Loading
SV, Rødt, MDG, Ap og Venstre har denne våren bestemt seg for å utvide grensen for selvbestemt abort i Norge – og fjerne abortnemndene.
Med Arbeiderpartiets for flere overraskende vedtak om å skrote nemndene og utvide grensen for selvbestemt abort til uke 18, og Sosialistisk Venstrepartis standpunkt om å utvide selvbestemmelsen til dagens yttergrense for lovlig abort (per i dag uke 22), er styrkeforholdet i det sensitive og ofte vonde stridsspørsmålet kraftig forrykket i norsk politikk – særlig på venstresiden.
Det brygger med andre ord opp til en heftig abortkamp til mot høsten – og flere stortingspolitikere er allerede på full fart ned i skyttergravene.
Først, en kjapp oppfriskning av hva som er loven nå:
Kort oppsummert: I dag er det lov å ta abort helt fram til uke 22 i svangerskapet – men kvinnen får kun lov til å bestemme helt selv de første tolv ukene. Etter det har en nemnd, bestående av to utvalgte leger, det avgjørende ordet i vurderingen. Den er basert på bestemmelsene i abortloven.
Nå er altså flere av disse bestemmelsene iferd med å bli valgkampmat. Det er imidlertid ikke helt klart for alle partiene hvor de vil stå i dette spørsmålet i valgkampinnspurten – flere har ikke hatt sine avgjørende landsmøter ennå.
Vi vet likevel en del om de ulike partienes standpunkter per i dag:
Abort var et av spørsmålene det var spenning knyttet til under Arbeiderpartiets landsmøte i midten av april. Det i programkomitéen: Flertallet ønsket å utrede et alternativ til nemndordningen, mens mindretallet ønsket å avvikle den helt. Ap-leder Jonas Gahr Støre tilhørte fløyen som ønsket å utrede et alternativ til dagens ordning.
I etterkant av landsmøtet hva landsmøtet egentlig hadde blitt enige om.
Men i er det nå slått tydelig fast at Ap vil avvikle nemndsystemet i abortloven mellom uke 12 og 18 og utrede et alternativ med trygg oppfølging og medisinsk veiledning. «Kvinnens selvbestemmelse skal sikres», heter det. Partiet vil også «reversere alle innskrenkninger som er gjort i abortloven de siste årene».
Helsepolitisk talsperson Ingvild Kjerkol tilhører den fløyen i partiet som ønsket liberalisering. Hun sier det har vært «en modningsprosess» i Arbeiderpartiet:
– I helsetjenesten i dag sier man «ingen beslutning om meg, uten meg». Men i spørsmålet om å gi helsehjelp til kvinner som trenger å avbryte svangerskapet, tas beslutningen av en nemnd. Det mener vi er utdatert i 2021. Kvinnen blir satt på gangen i beslutningen om hennes eget liv.
På spørsmål om hvordan hun tror abortspørsmålet vil prege forhandlingsklimaet frem mot høstens stortingsvalg, sier Kjerkol at samarbeidspartiene deres «vet at abortloven står sterkt i Arbeiderpartiet».
– Det går en historisk linje tilbake fra benkeforslag på vårt landsmøte til den abortloven som har levd godt i over 40 år. Så vil jo alle regjeringsforhandlinger være regjeringsforhandlinger, og de kan ikke jeg forskuttere på noe som helst vis.
Sosialistisk Venstreparti stakk av med de virkelig store overskriftene etter sitt landsmøte den nest siste helgen i april. Partiet vedtok ikke bare at det vil avskaffe abortnemndene, men at det er kvinnen selv som får avgjøre om en abort skal gjennomføres helt frem til dagens yttergrense for lovlig abort. Yttergrensen går ved levedyktighet.
I SVs forslag står det også at nemndene skal erstattes med en frivillig rådgivningstjeneste med medisinsk og psykologisk kompetanse. Tjenesten skal være en lovfestet rettighet og tilgjengelig i hele landet.
Kvinnepolitisk leder i SV Ingrid Hødnebø forklarer til Filter Nyheter at det var ulike forslag på bordet:
Enkelte i partiet ønsket å konkretisere prinsippet om levedyktighet til uke 22, fordi det er slik det er definert i forskrift per i dag. Men Hødnebø presiserer at det omforente synet i SV og det som står i vedtaket er selvbestemmelse «til levedyktighet».
– Forslaget gikk til votering. Der var det også et skille mellom dem som ønsket en tydeligere terskel med en obligatorisk rådgivning mellom uke 18 og levedyktighet, og de som ønsket at prinsippet om selvbestemmelse skulle gjelde hele tiden og at vi nå burde kvitte oss med alt som kunne minne om paternalistisk språk, når det likevel ikke har noen praktisk betydning. Noen mener at dagens grense på akkurat uke 18 er litt vilkårlig, at det like godt kunne vært uke 17 eller uke 19. Og at lovteksten er mye mer konservativ enn dagens praksis.
Hødnebø forklarer at det er spenning i SV i alle verdispørsmål.
