Loading
I kjølvannet av terrorangrepet 22. juli 2011 har en tredjedel av ungdommene som var på Utøya blitt utsatt for hatefulle ytringer eller trusler, ifølge «Utøyastudien».
Forrige uke ble én Arbeiderparti-politiker og et AUF-medlem ved to ulike anledninger fysisk angrepet i valgkamp-sammenheng.
Tidligere i valgkampen har to andre AUF-politikere blitt truet mens de har stått på valgkampstand.
Dette vet vi så langt om hva som har skjedd:
Utenfor Studentersamfundet i Trondheim ble AUF-politiker Mathias Solli (20) slått til – med et glass – sent på kvelden torsdag 2. september. Sammen med rundt 30 andre AUF-ere ventet Solli på partileder Jonas Gahr Støre som deltok på den direktesendte partilederdebatten. Ungdommene hadde med seg bannere og partieffekter for å heie han fram og feire en «vel gjennomført» tv-debatt. Solli var blant dem som hadde på seg en rød AUF-genser.
Vitner beskriver overfor Adressa at mannen hoiet og ropte mot AUF-ungdommene på avstand. De hørte ham rope at «Breivik hadde rett» og «dere skal alle dø». Solli ba mannen om å gå fra stedet, og det beskrives som at AUF-eren etter dette ble uprovosert slått i ansiktet. Gjerningsmannen forsvant fra stedet med en gang. Politiet ble varslet klokken 22.47 og en patrulje kom til stedet omtrent ti minutter senere.
Solli slapp ifølge avisen unna hendelsen med en blodig munn og øm kjeve. Dagen etter ble han sendt på en rutinemessig legesjekk i henhold til AUFs føringer.
Kvelden etter møtte en mann som er tiltalt for vold mot en av de ansatte ved Kirkens bymisjon opp ved Vår Frues Kirke i Trondheim, der bymisjonen hjelper rusmisbrukere og andre mennesker som sliter litt ekstra. Mannen hadde som følge av den tidligere voldsepisoden fått besøksforbud utenfor kirken, ifølge . Voldsepisoden skjedde i april, og besøksforbudet var satt fra 20. mai fram til neste uke. Bymisjonen hadde ikke planer om å forlenge besøksforbudet.
Da mannen brøt besøksforbudet i området utenfor kirken, fikk politiet melding. Gjennom beskrivelser av hans utseende og oppførsel, koblet politiet ham til voldshendelsen utenfor «Samfundet» kvelden i forveien. Han ble dermed pågrepet ca. klokken 19.30. Under arrestasjonen forsøkte han å slå en politibetjent og var tydelig ruset. Politiet slapp ham ut fra arresten lørdag morgen, da de ikke mente de hadde grunnlag for å holde ham i varetekt. Mannen har nektet å forklare seg om saken overfor politiet.
Politiet har uttalt at de prioriterer etterforskning av denne typer saker høyt, da de ser alvorlig på hendelser som kan dreie seg om politisk motivert vold. Gjennom helgen har de avhørt en rekke vitner. Mandag ble mannen siktet for fire forhold. Siktelsene gjelder kroppskrenkelse og hensynsløs atferd koblet til voldshendelsen utenfor Samfundet, vold mot offentlig tjenesteperson og brudd på besøksforbud utenfor Vår Frues Kirke. Siden den ene saken dreier seg om vold mot politiet, vil statsadvokat ta ut tiltale.
Den nå siktede 65-åringen har vært en kjenning for politiet over tid, men aldri domfelt. Ut i fra sakene hos politiet, så kan det virke som han er en del av rusmiljøet i byen.
Mannen er også tiltalt for fem lovbrudd som skjedde før angrepet mot AUF-politikeren torsdag. Det gjelder en tidligere episode av vold mot offentlig tjenesteperson, vold mot en ansatt i Kirkens bymisjon og to brudd på besøksforbudet ved Vår Frues Kirke. I august ble han tiltalt for ordensforstyrrelse.
