Forsvarssjefen: – Russland kan utfordre Nato i 2030

Hvis kampene i Ukraina stopper, starter klokken: Etter fem til sju år vil Russland kunne utfordre Nato. Det sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen i ukas hovedsak. Men først: I Norge ** Landets første videregående skole med en egen forsvars- og beredskapslinje åpner høsten 2026 på Lakselv videregående skole, med mål om å styrke rekrutteringen til Forsvaret. Forsvarsminister Tore O. Sandvikhåper linjen vil motivere ungdom til førstegangstjeneste, militær utdanning og karriere i Forsvaret, samtidig som den øker beredskapen og motstandsdyktigheten i nord. NRK ** De neste årene skal Hæren rekruttere tusenvis av reservister, og innen 2036 er målet å øke antallet med 13 700 personer for å styrke Forsvarets kapasitet på en kostnadseffektiv måte. Heimevernet skal samtidig vokse fra 40 500 til 45 000 soldater, noe som skal gjøre Forsvaret bedre tilpasset dagens og framtidens sikkerhetssituasjon. Nettavisen ** Regjeringens Afghanistan-utvalg konkluderer med at Norges 20-årige innsats i Afghanistan var mislykket, særlig i forsøket på å bygge en demokratisk stat og sikre kvinners rettigheter. Rapporten peker på manglende innflytelse, utbredt korrupsjon og svak læringskultur som sentrale årsaker til nederlaget. VG ** Forsvarsminister Tore O. Sandvik har invitert Storbritannia og Nederland til å delta i treningsleiren Camp Jomsborg i Polen, der ukrainske soldater trenes av norske og estiske instruktører. Under møtet i Bodø ble det også klart at Joint Expeditionary Force (JEF) – et forsvarssamarbeid mellom ti europeiske land – har gjort Ukraina til partnerland for å styrke samarbeidet og dra nytte av landets fronterfaring. Forsvarets Forum ** Opprustningen av Forsvaret blir langt dyrere enn planlagt, og regjeringen har derfor startet samtaler med Stortinget om å justere langtidsplanen og vurdere nye spleiselag med Nato-land. Forsvarsminister Sandvik peker på økte priser, teknologisk utvikling og Russlands raske militære oppbygging som årsaker til at dagens økonomiske ramme ikke lenger strekker til. I verden ** Det første av åtte P-8A Poseidon ubåtjaktfly til den tyske marinen ankom Berlin forrige uke. Flyene skal overvåke Nord-Atlanteren for å hindre russiske ubåter i å gå ubemerket. Flyene vil være basert ved Nordholz i Tyskland, men vil også operere fra Storbritannia, Norge og Island i nært samarbeid med Nato-land som Canada. Defense News ** En ny rapport fra NUPI hevder at det blir veldig mye dyrere å la Russland seire i Ukraina framfor å investere i en ukrainsk seier. «Om Russland for eksempel klarer å ta seg fram mot Dnipro-eleven, og samtidig gjøre hele landet til en krigssone der det er vanskelig å bo, vil det raskt kunne komme 4–6 millioner nye flyktninger. Bare de økonomiske utgiftene til dette vil langt overgå det som gis i militær støtte fra Europa i dag», skriver NUPI-forsker Karsten Friis i en kronikk. Dagsavisen ** Jan Arild Snoen mener Pokrovsk vil falle, men at byens strategiske betydning er overdreven. «Dersom Pokrovsk faller er det altså ikke særlig sannsynlig at dette vil utløse den russiske flodbølgen pessimistene har spådd siden Ukraina-krigen startet», skriver han. Substack ** Kina har satt sitt første egenproduserte hangarskip, Fujian, i operativ tjeneste etter omfattende tester. Skipet er landets tredje operative hangarskip og det største i den kinesiske marinen, som allerede er verdens største flåte. Forsvarets Forum ** Syrias president Ahmed al-Shara møtte USAs president Donald Trump i Det