– Det er mange i partiet som har yrker innen det sosialfaglige, som jobber med folk med nedsatt funksjonsevne og som er imot sorteringssamfunnet, og det er også en lang tradisjon med kristensosialister i SV. Men selv for de progressive delene av partiet, så gjelder det at SV har en sterk tradisjon for å være svært opptatt av menneskeverd.
Hødnebø mener det i praksis er «minimale forskjeller» mellom Ap, MDG og SV sine vedtak.
– Det handler mer om at SV er prinsipielt for at det er kvinnen som skal få bestemme i abortspørsmål, sier hun.
SV-politikeren er spent på hva Senterpartiet lander på.
– Men det kommer til å bli en ny abortlov, og nemdene kommer til å bli erstattet av en rådgivningstjeneste som alle kan få tilgang på, spår hun.
Rødt mener også at så lenge abort er lovlig, skal abort være kvinnens valg og nemndbehandling fjernes. I dag er det altså forskriftsfestet til uke 22. Innskrenkningene på tvillingabort/fosterreduksjon fra 2019 skal reverseres.
I fastslår partiet at nemndene «er rester fra en tid der kvinner ikke ble vurdert som myndige nok til å bestemme over egen kropp og eget liv».
Rødt og SVs vedtak ligger med andre ord tett opptil hverandre.
«Ved alle aborter skal kvinnen få rett til veiledning fra helsepersonell ved behov eller etter ønske», mener Rødt. I likhet med SV har partiet debattert hvordan gravide skal eller ikke skal få hjelp og veiledning.
I komitéens forslag til arbeidsprogram var det opprinnelig et forslag om at «svangerskapsveiledning skal være en rettighet, både for de som vurderer graviditet og gravide. Dette kan også hindre at kvinner må begjære om abort for å få veiledning». Etter behandlingen ble formuleringen om at veiledningen skal rettighetsfestes tatt ut.
Miljøpartiet de Grønne vil utvide retten til selvbestemt abort til uke 18. Dagens abortnemnd skal erstattes med et rådgivende og støttende organ som et frivillig tilbud rettet mot kvinner og foreldre som vurderer å avbryte svangerskapet mellom uke 12 og 18. Veiledning skal også være tilgjengelig etter aborten, vedtok landsmøtet i mars.
Leder i Oslo MDG og stortingskandidat Sigrid Z. Heiberg sier til Filter Nyheter at abortsaken er en ømfintlig sak i MDG.
– Det er jo følelsesladet. Jeg ser jo at det er flere som synes det var trist at partiet landet der det gjorde. Som ser på det å fjerne nemdene som en liberalisering som vil gi det ufødte barnet mindre rettigheter. Og som ønsker å reservere seg. Det har jeg veldig respekt for, sier hun.
For flertallet har det vært viktig å fjerne nemdene, og at det må være kvinners valg å bestemme over egen kropp i så stor grad som mulig. De vil også stemme imot alle forslag om innskrenkninger av retten til selvbestemt abort og reversere innstrammingene i abortloven fra 2019.
Heiberg mener at abortloven åpenbart trenger en oppgradering, men at dagens abortdebatt er kunstig og polarisert, med flere forsøk på å «fordumme» temaet.
– Per i dag er det svært mange ting ved graviditet, fødsel og barselomsorg som ikke er bra nok, som god nok jordmordekning over hele landet. MDG ønsker også å gjøre flerkulturelle doulaer til et nasjonalt tilbud. Og vi ønsker å sikre en mye bedre veiledningsstøtte for dem som har vanskelige svangerskap, sier hun.
En doula er en slags fødselsassistent som ikke er jordmor, men som gir til de vordende foreldre under hele fødselsprosessen. Doula er ikke en beskyttet tittel.
Senterpartiet har ikke avgjort sitt standpunkt om abortspørsmålet ennå. Partiet avholder sitt landsmøte i begynnelsen av juni.
I til partiets program for neste periode står det at partiet vil opprettholde dagens abortlov. I utkastet ligger det en dissens fra et mindretall på to medlemmer om å utvide kvinners selvbestemmelsesrett inntil uke 18, og erstatte nemndene med et «rådgivende team».
De har en sterk motstander i partiets egen helsepolitiske talsperson, Kjersti Toppe.
— Sp vil forsvare dagens abortlov i en ny regjering, i kjølvannet av Aps landsmøtevedtak om selvbestemt abort til uke 18.
Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum inviterte i fjor høst de store partiene på Stortinget med på en abort-avtale for å sikre dagens abortgrense på 12 uker. Han uttalte at han er frustrert over abortendringene som KrF fikk gjennom under sitt retningsvalg, fordi han mente det og åpnet døren for dagens abortdebatt.
Vedum får imidlertid motstand fra en annen sentral politiker i partiets toppledelse: Senterpartiets 2. nestleder, Anne Beathe Tvinnereim, og ber partiet gå til valg på å utvide retten til fri abort med seks uker.
Representanter for Kristelig Folkeparti har gått ut nærmest daglig de siste ukene og uttrykt overraskelse og skuffelse over henholdsvis Arbeiderpartiets og Sosialistisk Venstrepartis vedtak om å utvide kvinners selvbestemmelsesrett frem til uke 18 og 22.
