Loading
Tirsdag startet rettssaken mot tidligere justisminister Tor Mikkel Waras samboer Laila Anita Bertheussen, som i Oslo tingrett står tiltalt for angrep på de høyeste statsorganenes virksomhet, trusler, å konstruere en falsk straffesak og ulovlig omgang med brennbart materiale.
Mer konkret mener påtalemyndigheten at Bertheussen fra 6. desember 2018 til 10. mars 2019 sendte trusselbrev, utførte skadeverk og startet branner for å skape inntrykk av at noen som var inspirert av teaterstykket Ways of Seeing sto bak svært alvorlige trusler mot Norges justisminister, beredskapsministeren og en stortingsrepresantent.
Bertheussen er tiltalt for trusler mot både sin egen samboer og ekteparet Christian Tybring-Gjedde og Ingvil Smines Tybring-Gjedde, der sistnevnte nylig var blitt statsråd for samfunnsikkerhet og beredskap da trusselbrevet kom.
Bertheussen har hele tiden nektet straffskyld. Hun gjentok dette da rettssaken startet tirsdag
Her er det vi vet om bevisene som påtalemyndigheten vil presentere for retten de kommende ukene:
Alarmsystemet som var installert i huset før den siste hendelsen – bilbrannen 10. mars 2019, står helt sentralt i saken.
Statsadvokaten har blant annet varslet at politiet skal gjennomgå hvordan beboerne fra kjøkkenet hadde tilgang til alarmsystemet, overføringen fra overvåkningskameraer og lyskastere som slår seg på med bevegelsessensorer.
– Det var først da politiet gikk gjennom informasjon lagret i sikkerhetssystmene at PST fattet mistanke om at det var tiltalte som sto bak denne hendelsen, og etterhvert de tidligere hendelsene i saken, sa Formo tirsdag.
Under bilbrannen, da Bertheussen var alene hjemme, var ikke selve alarmen aktivert, men magnetsensorene i ytterdøren logget likevel at den ble åpnet/lukket i et tidsrom etterforskerne knytter til brannstiftingen.
Det er ventet at Bertheussen i retten kommer til å forklare seg om at hun var beruset den aktuelle lørdagskvelden og ikke nødvendigvis var i stand til å huske alle bevegelser i sitt eget hus gjennom natten.
Advokat Elden varslet i sitt innledningsforedrag at han også vil avmystifisere åpningen av ytterdøren denne natten. Det dreier seg om å vise at alarmsystemet andre netter har logget at Bertheussen har åpnet døren i helt uskyldige sammenhenger, blant annet for å slippe ut eller inn familiens katt.
Da politiet rykket ut til brannen, gjorde blant andre en hundepatrulje søk for å se om noen kunne tatt seg inn på eiendommen og brannstedet fra baksiden. Det skal imidlertid ikke ha blitt funnet spor på den siden av huset, og aktor kommer trolig til å argumentere med at PSTs overvåkning av Vækerøveien i kombinasjon med det ene fungerende kameraet ved huset gjør det svært lite sannsynlig at noen utenfra har tatt seg usett til bilen uten å etterlate seg spor på vei inn eller ut.
– Ett sentralt tema er hvorvidt det er mulig at noen utenforstående kan ha kommet seg inn på eiendommen, sa statsadvokaten i retten tirsdag.
Den første hendelsen som omfattes av tiltalen fant sted natt til torsdag 6. desember 2018. Aktoratet mener at Bertheussen blant annet skrev «RASISIT» på husveggen med tusj og spray, tagget et hakekors og ordet «rasist» på samboerparets bil og plasserte en hyssing i bensintanken. (Som framsto som en lunte det var forsøkt satt fyr på).
Ett av bevisene påtalemyndigheten framhevet tirsdag, var en tusj som ble beslaglagt hjemme hos Bertheussen og en sammenligning av denne med skriften på veggen og bilen. I bevisoppgaven er det referert til beslag i et dreneringsrør.
Hyssingen i bensintanken er også blitt sammenlignet med hyssing som er funnet i boligen, sa statsadvokat Marit Formo i retten.
