Dagen etter dobbeltdrapssaken i Trondheim - der en enslig, mindreårig asylsøker uten permanent oppholdstillatelse nå er siktet for å ha drept to andre asylsøkere og skadet en tredje - publiserte nettstedet Resett et intervju med Øyvind Eikrem, som er førsteamanuensis ved institutt for sosialt arbeid ved NTNU.

I intervjuet med nettstedet reagerer Eikrem blant annet på «fremstillingen av saken som en tragedie» og kaller den «naiv», samtidig som Resetts skribent selv slår fast at førsteamanuensisen «konstaterer at det bare er å forvente at slike ting vil skje, med den innvandringspolitikken som føres. Vi forstår ikke konsekvensene av å åpne vårt land for mange unge menn fra mer brutale, patriarkalske kulturer».

Onsdag denne uka ble det kjent at Eikrem ble kalt inn til et møte av instituttstyreren etter at intervjuet var publisert. Også via e-poster skal førsteamanuensisen ha blitt kritisert for å skade instituttets omdømme, samtidig som nestlederen ved instituttet påpekte at uttalelsene ikke harmonerte «med et av våre viktigste standpunkter: respekt og anerkjennelse».

I dag sier Eikrem (les hele intervjuet lenger ned i saken) at han fortsatt ikke er «blitt klok på» hva han faktisk er blitt kritisert for:

- Jeg har vært i et møte og fått to e-poster fra ledelsen. En kollega har kommet inn på kontoret mitt og vært på gråten. Og jeg har tenkt: Hva er egentlig problemet? At det jeg sier er usant? Når jeg ga intervjuet til Resett, tenkte jeg ikke at dette kom til å bli en stor sak overhodet, uttaler han til Filter Nyheter.

NTNU-dekan: - Ikke en sak for oss

Både NTNU-rektor Gunnar Bovim og dekan ved fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap, Marit Reitan, at alle ansatte har «full ytringsfrihet», at Eikrems uttalelser er innenfor det akseptable og at alle vitenskapelig ansatte kan uttale seg til hvilke medier de vil.

På konkret spørsmål fra Filter Nyheter om det var feil av instituttstyreren å kalle Eikrem inn til et møte og kritisere ham for å ha skadet instituttets omdømme, gjentar Marit Reitan sitt tidligere svar:

- Det bør være stor takhøyde for ytringsfriheten, som er absolutt. Jeg er trygg på at instituttledelsen håndterer dette greit, men samtidig ville jeg nok ha ordlagt meg på en litt annen måte, sier Reitan, som svarer for NTNU ved spørsmål fra media om saken.

- Hva har dere foretatt dere?

- Vi har undersøkt hendelsesforløpet og hva som har vært prosessen i saken.

- Vil dere foreta dere noe mer?

- Jeg oppfatter ikke at dette er en sak for oss. Den handler om en åpen meningsbrytning, der diskusjonen selvsagt bør være faglig og forskningsbasert.

Filter Nyheter har også snakket med NTNU-kilder som mener at saken handler mest om politikk, kontekst og fag: Noen har reagert på at Eikrem kom med «generaliserende uttalelser» rett etter en tragisk enkelthendelse, mens andre påpeker at det er få ved institutt for sosialt arbeid som deler Eikrems faglige ståsted, som er kulturpsykologien, eller hans politiske oppfatning i innvandringsspørsmål - og at enkelte derfor har brukt sin ytringsfrihet til å si ifra om dette.

Dette sa Eikrem i det omstridte intervjuet

Resetts tekst om dobbeltdrapene i Trondheim ble publisert tirsdag 18. september, dagen etter at hendelsene fant sted. Dette sa Eikrem:

• «Norge lar en masse unge menn komme hit, man fremstiller mennene som hjelpeløse stakkarer, som små barn som trenger omsorg, og at man bare må behandle dem godt, så kommer det til å gå bra. Det er en litt sånn naiv Hakkebakkeskogen-mentalitet, løsrevet fra det vi vet om hvordan mennesker egentlig oppfører seg og endrer seg», sier han i intervjuet.
• «Et viktig poeng er her at en del av migrantene er vokst opp med krigslignende forhold. Mange kommer fra stammekulturer i det midtre Asia, de er vant til streng disiplin og vold i barndommen. Slikt vil prege deres psykologiske funksjon og hvordan man responderer på situasjoner, slik som konflikter og uenighet. Det er nok vanskelig for nordmenn å forstå at det er mulig å vokse opp slik, som gjerne er regelen her. Reaksjonsmønstre og forestillinger som kan være egnet for en kultur, kan lede til store problemer i en annen», fortsetter han.
• «Hele risikomomentet med disse unge mennenes tilpasning til Norge sterkt er tabubelagt. Det fremstår som nærmest unevnelig i den dannede offentligheten. Men det er ikke en urimelig forventning at yngre menn med oppvekst og bakgrunn fra krigssoner vil kunne involveres i groteske voldsepisoder, også etter ankomst til Norge. Jeg tror den offentlige samtalen om disse forholdene i Norge mangler realisme. Vi synes blottet for saklig bedømmelse av hva som er rimelig å forvente av adferd og konsekvenser. Selv om folk fra områder med krig og omfattende vold blir plassert i Norge, så løses ikke dermed alle de problemene de bærer med seg av seg selv».