«I stedet for å avvikle nemndene, mener KrF at det bør jobbes for å styrke apparatet rundt og veiledning til den gravide», uttaler partileder Kjell Ingolf Ropstad på partiets egne nettsider.
KrFs primære mål i abortspørsmålet er imidlertid langt strengere enn som så. Partiet har langt på vei har gitt opp å få fjernet abortlovens paragraf 2c, den som sier at senabort er tillatt etter søknad på grunn av helsemessige, sosiale eller økonomiske årsaker, og skriver i at de ikke vil at partiets egentlige standpunkter skal «stå i veien for et bredt politisk samarbeid». Men det partiet ønsker seg er å . Den gravide skal fortsatt få lov til å ta abort, hvis graviditeten er resultat av et overgrep, eller hvis kvinnen selv står i fare for å dø.
Venstre går inn for selvbestemt abort frem til uke 18, og for å fjerne nemndene. Det er med dette det eneste partiet som klart plasserer seg på høyresiden i norsk politikk, som er for en slik liberalisering.
I fjor høst vedtok Venstre at partiet ønsket å utvide retten til fri abort, men det ble ikke gjort noen tallfesting på antall uker. I Venstre har det vært en debatt om hvorvidt man skulle tallfeste dette allerede eller vente på utredning. I 2019 kom Venstrekvinnelaget med . Den ble vedtatt av landsmøtet samme år.
– Den største debatten i Venstre var egentlig i fjor. Det har vært en frykt for at utvidelse av selvbestemmelsesgrensen ville føre til flere senaborter, også hos oss. Der har vi sett til situasjonen i Sverige, som har hatt 18 uker over tid. Der er andelen senaborter ganske lik som Norges. De aller fleste tar abort tidlig, sier Naomi Ichihara Røkkum.
Hun er nestleder i Oslo Venstre, stortingskandidat, og har engasjert seg i debatten de siste årene.
– Folk i partiet har nok litt ulike oppfatninger om hvilken uke som er best, men 18 uker var ikke omdiskutert på dette landsmøtet, og motstanden mot nemndene er nok lite omstridt i partiet, sier Røkkum.
Høyre har ikke hatt sitt landsmøte ennå. Det er imidlertid ingenting som tyder på at abortloven vil bli noe diskusjonstema. I programkomiteens siste utkast til partiets partiprogram er ordet «abort» nevnt to ganger: Den ene i sammenheng med at partiet ønsker å redusere antallet uønskede graviditeter og antall aborter, og det andre der det fastslås at «Høyre vil at dagens abortlov skal ligge fast».
Ordet «nemnd» er ikke nevnt i tilknytning til abort, heller ikke «selvbestemmelse».
I 2013 var det imidlertid debatt: I forkant av stortingsvalgkampen for åtte år siden - som Erna Solberg og Høyre som kjent vant - gikk en enstemmig programkomité inn for å endre abortlovens paragraf 2c: De ville fjerne punktet om at egenskaper ved fosteret kan være en selvstendig grunn for abort etter 12. uke. Komiteens leder var dagens helseminister, Bent Høie - og han fikk støtte av partileder Erna Solberg.
Den gang ble det debatt: . Forumets medlemmer begrunnet sin motstand med at de mente dagens lov fungerer bra, og at den slett ikke bør rokkes ved. Årets programutkast bærer bud om at deres syn har vunnet frem.
Fremskrittspartiet har tradisjon for å fristille sine stortingsrepresentanter i verdimessige spørsmål som abort. Det betyr at hver enkelt av Frps representanter stemmer etter egen oppfatning i disse sakene på Stortinget. Frp omtaler faktisk ikke abort ett eneste sted i sitt forslag til program for neste periode.
Likevel omtaler partiet andre tilstøtende temaer, som mange vil karakterisere som verdimessige saker. Bioteknologi er blant disse. Her stiller Frp seg i stor grad på linje med de røde partiene i politikken som et progressivt parti, og Frp var en viktig politisk medspiller i å få gjennom endringene i bioteknologiloven som ble vedtatt i fjor, der de arbeidet sammen med særlig Ap og SV.
Frps helsepolitiske talsperson - inntil nylig -, Åshild Bruun-Gundersen, sier til Filter at det imidlertid ikke betyr at partiet stiller seg på linje med Arbeiderpartiet i spørsmålet om å utvide grensen for selvbestemt abort til uke 18 - og i alle fall ikke med SV.
– Jeg kan jo ikke vite sikkert hvor flertallet i partiet ligger i dette spørsmålet, særlig fordi det avhenger så sterkt av hvilke representanter fra partiet som sitter på Stortinget til enhver tid. Men jeg tror mange i Frp vil mene at selvbestemt abort frem til uke 18 er å gå for langt, sier Bruun-Gundersen.
Det ble illustrert denne uken av hennes partikollega på Stortinget Morten Ørsal Johansen, kom med følgende syrlige kommentar overfor SVs Kari Elisabeth Kaski etter SVs abortvedtak (i en debatt som handlet om noe helt annet, nemlig finanspolitikk):
– Når det gjelder å ta livet av levedyktige fostre, så er det fritt fram,
