Loading
Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) har akkurat blitt bedt om å dra oss, og deg, gjennom hvordan regjeringens nye, store klimaplan konkret vil endre og påvirke livene våre, år for år, det neste tiåret. Det ble ikke lange mentale videosnutten.
– Det korte svaret er at denne planen ikke vil forandre hverdagen til folk flest så veldig mye, fordi de største omleggingene må skje i næringslivet, svarer ministeren.
Vi prøver igjen:
– Etterhvert som vi kommer lenger inn i 2020-tallet, så vil plutselig bussen du sitter på bli veldig, veldig stille. Så vil fergen bli det, og hurtigbåten. Alt av kollektivtransport vil bli nullutslipp det neste tiåret. Det vil folk merke, sier han.
Regjeringens klimaplan gjelder de delene av det norske samfunnet som ikke er underlagt det europeiske kvotesystemet: Bygg og anlegg, landbruket og transportsektoren, for å ta de største. Regjeringen legger opp til å redusere utslippene i disse sektorene med 45 prosent sammenliknet med 2005. Det er i faktiske, kumulative tall 16,6 millioner tonn CO2 innen 2030.
Dette er de tre viktigste grepene:
Rotevatn er som kjent medlem av en mindretallsregjering. Det er ennå et åpent spørsmål hvordan planen vil ende med å se ut etter den har gått gjennom stortingskverna. Senterpartiet og Fremskrittspartiet har allerede gått hardt ut mot den.
Rotevatn vil ikke si hva han tror det mest sannsynlige utfallet blir.
– Hva er ditt «worst case scenario»?
– Hvis flertallet på Stortinget fjerner de grepene, så er det veldig lite igjen av planen, sier Rotevatn.
Grunnen til at CO2-avgiften har fått mye oppmerksomhet, er ikke at oljebransjen må punge ut med mer. Det er at «vanlige folk» må betale mer for å forurense. Venstre har allerede et bompengeopprør på regjerings-CVen.
– Er du trygg på at planen er rettferdig nok til å hindre et nytt bompengeopprør, fergeopprør, og så videre?
Rotevatn svarer med å kritisere «de som krever unntak i forurenser betaler-prinsippet», og tegner opp et bilde av at venstresiden prøver å presse klimapolitikken inn i en tradisjonell, økonomisk høyre/venstre-akse i politikken.
– Jeg er veldig skeptisk til å bruke klimapolitikk til å nå alle andre mål enn å kutte utslipp av klimagasser, fordi det er like problematisk å slippe ut et tonn CO2 uansett hvorfor du gjør det, hvem du er, eller hvor du bor. Så har vi masse annen politikk som er viktig for å sørge for arbeidsplasser i distriktene og drive sosial utjevning.
– Hvordan skal dere motvirke at klimapolitikken øker forskjellene mellom folk da?
– I motsetning til venstresiden har vi ikke som mål å endre det samlede skatte- og avgiftstrykket for folk. Venstresiden går jo til valg på å gjøre det, med ganske mange titalls milliarder.
– De planlegger jo ikke akkurat ved å kjøre opp skatten for folk som tjener 350 000 i året. Det er jo disse gruppene Vedum snakker om når han stiller opp med dieselbilen sin på Tøyen?
– Vi har tenkt til å betale tilbake klimaavgiftene, sier Rotevatn.
Han nevner generelle skattekutt og tilskudd til miljøteknologi som elbilfordelene i tillegg til tilskuddsordningene til industrien.
– Så det blir ikke noe nytt opprør med denne planen?
– Jeg kan ikke garantere hva som vil skje i framtiden.
I klimaplanen står det mye om hvordan folk i næringslivet og privatlivet bør endre oppførsel. Det er lite snakk om krav og reguleringer, og mye snakk om «opplæring» og «veiledning».
– Det er jo mye kunnskap som har eksistert i «evigheter» allerede uten å bli brukt. Hvorfor vil veiledning virke nå?
– Du kan veilede så mye du vil i hvordan bedrifter skal kjøpe en el-lastebil. Når den lastebilen koster dobbelt så mye som en fossil lastebil, så blir ikke den kjøpt likevel, sier Rotevatn.
Han fortsetter med et flammende forsvar for høy CO2-avgift:
– For en bedrift, så betyr det noe for om en kan gå konkurs eller ikke. For dem er det bunnlinja som betyr noe. Du kan komme et stykke på vei med holdningskampanjer og veiledning på enkelte områder. Men du kommer nok ikke unna at økonomiske insentiver fungerer. Det er sånn man forandrer verden, sier Rotevatn.
Ministeren legger til, for å understreke makten som ligger her:
– Jeg bryr meg ikke når en miljøverner kjøper elbil. Det er flott, det er ikke det, men det er veldig få av dem og de ville jo gjort det uansett. Men når en klimafornekter kjøper elbil, da spretter jeg sjampanjekorken. Jeg har tro på at pris betyr noe, enten det er enkeltpersoner eller bedrifter.
Bare ikke når det kommer til mat.
