Loading
Andre nyttårsdag markerte startskuddet for det som har utviklet seg til å bli de mest blodige og voldelige demonstrasjonene i den tidligere sovjetrepublikkens uavhengige historie.
Etter Sovjetunionens fall i 1991 har den kommunistiske lederen Nursultan Nazarbayev styrt Kasakhstan med jernhånd. 81-åringen gikk av som president for tre år siden, samtidig som han håndplukket sin etterfølger – president Kassym-Jomart Tokayev.
Den første uka i januar samlet tusenvis av mennesker seg i protest i alle Kasakhstans store byer. Skyting og slagsmål har gjort det farlig for folk å forlate egne hus. Statuen av eks-presidenten er revet ned og knust. Presidentboligen og statsministerens kontor er satt i fyr, i likhet med en rekke andre administrasjonsbygg. Ifølge landets innenriksminister er 100 kjøpesentre og bankbygninger, samt 400 biler, hovedsakelig politibiler, ødelagt under opptøyene. I en periode tok opprørerne kontroll over flyplassen.
Under de voldelige demonstrasjonene forrige uke rapporterte lokale medier om dødelige sammenstøt mellom demonstrantene og politistyrkene. Så langt er 164 personer bekreftet drept og 2000 skadd, ifølge russiske medier. Russiske tropper patruljerer gatene – på forespørsel fra presidenten selv.
Etter at uroen gradvis har stabilisert seg, har politiet og sikkerhetstjenester startet en prosess med å gå fra leilighet til leilighet for å prøve å finne dem som var med i protestene i det som kan beskrives som «hardhendte opprenskningsaksjoner». Nær 8000 demonstranter er så langt pågrepet. I første omgang er landet i unntakstilstand fram til 19. januar, med portforbud og stengte skoler.
Hvordan havnet Kasakhstan her?
Uten forvarsel skjøt drivstoffprisene til værs like etter nyttår, noe som utløste det første opprøret i den vestlige, oljerike regionen Mangystau.
Først sto hovedsakelig lavtlønnede oljearbeiderne i bresjen. I oljelandet Kasakhstan, et land på størrelse med hele Vest-Europa, er avstandene store utenfor de største byene. Doblede drivstoffpriser får desto større innvirkning på folks hverdag.
Likevel er den dyptsittende, sosiale misnøyen, som preger hele landet og stikker flere tiår tilbake i tid, den vedvarende årsaken til at demonstrasjonene eskalerte og spredte seg i rekordfart, mener Ivar Dale, seniorrådgiver for Den norske helsinforskomiés kontor i Sentral-Asia.
– Da demonstrasjonene pågikk sa presidenten at de ville redusere gassprisene til mindre enn det de var før. Ikke fordi det var økonomisk bærekraftig, men han ville få slutt på demonstrasjonene. Men da var det for sent. Demonstrasjonene hadde spredt seg, og begynte å handle om mye, mye mer. Dette er antiregime-protester, det handler ikke bare om gasspriser, forteller Dale, som tidligere har bodd i Kasakhstan, til Filter Nyheter.
Under hele pandemien har sinnet og misnøyen mot den ekstremt høye graden av statlig korrupsjon, arbeidsledighet, dårlig levestandard og fattigdom stadig vokst seg større. Uavhengige aviser blir lagt ned. mener det vi nå ser er en direkte konsekvens av mange år med brudd på menneskerettigheter.
5. januar gikk regjeringen av som følge av folkeopprøret.
– Hjalp det ikke?
– Det var ikke så viktig, fordi regjeringen i Kasakhstan gjør uansett bare det presidenten beordrer. Mange i Kasakhstan tenker ikke over hvem som sitter i regjering, sier Dale.
Han forteller videre at parlamentet er fylt opp av presidentens egne menn og at regjeringen er noe presidenten bare setter sammen.
– Det viser hvor livsfjern eliten er. De tror omrokkering av ministre, gjør at folk gir seg, men folk forstår at det bare er pynt.
Når protestene spredte seg videre fra den vestlige regionen til storbyer som Almaty, dukket det opp elementer av voldelige opptøyer.
