Loading
Da regjeringen la frem sitt etterlengtede forslag til rusreform i forrige uke, manglet det ikke på lovord: Helseminister Bent Høie (H) ble omtalt som en «hedersmann» og forslaget som «vår tids største velferdsreform».
Regjeringen vil avkriminalisere bruk og besittelse av mindre mengder narkotika – og erstatte straff med obligatorisk oppfølging. Mange mener dette er helt essensielt for å ta bedre vare på de aller tyngste rusmisbrukerne.
Men flere har også reagert på at forslaget ikke differensierer mellom ulike brukergrupper: Avkriminaliseringen gjelder alle. Samtidig er regjeringen avhengig av støtte fra Sp, Frp eller Ap for at reformen skal bli vedtatt. Førstnevnte parti har allerede slaktet forslaget, mens Frp er moderat kritiske.
Fra øverste hold i Arbeiderpartiet har det imidlertid vært stille. De siste dagene er det likevel blitt tydelig at partiet er delt – og frontene steile internt. Flere kilder tegner også dette bildet overfor Filter Nyheter.
Der enkelte sier de vil «gremmes herfra til evigheten» hvis Ap ødelegger for en prekær omlegging av norsk ruspolitikk, advarer andre mot en «velgermessig katastrofe» dersom partiet går inn for noe som flere kan forbinde med legalisering av narkotika.
Etter det Filter Nyheter forstår går konfliktlinjene i Ap både mellom generasjoner og langs en by-og-land-akse, der støtten til den fremlagte rusreformen synes å være størst blant unge Ap-medlemmer og i de store byene.
Bystyrerepresentant Andreas Halse i Oslo har avvist påstander om at rusreformen , samtidig som Oslos varaordfører Kamzy Gunaratnam og helsepolitisk talsperson Jon Reidar Øyan har ytret :
– Vi ønsker noen nyanser, men det handler i hovedsak om pengeoverføringer til kommunene. Grunnen til at de lykkes så godt med en lignende reform i Portugal, var for eksempel at overføringer til kommunene ble doblet – og at dette ble brukt til forebyggende og oppfølgende arbeid, sier Øyan til Filter Nyheter.
Samtidig har andre unge Ap-medlemmer og AUF-representanter flere steder tatt til orde for at reformen må bli vedtatt. Nestleder Erling Eide Hustvedt i Trondheim AUF skrev mandag denne uka et avisinnlegg på partiledelsen for å være avventende med å ta stilling til regjeringens forslag.
Men de unge sosialdemokratene har også møtt betydelig motstand fra profilerte Ap-aktører, der flere av dem bærer ordførerkjede og har solid innflytelse i partiet, også nasjonalt.
Noen av dem Filter Nyheter har snakket med de siste dagene beskriver veien fram mot partiets landsmøte i midten av april som potensielt konfliktfylt, til tross for at det i heter at «Arbeiderpartiet vil flytte ansvaret for samfunnets reaksjoner for bruk og besittelse av narkotika fra justissektoren til helsetjenesten».
Hvordan formuleringen i programforslaget skal forstås og fylles med innhold, er det imidlertid delte meninger om. Forslaget innebærer i hvert fall ingen omfavnelse av regjeringens rusreform-forslag, ifølge Porsgrunn-ordfører Robin Martin Kåss.
Han var statssekretær under Jonas Gahr Støre da sistnevnte var helseminister – og svarer bekreftende på spørsmål om han mener at hele rusreformen må «tilbake til tegnebordet».
– Ja, denne rusreformen er fra starten av blitt kuppet av Venstre. Det er blitt en reform for rekreasjonsbrukere – og jeg håper vi kan bruke litt mer tid og lage en bedre helhet når vi kommer i regjering. Sammen med SV og Sp kan vi få til en rødgrønn rusreform, som først og fremst er en helsereform for de som er syke, men også en folkehelsereform, sier Kåss til Filter Nyheter.
Han synes regjeringens forslag i hovedsak viser at Venstre har fått gjennomslag og blitt tildelt politiske seire via «hestehandler».
– Når det er snakk om saker som gir permanente samfunnsendringer, så synes jeg det er rart at et såpass ytterliggående syn skal få dominere, sier Porsgrunn-ordføreren.
Kort tid etter fremleggelsen av reform-forslaget før helga, skrev også Kåss på Facebook at «Barna er de viktigste. Derfor er jeg imot legalisering og økt tilgjengelighet av narkotika».
Lignende retorikk fra andre Ap-politikere har fått reform-tilhengere til å reagere skarpt, fordi regjeringens forslag handler om avkriminalisering – ikke legalisering.
Derfor så forsvarere av reformen også rødt da helsepolitisk talsperson Ingvild Kjerkol i et kort intervju med Dagsrevyen på fredag uttalte at Ap ikke deler Venstres politikk og ikke vil se til Canada «hvor de har legalisert cannabis».
Unge partimedlemmer har samtidig uttrykt misnøye over at Tønsberg-ordfører og tidligere politimester Anne Rygh Pedersen postet lista over regjeringens forslag til straffefrie brukerdoser for de ulike narkotiske stoffene med spørsmålet «mener vi seriøst at dette er innafor?» .
