Loading
Antivitenskapelig, sludder, kunnskapsløst, og kommersielt kalkulert. Det er dommen fra forskerne Filter Nyheter har snakket med om torsdagens utspill fra Rema 1000, Coop og Norgesgruppen.
– Dette er skremselspropaganda og ganske drøyt. Det er ikke rart folk blir redde for genmodifisert mat når tre matvaregiganter går ut og gir inntrykk av at det er helseskadelig å spise maisen fordi den er sprøytet med et middel som kan gi deg hjerneskade. Jeg tror ikke de vet hva de snakker om. Men de tør ikke å la være å bli med på protesten, fordi de vet hvordan genmodifiserte organismer blir oppfattet av forbrukerne, sier forsker Tage Thorstensen ved divisjon for bioteknologi og plantehelse på NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi).
Han snakker om torsdagens kronikk og avisoppslag i VG der toppsjefer i de mektigste dagligvarekjedene ber regjeringen trosse Miljødirektoratet og norske kontrollinstanser og si nei til å tillate import av den genmodifiserte mais-sorten 1507 til Norge. Selskapene bak matbutikkene stiller seg nå bak «Nettverk for GMO-fri mat og fôr», som fra før blant annet rommer flere av de norske bøndenes interesseorganisasjoner, Greenpeace og økologisk-forkjemperne i Oikos.
– Vi er sterkt bekymret over at Miljødirektoratet anbefaler at en genmanipulert maistype (mais 1507) kan importeres til Norge, sa Coop-sjef Geir Inge Stokke til VG, mens Rema 1000 mener direktoratet «går baklengs inn i framtida» at «vi har et ansvar for at maten vi selger er trygg».
Noen av advarslene i utspillet handler om at sprøytemidler «som kan gi hjerneskader på mennesker og dyr og påvirke foster» kan «havne på middagstallerkenen vår». «Tør regjeringen si ja til GMO i maten vår?» var tittelen på debattinnlegget.
Internasjonalt har det aldri blitt dokumentert negative helsekonsekvenser for mennesker eller dyr som følge av inntak av GMO-mat, og dagligvarekjedenes syn på helse- og miljøeffekter går på tvers av kunnskapen til de tyngste fagmiljøene i Norge.
– Hva er det de mener skjer med de hundrevis av millioner av mennesker og dyr som spiser GMO-mat hver dag? Mener de at de blir syke og dør? Det er ikke påvist en eneste skade på folkehelsen. Det er uklart for meg hva matvarekjedene vil oppnå med dette, annet enn å holde litt høyere priser. Ikke-GMO-produserte varer blir stadig vanskeligere å få tak i, og Norge er kanskje et land leverandører kan selge seg inn i, sier Ole Gjølberg, bonde i Østfold og professor i økonomi på Handelshøyskolen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
Den bredt sammensatte Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) konkluderte for to år siden med at «mais 1507» er ernæringsmessig lik maisen vi kjøper i norske butikker i dag, og at det er usannsynlig at genmodifiseringen vil kunne føre til utvikling av allergier eller annen helserisiko. Mattilsynet anser sorten som like trygg som annen mais både til mat og fôr. Når det gjelder miljøet, fant ekspertene ingen tegn på at egenskaper i maistypen ville gi økt risiko for spredning i norsk natur, eller utvikling av ugress, sammenlignet med konvensjonelle maissorter.
Bioteknologinemnda (nå Bioteknologirådet), som skal gi råd om etisk bruk av genteknologi, fordi nemnda mente det ikke var dokumentert fra produsenten – det amerikanske landbrukskonsernet DuPont Pioneer – at maissorten «bidrar til bærekraftig utvikling og er samfunnsnyttig og etisk forsvarlig», slik den norske genteknologiloven krever. Dagens leder av rådet, Kristin Halvorsen, er enig. «Å vurdere om produksjonen av en GMO er i samsvar med prinsippet om bærekraftig utvikling, krever per definisjon et globalt og langsiktig perspektiv. Da er det relevant hvordan dyrking av planten påvirker helsa til bøndene og befolkningen i dyrkingsområdet», skrev hun i en kronikk i Nationen i vår.
Arne Holst-Jensen er seniorforsker ved Veterinærinstituttet og medlem av Bioteknologirådet. Han understreker at diskusjonen om hvorvidt det er etisk riktig å importere mais sprøytet med et middel som ikke brukes i Norge, ikke handler om norsk matsikkerhet eller helsefare.