Det blir ingen metanavgift på biff. Det som skal få deg til å spise som helsemyndighetene sier, er nettopp holdningskampanjer, opplæring og veiledning.
Landbruket er et av de tre største utslippssektorene som ikke hører til under EUs kvotesystem. Bøndene skal stå for en femdel av utslippskuttene i regjeringens klimaplan. Det skal skje uansett om regjeringens holdningskampanjer skulle falle til jorden.
– Hvis du er bonde, hvordan vil du merke regjeringens klimapolitikk?
– Du vil forhåpentligvis merke at folk kaster mindre av maten du produserer. Bøndene vil endre hvordan de gjødsler og med hva, hvordan de avler frem dyr og hva de fôrer dem med, sier Rotevatn.
– Kan du være mer konkret? Skal de slutte å fôre dyrene med soya, for eksempel?
– Det er jo slik at det blir lavere klimautslipp av å bruke kraftfôr (korn og soya) enn grovfôr (silo og gress), men grovfôr har igjen positive effekter for naturmangfoldet - i alle fall om dyrene beiter. Men jeg skal ikke gå for dypt inn i disse tingene, sier Rotevatn.
Han avslutter utlegningen om de kinkige avveiningene mellom klimahensyn, naturhensyn og dyrevelferd - og ikke minst matsikkerhet og beredskap, som pandemien har flombelyst det siste året.
– Når kjører bøndene eltraktor?
– Eltraktorer er på vei, men det tar tid før en vil se mange av dem. Jeg tror også det vil skje veldig mye innen biogass i årene fremover. Det kan brukes til å drive en rekke tunge maskiner, sier Rotevatn.
I tillegg kan landbruket produsere akkurat det drivstoffet helt selv - av møkk, for eksempel. En sirkulærøkonomisk innertier.
Helt siden Frp gikk ut av regjeringen for et år siden, har de gjenværende regjeringspartiene sagt at de vil gå til Frp først. Frp har sagt at de nå skal dyrke seg selv, og ikke samarbeidet med regjeringen.
– Har du gitt opp Frp nå?
– Jeg har ikke gitt dem opp, i og med at partiet har vært med å stemme gjennom viktig og ambisiøs klimapolitikk i Stortinget de siste årene. Både det viktige samarbeidet med EU, høyere CO2-avgift, karbonfangst og lagring, elbilpolitikken, ramser Rotevatn opp.
Klimaministeren tror imidlertid ikke at regjeringen får flertall for planen slik den ser ut nå, med kun ett ekstra parti - verken Frp eller Ap, selv om begge kunne gitt regjeringen flertall alene.
– Det skal nok mye til. Denne planen er noe helt annet enn å bli enig om et nytt klimamål. Det er en samfunnsgjennomgripende plan på nesten alle sektorer. Men jeg håper vi kan få et flertall som er enige om veldig mye.
Senterpartiet har fått mye oppmerksomhet for sine innvendinger mot klimaplanen. Rotevatn mener Sps klimapolitikk «går stort sett ut på å være imot nesten alt», og virker øyensynlig ikke å ha særlig forhåpninger om å lokke Vedum med på noe klimakompromiss.
– Sp har jo mye på hjertet når det kommer til skogtiltak. Har dere noe å lokke med der?
– Problemet med Senterpartiet er ikke at de snakker om skog, det er at de bare snakker om skog. Vi klarer ikke å stoppe klimaendringene bare med skog, det må vi bare ta innover oss, sier Rotevatn.
Han understreker at det er et fint klimatiltak å plante skog og la den vokse opp. Det binder karbon.
– Jeg har ingenting imot å bruke skogen til klimapolitikk, men vi kommer ikke i mål tidsnok på den måten. Det tar mange tiår før skogen binder så mye som vi ønsker. Det er bra i et 2050-perspektiv, men vi kan ikke begynne da. Vi skal kutte ganske kraftig allerede de neste ti årene. Vi må kutte utslipp i tillegg.
Apropos tid: Foruten de tre hovedgrepene, er planen først og fremst full av politiske grep regjeringen skriver at den vil «vurdere» og «utrede». Med unntak av datoene for innføring av nullutslippskjøretøy, er det få krav med tidsfrister i planen.
– Hvorfor er ikke dette utredet for lenge siden allerede?
– Fordi vi ikke skal gjøre alt i løpet av høsten. Det er ikke en plan for ett år fram i tid, det er en plan for ti år frem i tid, svarer Rotevatn.
Jo tidligere i tiårsperioden det kuttes, jo bedre er det, står det i regjeringens plan.
– Når skal utredningene være ferdig, omgjort til tiltak bli implementert?
– Tiltakene må utredes ordentlig å bli hørt. Også kravene til innkjøp av elkjøretøy i offentlig sektor. Det kan hende det må gjøres unntak for utrykningskjøretøy, for deler av landet der det fortsatt er for dårlig ladeinfrastruktur, den typen ting. Derfor kan jeg ikke finne ut alt det på egen hånd på mitt kontor, sier Rotevatn.