Antakelser eller hint om at den fremlagte reformen på en eller annen måte dreier seg om legalisering, opprører helsepolitisk talsperson Jon Reidar Øyan i Oslo Ap:
– Alt snakket om legalisering bidrar til en forsøpling av debatten om rusreformen – og er ment å skremme dem som ikke har satt seg inn i dette og tatt stilling, sier Øyan til Filter Nyheter.
Disse steile frontene underbygges også av andre utspill og offentlige meningsutvekslinger, spesielt i sosiale medier.
Tore O. Sandvik, som både er fylkesordfører i Trøndelag og sentralstyremedlem i Ap, postet mandag en eldre kommentarartikkel fra en tidligere rusmisbruker som advarte mot rusreform – og møtte umiddelbart motbør fra en AUF-er i kommentarfeltet på Facebook.
– Sorry, Tore, men om du tror dette er en ruspolitikk som skaper tillit til systemet for de som trenger det mest, har vi et radikalt forskjellig verdensbilde, skrev vedkommende.
– Vi trenger en reform for de rusavhengige her i landet, ikke for rekreasjonsbrukerne. Selvfølgelig vil bruken av narkotika øke når ungdom ustraffet kan ta med seg 10 gram hasj på fest, svarte Sandvik.
Da Filter Nyheter tok kontakt med Sandvik mandag, svarte han med en lenke .
Under tittelen «Behov for et klokt kompromiss», står det i lederen at Ap bør ta en «nøkkelrolle» i arbeidet med å etablere et skarpere skille mellom tunge misbrukere og rekreasjonsbrukere i loven, heller enn å være «støttehjul for rusliberalistene i et mikroparti som har vunnet frem i regjeringen».
– Klok leder i Nordlys, synes jeg. Ap bør ta den rollen, skrev Sandvik til Filter Nyheter.
«Det er foreløpig ikke noe folkekrav i Norge at de som fester med narkotika i helgene, ikke skal kunne straffes for kjøp, bruk og besittelse. Vanlig folkevett tilsier gjerne at det er nettopp trusselen om rettslig etterspill som har en dempende effekt på omsetning og bruk», heter det videre i den omtalte Nordlys-lederen.
Tilhengere av reformen har flere ganger understreket at det ikke finnes belegg i forskning for en slik påstand.
Men overfor Filter Nyheter fremholder likevel en Ap-kilde at støtte til regjeringens rusreform kan bli en «velgermessig katastrofe» i områder utenfor de store byene til høsten, men uten at vedkommende vil bli sitert på dette. Aps kjernevelgere synes på ingen måte at det er greit med straffefritak for «500 gram khat på innerlomma», lyder et av argumentene.
Tirsdag gikk flere Ap-ordførere ut med advarsler mot regjeringens rusreform-forslag i .
– Jeg er livredd for at vi i vårt ønske om å ivareta de tunge rusmisbrukerne åpner for at flere rekrutteres inn i en ruskarriere, uttalte Skiens-ordfører Hedda Foss Five, som vurderer å lage et «ordfører-opprop» mot reformforslaget.
Samtidig mener reformvennlige partikolleger at en detaljert inndeling mellom ulike brukergrupper er praktisk umulig – og at hele «kongstanken» med reformen er avkriminaliseringen:
Straff bidrar til stigmatisering, rammer skjevt og avskrekker ikke fra bruk, ifølge Rusreformutvalgets konklusjoner.
Dette betyr imidlertid ikke at Ap-medlemmer som tar til orde avkriminalisering er «liberalere» som ønsker et «rus-o-rama», påpeker en partikilde. Andre bemerker at eldre, reformkritiske partimedlemmer som fremsto som progressive på 90-tallet, kanskje ikke er så progressive i dag – men at de til gjengjeld sitter med makt i partiet.
Men selv om det blir tegnet et bilde av et Arbeiderparti som er delt i synet på en potensielt samfunnsendrende reform, understrekes det også at medlemmene tross alt er relativt enige om de grunnleggende intensjonene:
Å ta vare på både tunge rusmisbrukere og ungdom. Kjernespørsmålet om avkriminalisering er for mange «vondt og vanskelig», men «alle» er opptatt av god oppfølging og behandling.
Samtidig har kilder i andre partier gitt uttrykk for at generasjonskonflikten i Ap er gjenkjennelig: «Jo eldre man er, jo større tilbøyelighet har man for å tro at politiet kan fikse alt», sier en Høyre-politiker som har fulgt arbeidet med rusreformen tett.
Det blir også gitt uttrykk for en viss tro på at Ap kan være på glid, tross alt: Da Ap-representant Tellef Inge Mørland i Helse- og omsorgskomitéen på Stortinget , skrøt han av hvordan regjeringen har strammet inn i Rusreformutvalgets forslag til terskelverdier og oppfølging fra kommunen.
På spørsmål om ikke Ap også er for avkriminalisering, understreket Mørland at partiet «ønsker å gå fra straff til hjelp»:
– Vi er opptatt av hva hjelpa skal inneholde. Og så tror jeg personlig at vi er nødt til å lage loven universell, med oppfølging og reaksjoner tilpasset den enkelte.