Ifølge VG mener etterforskerne å ha knyttet et innkjøp til rødsprit brukt i en av hendelsene.
Statsadvokaten mener at konkrete funn i justisminister-familiens hjem kan knyttes til at det er Bertheussen selv som har laget de ulike trusselbrevene.
Særlig står et kjøpesenter-besøk der hun skal ha kjøpt en bestemt printer, og et opptak fra overvåkningskamera som viser at hun går ut av huset med emballasjen fra en slik skriver, sentralt.
Ifølge statsadvokaten lagde Bertheussen både et brev tenkt til eget hus og til ekteparet Tybring-Gjedde på samme dag, 29. januar 2019. Brevet til beredskapsministeren og stortingsrepresentanten inneholdt blant annet det som ser ut som utklipp fra en printet nettartikkel fra Morgenbladet om Ways of Seeing-teaterstykket. PST mener å ha funnet nettsøk Bertheussen skal ha gjort som settes i sammenheng med dette.
Frimerker brukt på ett av brevene skal være av samme type som i et hefte frimerker inne i huset. En skriftgransker tilknyttet Kripos har sammenlignet Bertheussens håndskrift med taggingen på husveggen og bilen, samt i flere av trusselbrevene som kom til parets adresse senere, og skal trolig fortelle retten om likhetstrekk. Advokat Elden varslet tirsdag at han han vil føre en egen ekspert med lignende ekspertise som har kommet til en annen konklusjon.
Den 17. januar 2019 mottok Wara og Bertheussen et brev med utklipte bokstaver som formet setningene «Trekk anmeldelsen, neste gang får vi det til». Politiet har undersøkt bokstavene i brevet og hvilke aviser og magasiner de stammer fra, ifølge statsadvokat Formo, som trolig vil fremme at dette er medier det er naturlig at Bertheussen har hatt tilgang på.
Kripos har også gransket papirtype og konvolutter, sammenlignet dette med andre og senere brev i saken og beslag gjort i Wara og Bertheussens hjem. I det aktuelle brevet 17. januar var det også vedlagt en plastpose med en hyssingstump i. Også dette er sammenlignet med beslag i samboerparets hjem. I påtalemyndighetens narrativ passer sammenfallene til at Bertheussen står bak, mens forsvarerne trolig vil si at dette også kan være tilfeldigheter.
Politiets sikkerhetstjeneste vil også forklare seg om opplysninger som er hentet ut fra Helse-appen på Bertheussens iPhone. Den forhåndsinstallerte appen registrerer bevegelser med høy presisjon og tidspunkt, og knyttes trolig til Bertheussens bevegelser i huset og til nøyaktig hvor hun har vært når hun har vært utenfor huset, blant annet i butikker.
For å underbygge at justisminister Tor Mikkel Wara ble påvirket eller hindret i sin rolle som statsråd jamfør straffelovens paragraf 115, skal politiet også legge frem flere intervjuer der Wara uttaler seg om truslene og hendelsene forut for at Bertheussen ble siktet i saken.
Statsadvokaten har indikert at det er sentralt for aktoratet å vise hvordan PST har gjort svært mye for å kartlegge bevegelser i nærområdet til Wara og Bertheussens bolig mens man holdt alle muligheter åpne.
Det dreier seg blant annet om å undersøke bileiere som har passert bombstasjoner, analyser av alle mobiltelefoner som har slått inn på basestasjoner i bestemte perioder, og omfattende rundspørringer i nabolaget.
Ingen av de uvanlig brede og systematiske etterforskningsskrittene ledet fram til noen annen mistenkt, og etterhvert som sikkerhetsopplegget rundt justisministeren ble gradvis styrket, mener PST det også ble stadig mindre sannsynlig at en gjerningsmann utenfra ville klart å gjennomføre trusselepisodene uoppdaget.
Advokat Elden snudde på dette i sin innledning, og påpekte at PST har «brukt det maskineriet de har» og likevel ikke funnet noen avgjørende enkeltbevis, som klassiske funn av DNA eller fingeravtrykk, mot Bertheussen. Han mener også at det gikk prestisje i saken når Bertheussen først ble siktet, og at de ikke var åpne nok for andre forklaringer.
