Loading
Kan en politiker opprette en annonse på Facebook, sende den ut til alle som har «likt» en politisk motstander og «informere» tilhengerne om at motstanderen har stemt for et politikk som strider totalt med det hen vanligvis står for?
Kan en politiker skrive en post på Facebook der hen oppgir feil dato for et politisk valg, og sørge for at posten havner i feeden til alle som bor i et nabolag som er preget av lav inntekt?
Dette er spørsmål som tilsvarer dem Mark Zuckerberg, Facebooks mektige sjef, ikke kunne svare entydig «nei» på da han ble grillet i den amerikanske Kongressen onsdag denne uka.
Bakgrunnen er klargjøringen tidligere denne måneden av at Facebook verken selv vil faktasjekke politiske annonser, eller rette seg etter anmodninger om å fjerne annonser som beviselig inneholder faktafeil.
Det skjer samtidig som den sosiale mediet setter av to millioner dollar til å bekjempe feilinformasjon i neste års amerikanske presidentvalgkamp. Pengene går blant annet til et prosjekt som skal øke bevisstheten om kildekritikk og til å utstyre vanlige brukeres oppdateringer med mer synlige merker for faktasjekk.
Kongresshøringen, som i utgangspunktet dreide seg om Facebooks plan om å rulle ut sin egen valuta, Libra, kom til å handle mer generelt om selskapets forhold til samfunnet det opptrer i.
«For at vi skal kunne ta beslutninger om Libra er vi nødt til å grave i din og Facebooks oppførsel i fortiden, med tanke på respekten for demokratiet», sa den demokratiske representanten Alexandra Ocasio-Cortez til Zuckerberg før hun begynte å stille spørsmål om blant annet reglene rundt politiske annonser (se hele utspørringen hennes her).
Slike annonser har vært en het potet siden president Donald Trumps valgkamp-organisasjon i starten av måneden betalte for å spre en video-annonse på Facebook med de samme påstandene presidenten har brukt for å avlede oppmerksomheten vekk fra anklagene som kan ende med at presidenten blir stilt for riksrett.
I annonsen ble det hevdet at tidligere visepresident Joe Biden – en av favorittene til å bli Trumps motstander i presidentvalget neste år – hadde lovet ukrainske myndigheter penger mot at de fjernet statsadvokaten bak en etterforskning med forgreininger til Bidens sønn.
Påstanden er .
CNN nektet å kjøre den 30 sekunder lange reklamefilmen fordi den inneholder substansløse påstander. Facebook hadde ingen slike innvendinger.
Innvendinger hadde, for ordens skyld, heller ikke Youtube, Twitter eller tv-kanalene MSNBC og Fox.
Da Biden-kampanjen klagde på at Facebook tillot Trump-kampanjen å vise den villedende filmen til millioner av brukere, nektet ikke Facebook for at annonsen var villedende, men opplyste om at den på tross av dette ikke var i strid med noen av selskapets retningslinjer.
«Vår tilnærming bygger på Facebooks fundamentale tro på ytringsfriheten, respekt for den demokratiske prosessen og oppfatningen om at i velutviklede demokratier med fri presse er politiske utsagn allerede gjenstand for mer kritisk gransking enn noen andre», hevdet selskapet.
Bidens valgkamporganisasjon mener denne holdningen er «uakseptabel» og mener den «forgifter den offentlige samtalen».
«Uansett om løgnene og konspirasjonsteoriene stammer fra Kreml eller Trump Tower, bidrar de til å undergrave den politiske valgenes integritet i USA», uttalte kampanjesjef TJ Ducklo, .
Også Bidens motstander i den demokratiske nominasjonsprosessen, Elizabeth Warren, engasjerte seg i saken.
Hun har lenge vært blant Facebooks skarpeste kritikere i amerikansk offentlighet og illustrerte poenget ved selv å spre en løgnaktig annonse på Facebook. Der hevdet hun at Mark Zuckerberg nå er offisiell Trump-tilhenger:
Forrige uke bød Zuckerberg selv på mer innsikt i tankegangen bak avgjørelsen om å ikke stanse politiske annonser som inneholder ubestridelige faktafeil.
Det skjedde i en holdt ved Georgetown-universitetet, der Facebook-grunderen hevdet at han hadde vurdert å droppe politiske annonser generelt, fordi de fører til mange kontroverser i forhold til sin relativt beskjedne andel av selskapets inntekter.
Han mener likevel at i saker der man er usikker, skal man alltid helle mot avgjørelsen som gir mest ytringsfrihet, og at det uansett ville være vanskelig å skille ut politiske annonser fra de som handler om alskens kampsaker i samfunnet.
«Skulle vi da også bannlyse annonser om helsevesenet, innvandring eller kvinnefrigjøring? Hvis ikke, hvordan kan det gi mening å gi alle andre en stemme i debatten, bortsett fra de politiske kandidatene selv», sa Zuckerberg.
Overfor Kongressen understreket Zuckerberg at «å lyve er dårlig».
«Jeg mener også at det å kjøre en annonse med løgner er dårlig. Men det er noe annet enn å mene at det rette er å hindre velgerne fra å se at du har løyet», sa han.
Til har Zuckerberg ordlagt seg slik: «I et demokrati mener jeg folk selv skal ha muligheten til å høre hva politikerne sier».
Det hele har vakt sterke reaksjoner.
«Facebook kunne i det minste ha merket de politiske annonsene som inneholder løgner», og «når de nekter å så mye som røre ved falske politiske annonser sender det et budskap om at de bare bryr seg om løgnene til vanlige brukere», . «Bannlys valgkampreklame. Få en slutt på løgnene», .
Også i Norge har politiske annonser på Facebook kommet for fullt. Filter Nyheter skrev i årets lokalvalgkamp om hvordan de forskjellige partiene brukte det sosiale mediets verktøy for å målrette annonser mot folk med spesielle interesser – .
Filter Nyheter har også dokumentert at norske partier i stor grad har , sik at annonsene ikke blir lagret for ettertiden i Facebooks annonsebibliotek sammen med informasjon om hvem de nådde.
