Loading
FN-topp David Boyd banker i bordplata.
— Norge, som legger sin stolthet i sin menneskerettighets-CV, må forstå at Norges handlinger har disse innvirkningene på u-land, sier han til Filter Nyheter.
Han kritiserer Norge for å skape lidelse og og ødeleggelse i verden.
— Klimaendringene forårsaker store overtramp på menneskerettighetene her og nå, og vil forårsake enda større lidelse i fremtiden.
Boyd er FNs utsending for miljø og menneskerettigheter, og avslutter nå en knappe to uker lang norgesturné. Han har møtt en rekke personer i Norge, inkludert jurister, bedrifter, politikere, byråkrater og samfunnsorganisasjoner. Besøket skal munne ut i en rapport til Menneskerettighetsrådet i mars, om hvordan ståa er her til lands: Om myndighetene her sørger for folks rett til et trygt, rent, sunt og bærekraftig miljø.
Norge er den andre nasjonen FN-toppen besøker, han har plukket oss ut selv. Det første stedet han dro var Fiji.
— Jeg ville starte med å dra til et sted som ødelegges av klimaendringer, og deretter dra til et land som skaper klimaendringer. Fiji er, for å være krystallklar, IKKE ansvarlig for ødeleggelsene som følge av global oppvarming som de nå opplever, sier Boyd.
I Norge kan vi dra en spøk om været på kalde, kjipe dager. «Skulle hatt litt global oppvarming nå, ja!». For innbyggerne på Fiji er klimaendringer ingen vits.
Nær annenhver innbygger mistet hjemmet sitt februar 2016, da den tropiske nivå 5-syklonen «Winston» traff øygruppa. 44 mennesker ble drept som en direkte konsekvens, men mange flere har mistet livet som følge av ettervirkningene: Flere hundre tusen innbyggere lever nå i det som strengt tatt må kategoriseres som klimaflyktningeleire i utkanten av byene. Stadige flommer drar med seg kloakk fra de provisoriske toalettene, som igjen gjør at Fiji sliter med noen av de høyeste koleranåvene i verden.
Fijis myndigheter opererer med lister av lokalsamfunn som venter på å bli flyttet grunnet stigende havnivåer.
— Besøket på Fiji fikk meg til å fysisk forstå noe jeg kun har forstått intellektuelt tidligere: At menneskerettigheter blir betydelig utfordret grunnet klimaendringene som pågår, akkurat nå. Fijis myndigheter skal krediteres for å gjøre som best de kan for å takle det.
Statsminister Erna Solbergs fire år gamle «nyhet» på klimatoppmøtet i New York denne uka, om å doble betalingen til FNs grønne klimafond årlig fra og med 2020, fra 400 millioner kroner til 800 millioner, er «ikke tilstrekkelig» ifølge Boyd.
— Det er flott, men ikke nok. Vi må hjelpe utviklingsland, men vi må også kutte egne utslipp. Det er fundamentalt viktig.
— Hva ville vært et passende løfte for Solberg i New York?
— Hvis Norge ønsker å ta lederskap, burde dere gå i front i arbeidet med å fase ut fossil energi.
Boyd snakker om det som internasjonalt går under navnet «det norske paradokset»: At vi er tilnærmet fullt ut forsynt med strøm fra vannkraft, samt har rullet ut en vellykket elbilstrategi, at vi gir store summer til regnskogbevaring - samtidig som våre egne utslipp har økt, og at vi til tross for vitenskapens konklusjoner om den «klimatiske nødsituasjonen» (som Boyd beskriver det), fortsetter å lete etter ytterligere olje og gass.
— Hvorfor i all verden leter dere etter mer, når vi ikke kan brenne det vi allerede har?
— Hva er din anbefaling overfor Norge?
— Mitt råd er at tiden har kommet for Norge å stoppe å lete etter mer olje og gass, og stoppe å ekspandere fossil infrastruktur, samt å begynne og planlegge for en sosialt rettferdig og fossilfri økonomi. Det betyr ikke å stoppe helt nå eller to år fra nå, men å ha en plan for å fase den ut. Det er en god start.
— Burde Norge sette en dato?
— Ja, Norge bør sette en sluttdato, sier Boyd.
Kanadieren viser til Frankrike, som har klart det: Franskmennene har stanset all leting etter olje og gass i alle franske territorier, og vil forby fossil utvinning fra og med 2040. Samme år vil salg av fossile biler bli forbudt. Hovedstaden Paris har satt 2030 som datoen hvor fossile biler blir forbudt i byen. Han nevner også Costa Rica, som allerede har forbudt utvikling av olje og gass i sitt land.
— Der har du et utviklingsland, som allerede har sluttet med noe som ett av verdens rikeste land, Norge, fortsetter med. Ja, det er mange puslespillbrikker, men jeg mener det er på tide at Norge erkjenner at med stor rikdom følger stort ansvar. Norge bør ikke vente på at Nigeria faser ut sin fossile industri. Norge bør gå i front, ikke sitte i baksetet.
— Hva med argumentet om karbonlekkasje, at hvis vi slutter å pumpe olje vil den bare bli erstattet av skitnere olje annet steds, og at vi bør fortsette fordi vi har «renere og grønnere olje»?
— «Ren olje» er en oksymoron ().
— Det er som «arbeidsferie». To ord som ikke gir mening sammen.