Resett-teksten for øvrig gjengir opplysninger fra NTB og VG, som siterer politiet og barne- og familietjenesten i Trondheim kommune på at de involverte var afghanere og hadde kommet til Norge som enslige, mindreårige asylsøkere. I tillegg videreformidler nettstedet spekulasjoner fra anonyme kilder rundt motiver.

Forskeren: - Snakket med journalisten i fire minutter

Øyvind Eikrem sier til Filter Nyheter at han fikk sitatsjekk etter intervjuet og gikk god for sine egne uttalelser (som altså var det han fikk lese).

- Jeg tror jeg snakket med journalisten i fire minutter på telefon. Hun sendte meg en rask e-post med sitatene. Jeg leste dem til og med opp for en kollega, for å sjekke hvordan dette hørtes ut for andre. Det er riktig, dette, tenkte jeg. Dette kan jeg stå for, sier Eikrem, som i ettertid er kritisk til deler av Resett-saken:

- Journalisten har puttet inn noen av sine kommentarer ved mine sitater, sier han, og viser til passasjen der det i brødteksten står at «han konstaterer at det bare er å forvente at slike ting vil skje (...)».

- Jeg sier at risikoen vil øke, men hun gjør det til «bare å forvente». Det er en viss forskjell, sier Eikrem.

- Hva er grunnen til at Resett ville snakke med deg om denne saken? Har du forsket på innvandring eller enslige, mindreårige asylsøkere?

- Nei, jeg har forsket på kulturpsykologi. Først gjorde jeg feltarbeid i flere år, en langsom, kvalitativ forskningsprosess, der jeg studerte identitetsdannelse i Karibien. Jeg ble antropolog og utdannet meg deretter til psykolog. Siden har jeg sett på hva kulturelle forskjeller betyr for psykologisk fungering. Blant annet har jeg gjort dette sammen med Arnulf Kolstad (pensjonert professor ved psykologisk institutt ved NTNU. Kolstad har i en årrekke markert seg som Rødt-politiker i Trondheim, red. anm.). Han er ikke akkurat en høyreekstremist. Men det vanligste perspektivet innen sosialt arbeid, er jo at alle problemer skyldes undertrykkelse på samfunnsnivå, sier Eikrem.

- Hva er grunnen til at enkelte har reagert på intervjuet, tror du?

- Jeg lurer på hva bakteppet er, men jeg vet det ikke. Jeg har sett på intervjuet igjen og lest de tre avsnittene med sitatene mine. Hva er det som er feil? I mitt indre tror jeg nok at flere oppfatter Resett som et høyreradikalt nettsted. En slik oppfatning mener jeg er uheldig for norsk offentlighet. Selv opplever jeg Resett som noe ujevnt, men det er jo Dagbladet også.

- Er det blitt sagt i klartekst at Resett er årsaken til at instituttledelsen har reagert?

- Nei. Jeg ble innkalt til et møte, der jeg fikk forklart at det var massevis av bråk i kulissene og at flere hadde reagert, men jeg fikk ikke vite hvem disse var eller hva det var blitt reagert på.

- Artikkelen i Resett ble publisert tirsdag, altså dagen etter drapet i Trondheim. Noen reagerer kanskje på at du bidro med spekulasjoner rundt motiver og hva som hadde skjedd, selv om lite var kjent?

- Det er i så fall nytt for meg, jeg har ikke tenkt den tanken en gang. Jeg svarte på en telefon og snakket i tre-fire minutter. Jeg fikk se sitatene min før de ble publisert, men ikke hele artikkelen.

- Hva tenkte du da du leste hele artikkelen?

- Jeg var jo mest opptatt av at jeg var med i den. Jeg er ikke en person som leser Resett hver dag, jeg ble først oppmerksom på dem rundt Trine Skei Grande-saken, da de var ganske synlige. Men jeg så jo at de gjenga mye av det som hadde sirkulert ellers i media om drapssaken.

- I et innlegg i er du blitt kritisert for å «bidra til høyreradikal propaganda». Hva tenker du om det?