Presidenten har ikke vært nådig mot opprørerne, og Tokayevs håndtering av situasjonen har sjokkert store deler av befolkningen. Uten bevis hevder presidenten at opprørerne må ha fått hjelp og trening fra internasjonale terrororganisasjoner for å klare å gjennomføre så «velorganiserte» operasjoner.
Fredag, nesten en uke etter at demonstrasjonene startet, presidenten i en kompromissløs tale at sikkerhetsstyrkene skal fortsette å skyte mot demonstranter for å drepe, uten forvarsel. På oppfordring om å gå i dialog med dem svarte han at det bare ville vært «tull»:
– Hva slags dialog kan vi ha med kriminelle og mordere?, spurte den omstridte presidenten ifølge .
Senere har myndighetene i Kasakhstan for at de mener internasjonale medier har skapt et «falsk inntrykk» av at de har gått til motmæle mot fredelige demonstranter. «Våre sikkerhetsstyrker har vært i kontakt med voldelige mobber som begikk terrorhandlinger», heter det i uttalelsen. Videre mener myndighetene radikaliserte islamister .
I tillegg til å kalle opprørerne for kriminelle «terrorister og banditter» har den 68 år gamle presidenten bedt om bistand fra russiskledede militærtropper – ved navn Collective Security Treaty Organization (CSTO) – for å bistå med å dempe uroen. Dette inkluderer styrker fra Hviterussland, Armenia, Kirgisistan og Tadsjikistan.
Ifølge Dale er CSTO-styrkene et svar på den post-sovjetiske versjonen av Nato, og ble opprinnelig til for å bekjempe ytre fiender. Han kaller det oppsiktsvekkende at presidenten ber om hjelp fra utenlandske tropper for å kjempe mot sin egen befolkning.
– Du kan tenke deg hvis Paris ba Nato sende styrker. Det ville vært helt sykt, men det er det som faktisk foregår her. Nå er det demonstrasjoner utenfor parlamentet i Kirgisistan, hvor folk protesterer mot at disse styrkene skal sendes til Kasakhstan. Mange reagerer også på at soldater fra Armenia sendes.
Den hviterussiske opposisjonslederen Svetlana Tikhanovskaya har på Twitter tatt sterkt til motmæle mot at hviterussiske soldater skal bidra.
– Men Lukasjenko [den hviterussiske presidenten, journ.anm.] vil jo svare ja på det. Han gjør alt det Putin måtte bedt han om, sier Dale.
Dale beskriver Tokayev som en «karrierediplomat» som tidligere har vært utenriksminister og besittet høye stillinger i blant annet FN.
– Han er ikke en folkets mann, men en stiv diplomat-type, høyt hevet over befolkningen. Når vesteuropeiske land kritiserer Kasakhstan for manglende pressefrihet, er han avvisende. Etter at han ble satt inn av Nazarbayev har den tidligere presidenten fortsatt å være sjef i kulissene.
Før var det folkelige sinnet hovedsakelig rettet mot den avgåtte presidenten, mens de så på Tokayev som «en nikkedukke». Men den sittende presidenten mistet mye legitimitet etter CSTO-avgjørelsen, mener Dale. Nå koker sosiale medier med folk som har mistet all respekt for ham. I en protest på torget i Almaty forrige uke skrev demonstranter på et stort banner at: «Vi er et enkelt folk, ikke terrorister».
– Heller enn å rydde opp selv, har han invitert Russland. Folk ser på det som litt forrædersk. Det er som om han oppgir suvereniteten til Kasakhstan ved å invitere storebror Russland inn. Folk er redde russerne blir stående der, som en okkupasjon, og at dette kan gjenopprette sovjetiske tilstander.
Den russiske presidenten Vladimir Putin sier de russiske troppene vil bli i Kasakhstan for en «begrenset periode», men han har ikke spesifisert hvor lenge det vil være snakk om. Putin er på at han ikke vil tillate «en revolusjon» i nabolandet.
Men fortsatt handler protestene mye om den formelt avgåtte presidenten Nursultan Nazarbayev. Mantraet er blitt at den «gamle mannen» må ut. På nåværende tidspunkt er det ikke kjent hvor 81-åringen befinner seg. Nazarbayev har gjennom årene skapt internasjonal bekymring med sine autokratiske metoder, manglende pressefrihet og harde nedslåing av alle protester.