– Vi skal drøfte hva som er samfunnsnyttig og bærekraftig, men hva betyr det? Jeg avslører ikke for mye når jeg sier at det er uenighet også internt i rådet i vurderinger av genmodifiserte produkter. I en slik diskusjon kommer man til et punkt der det alltid vil være uenighet om hva som er tilstrekkelig liten usikkerhet. Det vil alltid være miljøer som mener at vi ikke vet nok. Internasjonalt blir det nok en problemstilling at Norge ikke uten videre kan forby produkter fordi man ikke liker dem, og det blir interessant å se eventuelle forbud her til lands i lys av WTO-avtalen, sier Holst-Jensen til Filter Nyheter.
Også han mener matvaregigantenes utspill er «noe kunnskapsløst».
– De går inn i dette med utgangspunkt i markedsføring, sier forskeren.
Miljødirektoratets konklusjon ble altså at 1507 er like trygg som «vanlig» mais, og at det ikke er grunn til å legge ned forbud selv om det ikke er etterspørsel etter GMO-mais i Norge i dag. «Miljødirektoratet anser at det ikke er risiko for helse eller miljø, eller at det er informasjon om samfunnsnytte, bærekraft og etikk som gir grunnlag for å begrense eller forby maislinje 1507 til import, prosessering, fôr og mat», heter det i anbefalingen. Direktoratet skriver at maissorten er vurdert etter føre var-prinsippet, der etaten skulle ha bedt om forbud hvis den hadde funnet «rimelig grad av tvil om hvilken risiko for skade som kan oppstå».
Dette er samme konklusjon som vitenskapskomiteer i andre land har kommet frem til, blant annet i EU og i USA.
Den norske prosessen kommer tolv år etter at EUs matsikkerhetsmyndighet EFSA .
Det er ingen grunn til å diskriminere planten bare fordi det er brukt genteknologi for å skape den, mener Thorstensen.
– For forbrukerne vil ikke import av mais 1507 ha noen stor effekt fordi den i praksis er identisk med annen mais i butikken. Egenskapene plantene har fått tilført gjør imidlertid at bønder i utlandet hvor maisen dyrkes kan få mindre tap på sine avlinger og dermed litt bedre økonomi. Matvarebutikkene burde heller bekymre seg for hvor mye sprøytemiddelrester maten inneholder, uavhengig av hvilke teknologiske metoder som ligger bak utviklingen. Sannheten er at genmodifisert mat aldri har drept noen eller ført til helseskader, i motsetning til økologisk mat, som i flere tilfeller har vært kilde til E.coli-smitte, sier NIBIO-forskeren.
Kort historietime: Modifisering av genmaterialet til planter og dyr har mennesker drevet med siden landbruket oppsto i Mesopotamia for sju eller åtte tusen år siden – da ved å velge ut individer med ønskelige egenskaper for videre avl og planting. Slik er all mat i dag radikalt annerledes enn hvordan den ville sett ut og og smakt dersom den utelukkende var høstet vilt.
I mellomkrigstida ble det kjent at det var for lite genetisk variasjon i matplanter, og man begynte å bestråle arter, også i Norge, for å framtvinge mutasjoner. Disse matvarene defineres ikke som genmodifiserte.
Siden sekstitallet har matproduksjonen blitt mangedoblet ved å ta i bruk kunstgjødsel, sprøytemidler og nye sorter. Men sorter som mais 1507, som er endret ved genteknologi (klipping og liming i arvematerialet i et laboratorium), står likevel i en særstilling fordi de defineres som GMO. Det er et mye strengere regelverk for GMO enn for konvensjonelle sorter, og de aller fleste er ikke tillatt å importere eller å dyrke i Norge.
I tillegg til «mais 1507» vurderes det nå om ytterligere åtte GMO-arter skal forbys av Norge selv om EU har godkjent dem.
I Sverige har myndighetene godkjent fem ulike patenter på GMO-grønnsaker, uten at det er noen kommersiell etterspørsel. Ministrene fra både Finland og Sverige var forøvrig av den nå norgesaktuelle mais 1507. I svært restriktive EU er det i tillegg bare ett annet maispatent som dyrkes kommersielt (blant annet i store mengder i Spania), men hele 49 genetisk modifiserte planter, hovedsaklig maistyper, er tillatt å bruke i dyrefor.
I USA og Sør-Amerika, derimot, er GMO en helt sentral del av matproduksjonen. 94 prosent av amerikanernes soya-avlinger og 92 prosent av av maisavlingene er i år basert på ulike former for bioteknologi, ifølge Wall Street Journal.
