Loading
Nylig uttalte Sveriges omstridte statsepidemiolog Anders Tegnell at svenskene kanskje vil oppnå flokkimmunitet i Stockholm allerede denne måneden.
Foreløpige resultater fra en studie i hardt koronarammede Spania kan imidlertid være egnet til å gjøre Tegnell mer pessimistisk.
Forskere ved det statlige Carlos III-instituttet har nemlig innhentet blodprøver fra nesten 70 000 innbyggere for å kunne si noe om immuniteten i befolkningen. Det høye antallet deltakere gjør studien til en av de største i verden så langt.
De foreløpige resultatene er nedslående på to måter:
Det finnes foreløpig ingen vaksine mot koronaviruset. Dermed kan flokkimmunitet bare oppstå ved at 50-70 prosent av befolkningen blir smittet, utvikler antistoffer og blir immune.
Graden av immunitet i en befolkning kan undersøkes i serologiske studier der deltakerne avgir blodprøver og forskerne finner ut hvor mange som har utviklet antistoffer mot viruset.
Det er dette forskere ved Carlos III-instituttet i samarbeid med det nasjonale statistikkbyrået nå har gjort i Spania. Testingen begynte 27. april og er ennå ikke ferdig – målet er å analysere blodprøver fra totalt 90 000 deltakere i 36 000 ulike husstander.
Da regjeringen presenterte de foreløpige resultatene på en pressekonferanse onsdag denne uka, omtalte de forskningen som «et røntgenfoto av epidemien i landet vårt».
De foreløpige resultatene avdekker store geografiske forskjeller. Langs solkysten er tallene lave. Men i Madrid-provinsen har 11,3 prosent av befolkningen utviklet antistoffer, ifølge studien. For landet som helhet ligger imidlertid tallet på cirka 5 prosent.
Forekomsten av antistoffer sier ikke bare noe om hvor mange som har vært smittet (og hvor mange som har gått under helsemyndighetenes radar).
Dersom det faktiske smittetallet i Spania er 2,35 millioner mennesker, slik de foreløpige resultatene fra den aktuelle studien viser, sier dette også noe om virusepidemiens dødelighet. Cirka 27 000 mennesker er døde etter koronasmitte i landet, noe som tilsvarer en dødelighet på mellom 1,0 til 1,2 prosent.
Til syvende og sist viser resultatene fra studien at den spanske befolkningen på ingen måte har utviklet noen flokkimmunitet – og at svært mange må bli smittet og stadig flere dø før en slik immunitet kan oppstå uten vaksine.
I Sverige har folkehelsemyndighetene flere ganger understreket at flokkimmunitet ikke er en strategi for å bekjempe koronaviruset, men heller må forstås som en konsekvens av epidemien. Det har ikke hindret sterk kritikk mot statsepidemiolog Anders Tegnell, som ofte har uttalt seg utydelig:
Torsdag denne uken samlet 22 svenske forskere seg bak et opprop der flokkimmunitet blir beskrevet som en .
Her i landet er det ikke gjennomført serologiske studier av samme størrelse som i Spania. Men i månedsskiftet april-mai ble det tatt blodprøver av 397 deltakere i Den norske mor, far og barn-undersøkelsen for å finne ut hvor mange som hadde utviklet antistoffer.
, altså færre enn 1 av 50. Fredag denne uka ble en ny undersøkelse offentliggjort, også denne med få antall deltakere fra Oslo-området. 480 personer ble testet mellom 6. og 8. mai.
Resultatet ble det samme – under to prosent hadde antistoffer i blodet. «Dette tyder på at det bare er en liten del av befolkningen som har vært smittet med koronavirus», skriver Folkehelseinstituttet (FHI), som altså mener at «det trolig er svært få som hittil har hatt infeksjonen».
I samarbeid med Oslo universitetssykehus skal FHI fortsette å teste grupper av tilfeldige utvalgte personer i Mor, far og barn-undersøkelsen.
Men instituttet understreker samtidig at til resultatene av serologiske undersøkelser: Påviste antistoffer kan skyldes andre infeksjoner enn koronaviruset. Og det er ikke 100 prosent sikkert at en person med antistoffer faktisk er immun.