Den sittende presidenten har tatt avstand fra sin egen forgjenger, blant annet ved å fjerne den tidligere presidenten .
– Hvor mye skyld har den avgåtte presidenten i protestene som nå pågår?
– Han har hatt mulighet i 30 år til å skape et rikt demokrati, men har valgt å skape et autoritært styresett med korrupsjon, der hans egne familiemedlemmer er blitt styrtrike. De eier slott og eiendommer rundt i hele verden, blant annet i Genève, svarer Dale.
Kasakhstan-eksperten forteller at det fortsatt er en enormt stor forskjell på levestandaren blant landets elite og vanlige folk. Da president Nazarbayev regjerte ble familier nær maktapparatet enormt rike. Forretninger med store penger, som olje- og gassindustrien, kontrolleres, ifølge Dale, av en sirkel rundt presidenten.
– Du har en del folk i Kasakhstan som drar på shopping i Dubai, så har du dem som driver husdyrhold på steppene. Det er to vidt forskjellige verdener. Så brukes det autoritære styresettet for å oppretthode korrupsjonen. De rikeste er avhengige av å fortsatt være med makt for å ha kontroll på pengene. De andre får klare seg selv og lever på smuler.
På grunn av oljen har Kasakhstan, som ligger plassert midt i mellom stormaktene Russland og Kina, tiltrukket seg millioner av utenlandske investeringer og bygget seg opp til å bli en av Sentral-Asias sterkeste økonomier.
– Oljeindustrien startet revolusjonen, men nå har de knapt råd til drivstoff. De som tjener på deres arbeid lever i overdådig luksus, forteller Dale i Helsingforskomiteen.
Myndighetene kontrollerer informasjonsflyten ved periodevis å stenge ned internett flere steder der uroen har stått på som verst, noe som har gjort det vanskelig å kartlegge omfanget av dødsfall og skader. I Almaty, landets største by og tidligere hovedstad, har nettet vært borte spesielt lenge. Dale mener nettet har vært sperret fordi myndighetene ønsker å kontrollere narrativet rundt hva som har skjedd. Også utenlandske journalister er stengt ute av landet.
– Det kommer mye informasjon, spesielt via ulike Telegram-kontoer, men det begrenses av at internett skrus av ofte. Plutselig er journalister offline 12 timer uten nett. Folk skriver at «nå har jeg fått litt internett igjen».
I videoer på sosiale medier høres skyting i gatene og det er ingen tvil om at mange er blitt drept.
– Jeg har sett videoer med demonstranter som angriper soldater. Det er voldelig nå, sier Dale fem dager etter det sivile opprøret startet.
Ved tidligere valg har Nazarbayev tilsynelatende fått nesten av stemmene. De internasjonale valgobservatørene i OSSE (Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa) har aldri godkjent et kasakhstansk valg.
– Både i president- og parlamentsvalget lar myndigheten noen «liksom»-opposisjonkandidater være med. Likevel får de ikke være med på valget. De er blitt erklært som ekstremistiske og kan derfor ikke registrere seg, forklarer Dale.
Opposisjonspartier får i praksis ikke delta i valgene.
– Regjeringspartiet pleier å ta 95 prosent av plassene i parlamentet som uansett er et parlament som bare gjør det presidenten sier. To opposisjonspartier er opprettet av myndighetene selv, men de stemmer for regjeringens forslag, så dette er bare tull. Valget er teknisk gjennomført, men opposisjonen får ikke være mer.
Siden det fortsatt ikke er frie valg i Kasakhstan, tror ikke Dale den sittende presidenten kommer til å gå av som følge av protestene. Han er redd volden kommer til å fortsette i tiden som kommer.
– Vanlige gatedemostranter klarer å kjempe mot det kasakhstanske politiet, og jeg har også sett eksempler på at politiet til og med går over til demonstrantenes side. Men når du får inn russiske styrker med krigserfaring fra Syria, da er vanlige gatedemonstranter fullstendige sjanseløse.
– Enten vil det bli veldig mange drepte, eller så vil det ha en skremselseffekt. Bare det at russiske soldater kommer gjør at demonstrantene gir seg og springer hjem, sier Dale.
