Loading
Et gammelt trykkerilokale et steinkast fra Stortinget i Oslo er gjort om til kampanjehovedkvarter for anledningen. Lufta her er tung og stinn når Even Nord Rydningen spretter champagneflaska, heller sprudlevinen rett ned i svelget og erklærer med pumpende knyttnever at de akkurat har lagt bak seg den råeste klimamarkeringa noensinne.
Et tjuetalls frivillige funksjonærer, bare en liten andel av de over 100 som har vært i sving, jubler triumferende mot ham.
Det er bare litt over en time siden Rydningen – 36 år og til daglig saksbehandler i asylavdelingen i UDI – sto på scenen på Eidsvolls plass og snakket engasjert om hvor at politikerne nå må sette klima- og miljøsaken foran andre hensyn.
At det haster.
At Norge må kutte 60 prosent av sine klimagassutslipp innen 2030 og at «en tsunami av innovasjon og skaperkraft» må komme i tillegg til at folk endrer seg og at noen uvergerlig må gi slipp på mer enn andre. Om «oljefanten i rommet» og at alle ansatte i Norges mest lønnsomme næring må være med på omstillinga.
Og, etter ett minutts stillhet, utløse et enormt brøl fra folket som har samlet seg foran ham, i Spikersuppa og på Universitetsplassen.
Oslo sentrum sto i det hele tatt i klimakampens navn hele fredag. Først markerte streikende studenter og skoleelever seg på formiddagen – en kraftfull forsamling, om enn vesentlig færre enn ved den forrige høyt profilerte klimastreikmarkeringa i mars, da tallet 40 000 gikk igjen i avisreferater.
Deretter tok «klimabrølet» over – et initiativ som har skaffet seg mye oppmerksomhet og en rekke samarbeidspartnere i nærings- og organisasjonsliv med vyer om å samle 100 000 mennesker på Eidsvolls plass, i Spikersuppa og på Universitetsplassen. Tallet er gjengitt i avisartikler, flere steder på egne nettsider og ble referert til fra scenen («tenk, her står vi, titusener, kanskje hundre tusen», sa en av appellantene).
Antall deltakere i demonstrasjoner er vanskelig å anslå nøyaktig, men en slik folkemengde ville utvilsomt skrevet seg inn i historiebøkene som en av de største politiske markeringene i Norge – helt der oppe med rosetoget ei 2011 og demonstrasjonen mot krigen i Irak i 2003.
I virkeligheten var nok oppmøtet mer nøkternt. Politiets innsatsleder på stedet anslo overfor Filter Nyheter etter markeringen i dag at det hadde vært mellom 6000 og 8000 mennesker tilsammen på de tre stedene i Oslo sentrum.
Selv mener Rydningen at det kan ha dreid seg om 20 000 mennesker (andre funksjonærer vi snakker med, påpeker at det store tilsiget kom etter klokka 16.00 og muligens ikke ble telt med da politiet gjorde sitt overslag). I tillegg skal rundt 10 000 ha deltatt i klimabrøl-markeringer i andre norske byer. Han er ikke skuffa over resultatet og viser til at antallet som markerer seg i klimademonstrasjoner har økt kraftig i forhold til for bare få år siden.
– Tallet 100 000 reflekterte et motiverende mål for oss. Det var et uttrykk for alvoret vi befinner oss i og tidshorisonten vi må forholde oss til, sier Rydningen.
– Det må nemlig en mye større folkelig bevegelse til for å nå nullutslippssamfunnet, og det er veldig mange som var med i dag som kommer til å si at «klimakampen er kul» og spre det og få det til å balle på seg, sier han.
Det som endte med et folkehav foran Stortinget, appeller, musikalske innslag og brøling for klimaet, startet med en Facebook-oppdatering rettet mot fetteren Jon-Kristian Rydningen (30) i januar – noe à la «faen, vi skulle ikke laget en skikkelig markering», slik han husker det.
Noen måneder senere hadde de driftige søskenbarna stiftet foreningen Klimabrølet og fått flere store bedrifter og noen høyt profilerte artister til å gi sin tilslutning (en av dem, rapperen Lars Vaular, fikk avslutte det store showet på Eidsvolls plass i dag).
Da tok de permisjon fra jobben for å tilegne seg fullt og helt til å avvikle et størst mulig klimabrøl.
Underveis har Even Nord Rydningen, som har et lite barn i barnehagealder og enda et på vei, levd på oppsparte midler og mat han har funnet i søppelkasser («jeg har dratt nytte av mine dumpster diving-skills», sier han). Det er dratt igang kronerulling på Spleis, som har resultert i .
Det har i tillegg lyktes dem å få inn rundt 350 000 i sponsormidler fra bedrifter og fra Fagforbundet og rundt 60 000 i donasjoner fra privatpersoner via Vipps – alt i alt rundt 500 000, anslår Jon-Kristian (som er daglig leder). Med det skal dagens evenement omtrent gå i break-even.
Kommer det inn mer, skal de to initiativtakerne få godtgjort for arbeidsinnsatsen, men ikke mer enn tilsvarende fem måneders ordinær lønnsinntekt hver seg. Blir overskuddet enda større, skal styret i foreninga velge en ideell organisasjon som mottar resten, får Filter Nyheter forklart.
Grunnen til at vi spør, er at foreningens Vipps-nummer fikk prima eksponering på NRK2 i dag. Kanalen direktesendte showet på Eidsvolls plass, med bilder Klimabrølet hadde produsert selv, og med Vipps-nummeret som en del av den faste grafikken.
Etter cirka 26 minutters sending la NRK imidlertid en logo over, slik at deler av grafikken ble uleselig. Flere reagerte på at statskanalen videreformidlet Klimabrølets egenproduserte tv-bilder, noe NRK-redaktør Espen Olsen Langfeldt beklaget og kalte en «glipp» overfor .
Hvor mye penger som kom inn til foreninga under dagens sending, hadde ikke daglig leder oversikt over fredag kveld.
