Orbán gjentatte ganger har forsvart den nye loven ved å si den handler om å gi tilbake rettighetene til foreldre, slik at de selv kan velge hvordan de vil oppdra barna sine.
– I teorien kan man være enig i det, men ordet «foreldre» er ikke nevnt i det nye lovforslaget én eneste gang. Det handler bare om hvordan Ungarn skal kommunisere dette ut til verden, sier han.
Han tror Orbán er mer komfortabel med å svare på kritikk knyttet til LHBT-rettigheter, enn å måtte svare på spørsmål knyttet til andre kritikkverdige forhold innenriks – som korrupsjon og nye regler som innskrenker domstolenes uavhengighet, sier han.
Ifølge Vig har Orbán også endret på valglovene til fordel for de konservative velgerne utenfor storbyene. Han underbygger dette med en rapport fra EUs organ for å sikre trygge valg, Organization for Security and Co-operation in Europe (OSCE), som observerte valget i Ungarn i 2018. De med at Orbáns parti fikk en urimelig konkurransefordel gjennom en partisk mediedekning, en ugjennomsiktig kampanjefinansiering og misbruk av statlige ressurser i valgkampanjen.
Ungarn er kritisert av vestlige land for å innskrenke medienes uavhengighet.
– Spør du meg om vi har en fri presse, så kan jeg svare ja. Men i praksis blir organisasjoner som Amnesty International og Human Rights Watch, og også Greta Thunberg, utestengt fra ungarske, statsvennlige medier. Når de uavhengige, kritiske mediene forsøker å få tak i myndighetene, får de alltid avslag hvis temaet er ukomfortabelt for dem å prate om. Samtidig prater de med mediene som er vennlige mot dem. På den måten kan du få kritisk presse til å virke irrelevant, sier Vig.
Vig beskriver demonstrasjonen utenfor parlamentet i midten av juni som munter og fredelig – tross mye energi og sinne. Aktivistene ville vise at den nye loven er en skam. På plakatene sto det blant annet «Pedofidesz» og «LHBTQ+ ≠ pedophilia».
– Går Ungarn i feil retning?
– Politisk, ja. Men ikke når det gjelder alt det folkelige engasjementet. Jeg har aldri sett så mange med alle slags typer regnbuer i profilbildene sine, som da denne loven ble innført. Mange firmaer har vist solidaritet. Jeg tror dette sparket i gang et stort sinne i det ungarske samfunnet, spesielt i progressive kretser i Budapest.
– På landsbygda er det annerledes, men jeg ser tegn til håp.
Kilder: , , , Euronews
