Loading
Den amerikanske spillgiganten Activision Blizzard vil likevel utbetale premiepengene gameren Chung Ng Wai hadde krav på for sin innsats i spillturneringen Hearthstone Grandmasters – inntil han ble intervjuet i en offisiell Blizzard-stream og utbrøt «frihet for Hong Kong, revolusjon i vår tid».
Det vakte sterke reaksjoner at Blizzard reagerte på den politiske uttalelsen med å kaste gameren ut av turneringen, bannlyse ham fra andre konkurranser i et år framover, og nekte å utbetale premien han hadde vunnet.
«Vi reagerte for kjapt», innrømmer Blizzard-sjef J. Allen Brack i en redegjørelse der det går fram at straffen reduseres til 6 måneders utestengelse og at Chung – som spilte med brukernavnet «blitzchung» – likevel får utbetalt premien.
Saken utviklet seg raskt til et PR-mareritt for selskapet, med trofaste spillere som logget seg av i protest og begynte å diskutere markeringer rettet mot den nært forestående Blizzard-konferansen Blizzcon i California.
Brack stadfester nå at Chung brøt reglene for turneringen i onlinespillet, men hevder at verken det politiske standpunktet – støtte til demokratibevegelsen i Hong Kong, som i fire måneder har trosset en stadig hardere respons fra politiet på sine massedemonstrasjoner – eller selskapets forhold til Kina har hatt betydning for vurderingen.
Det er likevel ingen tvil om at Blizzard, som har et kinesisk spillselskap inne på eiersiden og jobber for å øke sin andel i det enorme kinesiske spillmarkedet, har en interesse i å holde seg inne med kinesiske myndigheter.
Det samme gjelder både Google og Apple, som begge i forrige uke fjernet apper fra sine operativsystemer i det som likner knefall for kinesiske myndigheter:
Begge selskapene nekter for å ha tatt avgjørelsene etter direkte press fra kinesiske myndigheter.
Mange mener likevel at demokrati-bevegelsen, og de massive demonstrasjonene som har preget Hong Kong i et halvt år, er i ferd med å blottlegge hvor langt vestlige teknologi- og underholdningsselskaper er villige til å strekke seg for å ikke terge makthaverne i et av deres største potensielle markeder.
Apples kart-app-sletting skjedde etter at det kinesiske kommunistpartiets avis tirsdag brakte en lederartikkel der Apple ble beskyldt for å «spre giftig programvare» og «krenke følelsene til det kinesiske folk», ifølge .
Det har i det siste vært flere voldsomme sammenstøt mellom demonstranter og politi i Hong Kong. 1. oktober, på 70-årsdagen for opprettelsen av Folkerepublikken, toppet det seg da en demonstrant i tenåra ble skutt på nært hold av en polititjenestemann.
Også den amerikanske basketball-ligaen, NBA, har vakt oppmerksomhet for å slå ned på ytringer som kan tolkes som Kina-kritiske. Da manageren for laget Houston Rockets twitret «Fight For Freedom. Stand With Hong Kong» ble han tvunget til å fjerne tweeten og beklage.
Siden har kinesiske medieselskaper innført Rockets-boikott, og oppladningen til oppvisningskamp i Shanghai mellom Brooklyn Nets og Los Angeles Lakers har vært preget av avlyste presse-eventer og fjernede reklamebannere.
Beijings kamp for å kontrollere befolkningens oppfatning av det som skjer i Hong Kong, førte i forrige uke også til at episoder, klipp, og samtaler om den satiriske tegnefilmserien South Park ble fjernet fra websider tilgjengelige bak den kinesiske nettsensur-muren.
2. oktober dediserte South Park-skaperne seriens 300. episode til å gjøre narr av såvel Kinas forhold til ytringsfrihet som den amerikanske underholdningsindustriens bestrebelser for å utforme innhold slik at det skal bli salgbart i landet.
Ifølge førte det til at alle episoder med ett var utilgjengelige hvertfall på de to største, kinesiske streamingtilbyderne som vanligvis har hatt South Park i biblioteket. Også på et stort online-forum og en filmrating-side hadde søk på «South Park» brått null treff.
Som svar tvitret serieskaperne sin sarkastiske «offisielle beklagelse til Kina»: «Akkurat som NBA er kinesiske sensurmyndigheter velkomne i våre hjem og våre hjerter. Vi er også mer glade i penger enn frihet».
Samtidig fortsetter massedemonstrasjonene i Hong Kong, der befolkningen som inntil 1997 var underlagt Storbritannia, og siden har bodd i en «spesiell administrativ region» med et visst selvstyre, har sett sine demokratiske rettigheter under stadig press fra det kommunistiske regimet i Beijing.