– Jeg er egentlig ikke så opptatt av hva som skjer i Norge. Men på verdensbasis skal vi mette 7,5 milliarder - og snart 8-9 milliarder mennesker. GMO-produksjon av mais, soya, ris og etter hvert andre landbruksprodukter er et viktig bidrag til dette. Veldig mye av det som dyrkes av soya og mais i verden i dag er genmodifisert, og mye annet er modifisert til høytytende hybrider med konvensjonelle metoder, sier professor Gjølberg.
GMO-produksjonens potensiale for matrevolusjon er ingen selvfølge. Bønder strever med å få avlingene til å forsvare prisnivået på modifiserte frø, og det er for eksempel som inkorporeres i maisen, slik at industrien må finne stadig nye patenter.
Skepsisen til GMO i befolkningen er stor. Europeiske demonstrasjonstog mot genmodifisert mat har hatt innslag av dødningehoder, slagord om totalt GMO-forbud, påstander om «forgiftning» og barn som holder opp plakater om at «jeg er ikke et forskningseksperiment». En stor del av motstanden retter seg spesifikt mot det multinasjonale selskapet Monsanto, som eier en stor del av frøpatentene.
Tidligere i år var noen av verdens fremste vitenskapsfolk så frustrerte av kunnskapsnivået i den generelle GMO-motstanden at 113 nobelprisvinnere, 41 av dem i medisin – inkludert norske May-Britt og Edvard Moser – mot hvordan Greenpeace og andre organisasjoner har framstilt genmodifiserte organismer.
Forskerne som skrev under mener udokumenterte påstander om risiko har dramatisk negative konsekvenser for arbeidet med bedre avlinger til en voksende verdensbefolkning og bidrag til bekjempelsen av livsfarlig A-vitaminmangel. «Motstand basert på følelser og dogmer som er motsagt av data, må stoppe. Hvor mange fattige i verden må dø før vi regner dette som en «forbrytelse mot menneskeheten?» het det i det åpne brevet.
– Kort sagt er mitt standpunkt at motstanden mot GMO er irrasjonell og ikke basert på vitenskapelig fundert kunnskap, sa professor Edvard Moser til Nationen den gang.
Så: Sprøytemidlene. 1507 er en maissort som er gjort motstandsdyktig mot både insektangrep og ugressmiddelet glufosinat-ammonium, som er forbudt å bruke i norsk landbruk og under utfasing i EU. Norge tillater imidlertid bruk av flere plantevernmidler som er i samme fareklasse som dette stoffet.
– Jeg er helt enig at man skal begrense bruken av sprøytemidler generelt og erstatte de farligste av dem. Men glufosinat-ammonium er verken blant de verste eller de beste, og det er mange sprøytemidler som brukes på konvensjonelle arter i Norge i dag som har lignende negative effekter og er i samme fareklasse. Alt handler om doser, og maten vi spiser blir sjekket av Mattilsynet eller tilsvarende instans i matens opprinnelsesland. Grenseverdiene for hva man tillater av rester av sprøytemidler ligger langt under det som er farlig, sier Tage Thorstensen.
Sjansen for at det lett nedbrytelige sprøytemiddelet skal «havne på din tallerken» etter at maisen kontrollert og godkjent og foret til dyr som igjen brukes til menneskemat, mener forskeren er mindre enn mikroskopisk.
– Og sannsynligvis er denne planten i utgangspunktet genmodifisert for å slippe å bruke et farligere ugressmiddel enn glufosinat-ammonium. I tillegg er mais 1507 tilført en egenskap som gjør at man slipper å sprøyte denne maisen med insektmiddel, sier Thorstensen.
Glufosinat-ammonium er tillatt i 80 land, inkludert EU, hvor det stort sett brukes i konvensjonelt landbruk. Ifølge Thorstensen sprøytes ikke matplantene direkte med glufosinat-ammonium, kun ugress i områder rundt matplantene. Det er likevel mulig at maisen kan få noe av sprøytemiddelet på seg, eller ta det opp via jordsmonnet.
— Når de som er mot mais 1507 sier det er uetisk at vi skal importere en plante som tåler et sprøytemiddel som ikke er tillatt i Norge fordi vi da kan påføre utenlandske bønder skade, er det altså høyst oppegående vestlige demokratier vi prøver å oppdra: Land som Østerrike og Storbritannia. Det blir derfor ganske lite troverdig at kronikkforfatterne er opptatt av bøndenes helse så fort det er snakk om å bruke glufosinat-ammonium på genmodifiserte planter, men ikke i konvensjonelt landbruk. For ikke å snakke om alle planteproduktene vi importerer som er sprøytet med plantevernmidlene som er mye farligere, sier Thorstensen til Filter Nyheter.