- Jeg synes det er ganske outrert at de kan trykke det. Det har jo ikke noe faglig innhold. Å kalle intervjuet jeg gjorde «høyreradikal propaganda», mener jeg er en intellektuell kollaps.

- Bidro du til å politisere drapene?

- Jeg presenterte helt mainstream tanker innenfor mitt fagfelt. Dersom to sosionomer (innlegget i Fontene er skrevet av to PhD-kandidater i sosialt arbeid, red. anm.) ønsker å gjøre mine psykologiske betraktninger til høyreekstrem politisering, mener jeg at det åpenbart er urimelig. Jeg har mine tanker om et bakteppe her: Det er veldig pussig at et bittelite nettsted som Resett leses av alle sosionomer i Norge og at alle reagerer samtidig og negativt. Forklaringen jeg har fått fra instituttledelsen, handler jo også om at de har fått reaksjoner fra flere andre, sier Eikrem (Filter Nyheter har i en e-post stilt Eikrem oppfølgingsspørsmål om hva han mener kan være «bakteppet» - han svarer at han håper NTNU kan granske dette).

- Det jeg kom med, var et faglig innspill. Det handler ikke om politikk. Det var ikke Øyvinds politiske mening, men fag. Jeg har gjort over 100 intervjuer i mitt liv, sist i Dagbladet for noen uker siden, og før det igjen på NRK. Jeg vet ingenting om motivet i drapssaken, men presenterte en generell spørsmålsstilling, sier Eikrem.

Kierulf: - Hvis det er unyansert, er det hans problem, ikke instituttets

Anine Kierulf, som er fagdirektør ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter og ekspert på ytringsfrihet, er kritisk til instituttledelsens håndtering av situasjonen rundt Eikrem. Hun understreker at det er «helt avgjørende» for vitenskapelig utvikling at akademikere skal kunne fremsette ytringer fritt.

- I et ytringsfrihetsperspektiv er det han har sagt helt ukontroversielt. Hvis det er unyansert, er det hans problem, ikke instituttets. Det å kalle ham inn på teppet for å ha skadet instituttets omdømme, er et inngrep i ytringsfriheten hans. Omdømmetenking er selvsagt ingen gyldig grunn for ledelsen for et slikt inngrep, sier Kierulf til Filter Nyheter.

- Eikrem har ikke forsket spesielt på innvandring eller enslige, mindreårige asylsøkere. Spiller det noen rolle her?

- Nei, det er ikke slik at man er unntatt fra å uttale seg om ting man ikke har forsket direkte på. Det er selvsagt en avveining hver enkelt bør gjøre, for eksempel om det er lurt å fremstille seg som ekspert på noe man ikke kan noe om, si noe man ikke har vitenskapelig dekning for eller forkle politiske ytringer som fag. Men det går i tilfelle ut over den enkelte forskerens anseelse. Feilsporet her, er å knytte Eikrems uttalelser til instituttets omdømme. Frie forskere uttaler seg aldri på vegne av universitetet, med mindre de sitter i ledelsen. De uttaler seg på vegne av seg selv, sier Kierulf.

Eikrem: - Skjønner ikke at det skal gjøre meg til samfunnsfiende

Eikrem sier selv at han ikke kan huske å sett en lignende episode som drapssaken i Trondheim tidligere, samtidig som han peker på at trondheimsordfører Rita Ottervik (Ap) var tidlig ute med å snakke om nasjonal innvandringspolitikk etter drapene (Ottervik tok opp dette under kommunens pressekonferanse og i flere intervjuer, les ).

- Hun forklarte jo at årsaken var at asylsøkerne ikke hadde fått opphold umiddelbart. Jeg er også åpen for at jeg kan ha tatt feil i denne saken, men det jeg sa i intervjuet var mine umiddelbare reaksjoner. Men når mediesakene begynner å rulle av seg selv, slik vi har sett nå, så gir det jo også grunnlag for at man tenker seg om i etterkant, sier Eikrem, som tidligere har vært listetopp for Piratpartiet i Trondheim, men sier han nå er ute av politikken.

Førsteamanuensisen er nå sykmeldt fra sin stilling ved NTNU og sier at han opplever saken som «ubehagelig». Samtidig har han fått «over 150 støtterklæringer», sier han, etter at først omtalte kritikken fra instituttledelsen onsdag.

- Det er fra folk som jobber som psykologspesialister, i barnevernet eller asylmottak. De skriver at det er veldig viktig at jeg trykker på et sentralt punkt. Den offisielle retorikken passer dårlig med min forklaring av det som skjedde, men at det skal gjøre meg til en samfunnsfiende, det skjønner jeg ingenting av, sier Eikrem.