Siden mannen ikke har villet forklare seg om denne hendelsen eller tidligere straffesaker for politiet, kan de ikke uttale seg om motivet. Påtaleansvarlig Johanne Nakrem i Trøndelag politidistrikt er tydelig på at politiet ikke har indikasjoner på at han skal være en del av noe høyreekstremt miljø.
På spørsmål om hun kan utelukke om siktede har høyreekstremistiske sympatier, svarer Nakrem:
– Nei, det kan vi ikke, basert på tidligere saker. Men ingenting tyder på at han har det.
Dato for når de tidligere straffesakene blir berammet er foreløpig ikke satt. Mannen kan bli stilt for retten allerede i slutten av denne måneden, der hans tidligere straffesaker vil føye seg med de nye siktelsene.
To dager etter hendelsen i Trondheim ble tidligere Ås-ordfører Johan Alnes (74) uten forvarsel slått bakfra så brillene føyk flere meter gjennom lufta, da han var på vei til å stå på en valgbod for Arbeiderpartiet på Vinterbro senter. Gjerningsmannen skal ha lyttet til samtalen og sagt noe ordføreren ikke fikk med seg, før han uprovosert gikk til angrep. Så forsvant vedkommende fra stedet, uten at Alnes så ansiktet hans.
Eks-ordføreren mener angrepet var politisk motivert: «Siden jeg sto på stand den dagen, hadde jeg på meg en rød t-skjorte med Ap-logo på. Det er tydelig at det virket som en rød klut», sier han til .
Til Filter Nyheter utdyper han:
– Uansett om det er politikere eller privatpersoner, så skal vi ikke ha dette i dagens samfunn. Ingen skal gå å klapse til andre.
Rune Albertsen, politistasjonssjef i Follo politidistrikt, opplyser til Filter Nyheter at politiet selv har anmeldt denne saken, da Alnes ikke ønsket å anmelde. På nåværende tidspunkt er én mann mistenkt. Mannen er foreløpig ikke pågrepet, da politiet mener det ikke er grunnlag for pågripelse på nåværende tidspunkt. De siste dagene er flere vitner avhørt i saken, og overvåkningsbilder på senteret har bidratt under etterforskningen.
– Vi ser alvorlig på en slik sak. Politiet har styrket sin innsats for å beskytte demokratiet og ytringsfriheten i forbindelse med årets stortings- og sametingsvalg. Vi har et ansvar for å verne mot det som truer den alminnelige tryggheten i samfunnet, og gjøre det vi kan for at valgkamp og politiske arrangementer kan avvikles trygt, skriver Albertsen i en e-post.
I løpet av årets valgkamp har det oppstått to andre trusselepisoder mot AUF-politikere, begge i valgkamp-sammenheng.
21. august ble den 15 år gamle AUF-eren Heidar Bergum Jahr kontaktet av en voksen mann mens han sto på valgkampstand i Vestre-Toten. Mannen skal ha sagt noe som at «Breivik burde gjort en bedre jobb» og at «du bør få et nakkeskudd. Grav din egen grav». Ifølge ble politiet tilkalt og mannen fraktet bort fra stedet, mistenkt i saken. Politiet etterforsker hendelsen og sier den har høy prioritet.
«Han sa at Breivik hadde gode intensjoner, men at han gjorde en dårlig jobb. Så sa han at han skulle samle alle muslimer inn i en moske for å sprenge dem», forteller Jahr til .
Tonje Bergum Jahr, varaordfører i Vestre Toten kommune, sto litt unna da hendelsen fant sted. Hun beskriver episoden som svært guffen.
– Det første jeg hører er at han skal finne seg en spade, og begynne å grave sin egen grav for å få et nakkeskudd. Så sa han at Breivik gjorde en for dårlig jobb, og at han selv hadde bedre planer. Dette blir gjentatt på flere forskjellige måter, forteller Jahr til Filter Nyheter.
15-åringen ble ikke fysisk angrepet, og de voksne involverte seg raskt i forsøk på å skjerme ham.