Det er 30 år siden verdens ledere vedtok å kutte klimagassutslipp og ta grep for å hindre farlige klimaendringer gjennom Koyoto-avtalen. Tre tiår senere bygges fornybar energi ut med eksponensiell fart. Men - det er et STORT men: Fossil energi utgjør fremdeles en nøyaktig like stor andel av den globale energimiksen som den gang - vi bare bruker mye, mye mer totalt.
— Det virkelig understreker det faktum at vi har feilet i å takle klimaendringer på en måte som betyr noe de siste 27 årene.
Norges elbilsuksess er et eksempel. Forskere som Glen Peters i Cicero har påpekt at det på papiret fantastiske elbilsalget i Norge stort sett bare legger seg på toppen av de eksisterende utslippene fra transportsektoren i Norge - fordi vi kjører mer og kjøper ekstra biler. Peters forklarer det til at det er som om vi kjøper et nytt, energieffektivt kjøleskap, og setter det gamle ned i kjelleren hvor det skal fungere som ølkjøleskap. Da har du i praksis ikke redusert energien du bruker på kjøleskap.
På spørsmål om hvordan regjeringen kan få tiltaket til å fungere på en måte som betyr noe, nevner Boyd bomringen rundt Oslo som et bra tiltak.
— Det holdt nylig på å velte regjeringen, de bomringene...
— Å, virkelig? Altså, dette er fremtiden. En by som er mulig å gå og sykle i og som har et ypperlig kollektivtilbud, der er der vi må være.
Norge anerkjennes internasjonalt for å ha innlemmet alle menneskerettighetene i vårt lovverk. Retten til et trygt og bærekraftig miljø er nedfelt i Grunnlovens paragraf 112, «», i likhet med 150 andre land.
FN-toppen mener det er på tide at norske myndigheter begynner å følge lovene også.
— På papiret ser loven vitterlig ut som en menneskerettighet. Derfor finner jeg det veldig merkelig at norske myndigheter sier at loven kun sier at det kun er et prinsipp, ikke en rettighet. Når du slår opp i lovverket, så ligger paragrafen i et kapittel om menneskerettigheter, og lovparagrafen første setning lyder ordrett «enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares».
Boyd kikker opp fra notatene han sitter med.
— Jeg anmoder derfor definitivt om at norske myndigheter erkjenner at miljøparagrafen deres beskriver en fundamentalt viktig menneskerettighet, spesielt i tiden vi lever i nå, hvor vi står overfor så enorme miljøutfordringer.
FNs utsending har sett nærmere på Oslo Tingretts dom i det såkalte «Klimasøksmålet», der Natur og Ungdom og Greenpeace med støtte fra Besteforeldrenes Klimaaksjon saksøkte staten for å tillate oljeleting i de sårbare havområdene lengst nord, utenfor finnmarkskysten (staten ble frikjent).
— Selv tingretten slår fast at regjeringens tolkning av grunnloven er gal, og at miljøparagrafen er en menneskerettighet. Både språket i lovteksten, og Stortingets intensjon bak lov-innføringen, tilsier at det er en rettighet.
Rettssaken sporet likevel av, slik FN-toppen ser det.
— Tingretten ser ut til å ikke forstå klimavitenskapen. Dommen sier at siden Norge eksporterer oljen, påvirker ikke forbrenningen norske innbyggeres rett til et trygt og bærekraftig miljø. Det er åpenbart feil sett fra et vitenskapelig perspektiv! Det har jo ingen ting å si hvor du brenner av oljen, det bidrar uansett til global oppvarming, som igjen påvirker norske innbyggere.
Klimarettssaken er anket, og skal opp til behandling i lagmannsretten i november.
— Jeg håper lagmannsretten vil stadfeste at miljøparagrafen er en rettighet, og at den kommer til en annen slutning om oljeleting enn tingretten.
— Er manglende vitenskapelig innsikt i rettssystemet spesifikt for Norge, eller går det igjen i internasjonale klimarettssaker?
— Vel, den misforståelsen av klimavitenskapen er ... uvanlig. De fleste dommere rundt om i verden som har blitt fremlagt klimavitenskapens funn... De har forstått at global oppvarming ikke styres av hvor utslippene kommer fra.
Boyd har truffet innbyggere på norgesturneen som allerede er rammet av oppvarmingen.
Samiske reineiere forteller at det har begynt å regne tidligere på våren enn før, som siden fryser på og legger seg som et islag over mosen som reinen ikke klarer å skrape seg gjennom.
I tillegg kommer annen samfunns- og næringsutvikling: Den største trusselen mot reindriften er den samlete effekten av gruvedrift, vindkraft, vannkraft, strømnett, veier, togplaner, turisme og friluftsliv.
— Alt dette invaderer reindriftssamenes områder. Deres bekymring er legitim.
Det er ikke bare Brasils president Jair Bolsonaro som må ofre næringsutvikling for å ivareta urfolk. Boyd nevner helt konkret at samenes konsultasjonsrett bør utvides. Nå gjelder den ikke plan- og byggesaker som kan påklages, eller saker som omfattes av energi- og vassdragslovgivningen.
— For å respektere samenes rett til sitt tradisjonelle levesett, som er kritisk viktig for hvem de er som folk, er det viktig av norske myndigheter gjør en bedre jobb med å respektere reindriftssamene og tar samenes kunnskap til etterretning i utviklingen.