hvite hus på mandag, det første besøket av en syrisk president noensinne. Under møtet diskuterte de gjenoppbygging av Syria, suspensjon av Caesar-loven – som ilegger sanksjoner mot personer og selskaper som støtter den syriske regjeringen eller dens olje-, gass- og militæreindustri – og samarbeid mot IS. ISW Frontlinjene Ukrainske styrker kjemper hardt for å holde kontroll over området rundt Pokrovsk og Myrnohrad i Donetsk-regionen i Øst-Ukraina, kjent som «Pokrovsk-lommen», der de delvis er omringet av russiske styrker. Byen Rodynske, nord for Pokrovsk, har nylig blitt ryddet av ukrainske styrker, som forsøker å sikre den nordlige flanken av lommen for å hindre full omringing.Russiske styrker fortsetter å presse fram i øst og sør, og kontrollerer viktige veier som ukrainske styrker bruker for forsyninger. Dette gjør det vanskelig for Ukraina å få inn soldater, våpen og utstyr, samtidig som russiske angrep kan tvinge ukrainske styrker til å trekke seg ut av hele området.Kampene er intense og blodige. Russland har satt inn titusener av soldater, men har lidd store tap, med 25 000 døde eller sårede bare i oktober. Ukraina gjennomfører motangrep for å holde fienden i sjakk på flere fronter. Figur: ISW PS! Som Filter-abonnent kan du konsumere Filter KRIG og alle våre andre nyhetsbrev, spalter og artikler i vår mobiltelefon-app! Klikk her for Android, klikk her for iPhone. Forsvarssjefen: – Russland kan utfordre Nato i 2030 Forsvarssjef Eirik Kristoffersen advarer om at Russland kan gjenoppbygge militær styrke raskt når kampene i Ukraina tar slutt – med støtte fra Nord-Korea. – I det øyeblikket kamphandlingen i Ukraina stopper, er Russland i stand til å bygge opp sitt forsvar veldig raskt. Fordi de har en krigsproduksjon som går for fullt, sier Kristoffersen i et intervju med Filter Nyheter (høre hele samtalen i siste episode av Filter Lyd). Ifølge forsvarssjefen produserer Russland både våpen og soldater i et tempo som vekker bekymring: – De produserer også soldater i et stort tempo. De klarer å erstatte tapene som – i enkelte anslag – er på rundt tusen i døgnet, som blir enten skadd eller drept på slagmarka, sier han. Kristoffersen peker på at Russland i dag har full krigsproduksjon, men samtidig store daglige tap. Når kampene stopper, vil produksjonen fortsette – uten tapene.Kan utfordre Nato innen 2030 Ifølge forsvarssjefen betyr det at Russland kan bruke bare fem til sju år på å bygge opp igjen en betydelig militær kapasitet. – Så betyr det at de kan styrke sitt forsvar, som de har vært ganske åpne om, til grensen mot Nato i løpet av noen år, sier Kristoffersen. Han viser til at Russland allerede mottar støtte fra andre autoritære stater – noe som har forkortet tidslinjen. – Den tidsperioden har gått litt ned basert på at de har sett hvordan Russland har økt produksjonstempoet, og ikke minst den støtten de har fått fra spesielt Nord-Korea. Så det er en reell bekymring for at Russland er sterk nok til å utfordre Nato i 2030, sier han.En russisk seier vil få store følger Kristoffersen advarer om at en russisk seier i Ukraina ikke bare vil endre situasjonen i Øst-Europa – men kunne få mer vidtrekkende konsekvenser. – Det er ingen tvil om at hvis Russland lykkes med sine målsetninger i Ukraina, så vil det gi et mye mer selvsikkert Russland. Da er det Moldova og Georgia som står i kø, og det vil skape en helt annen sikkerhetssituasjon i Europa, sier han. Han minner om at Russlands opprinnelige mål var langt mer omfattende enn det mange trodde. – Russlands mål var å ta hele