– Jeg har aldri opplevd dette før og er glad for det. Jeg synes det er skremmende. Man ser dette i kommentarfelt, men å møte det fysisk er noe helt annet. Da blir det enda mer konfronterende.
Tidlig i valgkampen, i august, ble en annen AUF-er i tyveårene sparket av en ukjent gjerningsperson bakfra mens han sto på Arbeiderpartiets valgkampbod i Karl Johan. Ifølge AUFs generalsekretær Sindre Lysø skjedde angrepet uten forvarsel.
– Han falt ikke, men han ble sparket hardt til og fikk merker bak, forteller Lysø.
Øyvind Slåke, partisekretær for Oslo Arbeiderparti, sier hendelsen ikke er politianmeldt av Arbeiderpartiet. Han var ikke selv tilstede, men har fått referert at mannen som sparket var ruset og forsvant rett etter. En Securitas-vakt ble ringt opp.
Under valgkampen blir flere politikere og enkeltsaker eksponert for offentligheten, og PST har ventet en økt mengde trusler i forbindelse med dette. I for året 2021 påpeker sikkerhetstjenesten at hatefulle ytringer – både sjikane, personlig uthenging og trusler – mot politikere og myndighetspersoner vil vedvare, særlig på sosiale medier. Sikkerhetstjenesten frykter det kan innebære store negative belastninger for nåværende og kommende politikere:
«I ytterste konsekvens kan dette føre til at enkelte avstår fra å være politisk aktive, at de passiviseres eller påvirkes til å ta beslutninger de ellers ikke ville tatt. Dette er en trussel mot demokratiet», skriver PST.
Ifølge trusselvurderingen kan politikere som «oppfattes å legge til rette for innvandring og for at den hvite kultur ødelegges» være et mål for høyreekstreme. PST mener at koronapandemien og stortingsvalget kan forsterke dette fiendebildet.
Lysø i AUF er opprørt over mengden voldsepisoder og trusler Arbeiderpartiet og AUF har blitt utsatt for i årets valgkamp.
– Det gjør at folk vegrer seg for å delta og holder tilbake meninger, sier han.
Mannen som angrep AUF-politikeren i Trondheim skal ha ropt at «Breivik har rett. Dere skal alle dø», men han er ikke siktet for hatefulle ytringer. Den såkalte «rasismeparagrafen» skal verne mot hatefulle ytringer overfor personer som diskrimineres som følge av deres hudfarge, etnisitet, religion, livssyn, seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller nedsatt funksjonsevne.
En annen lovparagraf verner blant annet politikere i regjeringen og på Stortinget dersom de blir utsatt for bruk av makt, trusler eller andre lovbrudd. Da kan gjerningspersonen straffes med fengsel i inntil 10 år.
Siden verken «rasismeparagrafen» eller paragrafen om «angrep på de høyeste statsorganenes virksomhet» er relevante når øvrige politikere utsettes for vold, trusler og hets, vil gjerningsperson i gitte tilfeller straffes under lovbestemmelser om «trusler» og/eller «hensynsløs atferd».
Lysø i AUF kaller dette et «hull i lovverket».
Han er soleklar på at politiet bør få bedre tilpassede hjemler for å håndtere og straffe denne typen hendelser mot aktive politikere, også politikerne som ikke sitter på Stortinget eller i regjering.
– Jeg frykter at saken ender opp med å bli behandlet på lik måte som en lignende episode på en vanlig lørdag. Bevisst politisk motivert vold har en ekstra dimensjon og utgjør en ekstra trussel, sier han.
I tillegg mener han politiet bør sette inn tiltak for å hindre vold, trusler og hets mot politikerne i siste fase av årets valgkamp.
– Når det er så klare høyreekstreme referanser til Breivik, så burde det ringe en bjelle hos politiet. Jeg opplever at politiet mange ganger lener seg på at «dette er en person som sliter med rus og psykiatri». Men det er ikke det som er avgjørende for oss. De er like infiltrert med høyreekstremt budskap, sier Lysø.
