Loading
Stortingspolitiker Per Willy Amundsen (Frp) er bekymret for «vedlikeholdet» av den etnisk norske befolkningen i Norge og at vi har en «bærekraftig befolkningssammensetning».
Den tidligere justisministeren setter i et nytt TV 2-intervju dette i sammenheng med at «etniske nordmenn har en fallende fødselskurve».
Torsdag fortalte Amundsen at han mener en øking i barnetrygden, et sentralt Krf-krav i de pågående regjeringsforhandlingene, ikke må være til hinder for integrering av innvandrere.
Helst vil Frp-politikeren at barnetrygden skal stanses fra og med det fjerde barnet en familie får. Som et noe mindre ytterliggående tiltak foreslår Amundsen at utbetalingene gradvis blir lavere jo flere barn en familie får.
– Det vil først og fremst ha betydning for store innvandrerfamilier som har et stort antall barn, hvor fødselsproduksjonen er høy. Det gjelder særlig somaliere, som ligger på topp, og har et langt høyere barnefødselstall enn det etniske nordmenn har, sa Amundsen.
Uttalelsene har vakt sterke reaksjoner. Mange mener den tidligere justisministeren legger seg nært opp til en tankegang om sortering av mennesker med forskjellig hudfarge og en rasistisk forestilling av at innvandrernes etterkommere er i ferd med å fortrenge norske slekter.
– Her skaper man et skille mellom folk og mellom grupper, og dette kan vi ikke gå med på, sier KrFs familiepolitiske talsmann Geir Jørgen Bekkevold i den samme TV 2-saken.
– Det er prinsippløst og usmakelig å skille mellom barn på den måten som han her legger opp til, sier Høyres byrådslederkandidat i Oslo, Erling Lae Solberg, til NRK i dag.
Uavhengig av hvor på verdighetsskalaen man plasserer Per Willy Amundsens ideer, viser befolkningsstatistikk fra Statistisk Sentralbyrå at innvandrerfamilienes fruktbarhet i all hovedsak ligger på samme nivå som de etnisk norske.
Når en stadig økende andel av nyfødte har to foreldre med innvandrerbakgrunn – en av fem i 2016 – skyldes det altså at det blir stadig flere innvandrere, ikke at fruktbarheten i disse befolkningsgruppene øker.
– Innvandrernes fødselstall er ikke et problem for den norske velferdsstatens bærekraft, men både innvandrere og etniske norske fødselstall påvirker selvsagt graden av generøsitet på lang sikt, sier den svenske økonomen Tino Sanandaji til Filter Nyheter.
Han forsker ved Stockholm School of Economics og er kjent som en innvandringskritisk samfunnsdebattant i Sverige.
– Innvandreres fødselstall er høyere enn de etnisk norskes, men også innvandrerenes fødselstall har sunket kraftig, faktisk mer enn de etnisk norskes. På sikt nærmer innvandrernes fødselstall seg den innfødte befolkningen, sier Sanandaji.
Bare innvandrere fra Afrika har en fødselsrate som ligger vesentlig høyere enn den for befolkningen som helhet – og den synker, .
Der går det fram at befolkningen i Norge som helhet hadde et fruktbarhetstall på 1,71 i 2016 – altså at kvinner i Norge da lå an til å føde i gjennomsnitt 1,71 barn i løpet av sin fruktbare periode (tallet har fortsatt å synke, slik at det i mars i fjor ble meldt om ).
Til sammenlikning hadde innvandrerkvinner et fruktbarhetstall på 1,86. Brutt ned på hvilke verdensdeler innvandrerne kommer fra, varierte tallet fra 1,6 (kvinner fra sør- og mellom-Amerika) til 1,98 (kvinner fra Europa utenom EU og EØS) – og 2,82 for kvinner fra Afrika.
Dette siste tallet har hatt en markant nedgang i flere år, fra 3,5 på slutten av 90-tallet, ifølge SSB.
Statistikkbyrået opplyser til Filter Nyheter at det per i dag er det er 9020 norske familier (inkludert annengenerasjons-innvandrere) som mottar barnetrygd for minst fire barn.
Det er 1505 familier med opprinnelse i Somalia som har minst fire barn; 1208 familier fra Syria, 437 fra Pakistan, 408 fra Irak, 260 fra Eritrea, 255 fra Russland, 248 fra Afghanistan, 247 fra Polen, 137 fra Etiopia, 124 fra Sverige, 104 fra Tyskland og 102 fra Sudan.
Dersom det er finansieringen av norske velferdsordninger Per Willy Amundsen frykter for når han vil stanse innvandrernes familieforøkelser, bør han notere seg at heller ikke flere etnisk norske nyfødte får regnestykket til å gå opp på sikt.
Også de er trolig, i gjennomsnitt og hele livsløpet tatt i betraktning, en netto utgiftspost, .
– Det finnes ikke-økonomiske argumenter for å ønske seg en voksende befolkning, men fra et økonomisk perspektiv gagner det antakelig Norge om det generelt fødes færre barn – opp til en viss grense, sier Tino Sanandaji.
Heller ikke Erna Solbergs advarsler om at eldreomsorgen i framtida kan mangle arbeidskraft, er noe godt gjennomtenkt argument for å droppe prevensjonen, ifølge ham.
– Disse arbeidsoppgavene utføres av noen få prosent av befolkningen som helhet. De kan lett erstattes av arbeidskraft fra andre sektorer dersom det skulle oppstå behov for det, sier økonomen.
– Tror du en ordning der barnebidraget reduseres for barn 3, 4, 5 osv. vil ha en effekt på innvandreres fødselsrate?
– Forskningen om barnetrygdens effekt på fertiliteten er ikke entydig, men noen studier viser at en reduksjon vil føre til færre fødsler. Særlig for dem som allerede har ett eller to barn og funderer på et tredje, sier han.
– Hva tenker du selv om Fremskrittspartiets utspill om å kutte barnetrygden for at ikke innvandrere skal få så mange barn?
– Jeg er ikke norsk og det er ikke min jobb å kommentere norsk politikk – jeg svarer på spørsmål om økonomi. Men spør du om min personlige mening er jeg som liberal, av prinsipielle årsaker, imot sosial ingeniørkunst der staten styrer barnefødsler og peker ut særskilte grupper. Det framstår som polariserende, sier Sanandaji.