Ukraina, bytte ut regjeringen, og skape et regime som var lojalt til Moskva. Det mislyktes de med. Men målet har aldri endret seg, sier Kristoffersen. Forsvarssjefen mener at nettopp derfor er støtten til Ukraina avgjørende – også for norsk sikkerhet. – Akkurat nå er støtten til Ukraina det viktigste vi gjør også for norsk sikkerhet.Det haster å styrke forsvaret Kristoffersen sier både Nato og EU har trukket samme konklusjon: Tidsvinduet for å ruste opp er kort. – Både EU og Nato har vært tydelig på at det haster med å styrke forsvaret. Det gjelder for Norge også. Det er viktig å komme i gang raskt og få gjort det vi kan for å være mest mulig klar til 2030, nettopp for å ha den troverdige avskrekkingen som gjør at vi hindrer at Russland prøver seg et annet sted. – Det haster med å styrke forsvaret. Vi må gjøre alt vi kan for å være mest mulig klar til 2030, avslutter Kristoffersen.Bakgrunn: Nato, EU og Norge planlegger for 2030 Nato og EU har de siste månedene lagt fram vurderinger som peker på 2030 som et kritisk år for europeisk forsvarsevne. Ifølge alliansens forsvarsplaner forventes Russland å bruke de neste fem til sju årene på å gjenoppbygge sitt militære potensial etter Ukraina-krigen. Også i Norges nye langtidsplan for Forsvaret, som ble lagt fram våren 2024, blir 2030 trukket fram som et vendepunkt. Planen innebærer økte investeringer i luftvern, ammunisjon, ubåter og digital infrastruktur – områder Kristoffersen selv har pekt på som sårbare. Målet, både nasjonalt og i Nato, er å sørge for at Norge og Europa har en troverdig avskrekkingsevne innen 2030 – før Russland igjen er fullt oppbygget militært. Vil du har mer? Hør siste episode av Filter Lyd med forsvarssjef Eirik Kristoffersen på Spotify eller i din foretrukne podcastplattform. Ukas perspektiv I en tid med overlappende kriger og atomtrusler er denne årlige rapporten «Conflicts to Watch: Preventive Priorities Survey 2025» fra Council on Foreign Relations essensiell (og ganske skremmende) lesning. Basert på eksperters vurderinger rangerer den 30 konflikter etter sannsynlighet og innvirkning på USA – og dermed på Vesten. CFR mener 2025 er det farligste året noensinne, og tegner opp fem høyrisiko-scenarier, blant annet en Moskva-vennlig våpenhvile i Ukraina etterfulgt av atomtrusler og hybridkrigføring, et kinesisk angrep på Filippinene som kan utløse direkte konfrontasjon med USA, og bredere atomrisikoer som eskaleringer mellom Iran og Israel eller Russland og Kina, inkludert angrep på kjerneanlegg. Forfatter Paul B. Stares advarer: «Muligheten for en amerikansk krig med to atommakter samtidig er veldig reell.» Du kan laste ned en gratis PDF av rapporten her. Adgang til hele Filter. Avslutt når som helst Et abonnement på Filter er en uvurderlig støtte til et uavhengig og seriøst, norsk avisprosjekt. Allerede abonnent? Logg inn her. APP + NETT. Kun kr 800 første året Deretter 1200 per år. Ingen bindingstid! Tilgang til alle artikler i app og på filternyheter.no Alle nyhetsbrev tilsendt på epost Begynn å lese APP + NETT. Kun kr 120/mnd Første 30 dager gratis! Ingen bindingstid Tilgang til alle artikler i app og på filternyheter.no Alle nyhetsbrev tilsendt på epost Begynn å lese APP + NETT + MAGASIN. Kun kr 1000 første året Deretter 1500 per år. Ingen bindingstid! Tilgang til alle artikler i app og på filternyheter.no Alle nyhetsbrev tilsendt på epost Magasin i postkassa Begynn å lese Ved å bruke 1-trinns registrering eller at du oppretter en konto ovenfor, samtykker du til Filter Medias personvernerklæring .