Også Ole Gjølberg reagerer på de norske matvarekjedenes påstander om avlinger som er «skadelig for økosystemene og for arbeiderne som sprøyter giftige sprøytemidler på mais og andre produkter».
– Det er regelrett sludder! Har de noensinne i sitt liv sett en maisåker? Det er ikke tusenvis av meksikanske arbeidere som går rundt på jordene med håndsprøyter eller noe slikt. Det virker også som de tror at alternativet til GMO er å ikke sprøyte åkeren. Det dette forteller meg er at de som har skrevet innlegget har veldig lite kunnskap om moderne landbruk. Det sprøytes trolig langt mer i en ikke-GMO-maisåker enn i en åker der man dyrker GMO-mais. Jeg skulle gjerne tatt dem med meg på voksenopplæring i både europeiske og amerikanske maisåkre, sier professoren.
Ifølge ham brukes det mye mer plantevernmidler i maisproduksjon i EU-land som ikke tillater GMO-mais.
– Det har spredd seg en tullete forestilling om at GMO-mais er en slags monsterplanter som er lagd for å tåle en voldsom mengde av fryktelig giftige ting, mens det i virkeligheten er snakk om snillere plantevernmidler enn i konvensjonell produksjon og en drift som unngår masse CO2-utslipp gjennom mekanisk ugressbekjempelse, sier Gjølberg.
Forsker Annechen Bahr Bugge ved forbruksforskningsinstituttet SIFO tror utspillet fra Rema, Coop og Norgesgruppen handler mer om forbrukermakt enn omsorg for kundene eller samfunnsansvar.
– Matvarekjedene vet hva som selger når de går mot hva ekspertene og myndighetene ønsker, og heller slår seg sammen med anti-GMO-bevegelsen. De har gode markedsanalytikere som ser at internasjonale forbrukerstudier viser stor skepsis og liten betalingsvilje for disse varene, og at det vil bli for vanskelig å overbevise nordmenn om å kjøpe GMO-relaterte produktene, sier Bugge til Filter Nyheter.
Hun mener skepsisen til GMO-mat føyer seg til kundenes økende mistro til alt fra ferdigmat og importerte grønnsaker til oppdrettslaks og kunstige søtningsstoffer, der en oppfatning om sunnhet eller etikk kan bre seg uten å nødvendigvis være vitenskapelig belagt.
– «Naturlig mat» trumfer alt i reklamen, og det er mye penger å tjene på produkter som beskrives som økologisk, naturlig, rent, friskt, kortreist og lignende. Det trenger ikke være tryggere, men forbrukerne vil ha det. Folk opplever at det løser helsebekymringer, i tillegg til at det handler om verdier - de ønsker å spise det som oppleves som bærekraftig og miljøvennlig, samlet sett det de ser på som «skyldfrie» matvarer, sier forskeren, og bruker et internasjonalt eksempel:
– Selv om alle ekspertkomiteer for eksempel slår fast at , satser Coca Cola på «naturlige» stevia - ikke av samfunnsansvar, men fordi motstanden har vokst seg så stor blant forbrukerne.
Professor Ole Gjølberg er provosert over at dagligvarekonsernene i Norge nå gir inntrykk av å tale forbrukernes sak i spørsmålet.
– Jeg er også forbruker, og jeg er ikke enig i dette. Det virker som det har blitt en kampsak blant en del velstående nordmenn å bekymre seg for både GMO og kunstgjødsel. Det er vel en del av vår tid å basere seg på antivitenskapelige strømninger og konspirasjonsteorier om det ene og det andre. Det er kanskje bekvemt for matvarekjedene å kaste seg på en slik folkelig trend, men jeg er ikke overbevist om at den er så folkelig. Jeg tror de fleste nordmenn er forholdsvis avslappet og etterhvert stoler på de mange kontrollordningene vi har, sier han.
Gjølberg er oppgitt over at noen framstår som motstandere av alle former for GMO-mat uavhengig av hva matsikkerhetsmyndigheter og forskere kommer fram til.
– Dette er en frykt for det moderne som jeg har vansker med å forstå. På et tidspunkt måtte noen klatre ned fra trærne og reise seg opp på to bein selv om det sikkert var noen oppe i trærne som syntes også det det var fryktelig skummelt, sier han.
