Loading
Flere medier og nettsteder over hele verden meldte tidligere denne uka at den nederlandske 17-åringen Noa Pothoven i begynnelsen av juni mottok aktiv dødshjelp eller hjelp til assistert selvmord etter at to voldtekter hadde påført henne alvorlige traumer.
Det finnes imidlertid ingen dokumentasjon på at Pothoven fikk hjelp til å dø – og hennes egne foreldre avviser påstanden.
Mye tyder på at historien om 17-åringen er delvis konstruert av det omstridte selskapet Central European News, som i en årrekke har gjort seg bemerket med oppdiktet og usant innhold, skapt for spredning i sosiale medier.
Også her hjemme er historien blitt plukket opp, blant annet av den kristenkonservative avisen «Norge idag», samtidig som flere brukere på Facebook har delt lenker til misvisende tekster om saken. Flere seriøse medier har de siste dagene korrigert sine egne artikler, som Euronews:
Den britiske avisa The Guardian, som har gjort sine egne undersøkelser etter at historien gikk viralt, konkluderer med at 17-åringen antakelig døde fordi hun sluttet å spise.
Selv om den formelle dødsårsaken ikke er offentlig kjent, finnes det ikke holdepunkter for å hevde at Pothoven døde med aktiv dødshjelp eller assistert selvmord, som under strenge regler er tillatt i Nederland.
Pothoven ga i fjor ut en prisvinnende biografi med tittelen «Winning or learning», der hun beskriver de to voldtektene hun ble utsatt for - først i et barneselskap som 11-åring, deretter av to menn som 14-åring. Hun slet i ettertid med posttraumatisk stresslidelse, anoreksi og alvorlige depresjoner.
For to år siden kontaktet hun Levenseinde-klinikken i Haag. I tråd med nederlandsk lovverk, kan klinikken etter grundige vurderinger bistå med aktiv dødshjelp. Men , sa klinikken nei til å hjelpe henne.
Etter at de hadde blitt kontaktet av journalister fra hele verden, så klinikken seg nødt til å sende ut en pressemelding onsdag denne uka. Der avsto de fra å kommentere 17-åringen av personvernhensyn, men skrev likevel følgende:
«For å få en slutt på feilaktig rapportering (i utenlandske medier spesielt) om hennes død, vil vi vise til uttalelsen som hennes venner kom med i ettermiddag: Noa Pothoven døde ikke av aktiv dødshjelp. For å få slutt på sine lidelser, sluttet hun å spise og drikke»:
Også Pothovens foreldre har uttalt seg om saken. Til avisen De Gelderlander sier foreldrene at de sørger over tapet av sin datter:
«Noa valgte å ikke spise eller drikke mer. Vi vil understreke at dette er årsaken til at hun døde. Hun døde hos oss forrige søndag. Vi ber vennlig om at alle respekterer vårt privatliv slik at vi som familie kan sørge», heter det i uttalelsen.
Til og med den nederlandske helseministeren Hugo de Jonge sendte ut en pressemelding torsdag morgen: «Vi er kontakt med familien hennes, som har fortalt oss at det til tross for artiklene i internasjonal presse ikke har vært et spørsmål om aktiv dødshjelp i dette tilfellet».
I en reportasje i en nederlandsk avis i desember i fjor, het det at Pothoven på et tidspunkt hadde vært så undervektig at hun ble lagt i kunstig koma for å motta næring intravenøst. Hun hadde da vært inn og ut av ulike behandlingsinstitusjoner i en årrekke.
Siden skal 17-åringen selv ha bestemt at hun ikke ønsket ytterligere behandling. En sykeseng ble satt opp i foreldrenes hjem, der hun for en uke siden besluttet at hun ikke lenger ville spise eller drikke (noe det nederlandske helsevesenet ). I en post på Instagram (som senere er blitt slettet), skrev Pothoven at hun forventet å dø i løpet av ti dager.
Aktiv dødshjelp og assistert selvmord har for øvrig vært lovlig i Nederland siden 2002. I lovverket heter det at pasientens lidelser må være uutholdelige med ingen sannsynlighet for bedring. Forespørselen om hjelp må også komme frivillig og være uten innflytelse fra andre.
Videre sier lovverket at pasienten selv må være fullt informert om sin egen helsetilstand, prognosene og hvilke valg det er mulig å ta. En uavhengig lege må samtykke til forespørselen, samtidig som en lege må være til stede når inngrepet blir foretatt. Foreldre må samtykke dersom forespørselen gjelder barn mellom 12 og 16 år.
Fire prosent av alle dødsfall i Nederland kom av aktiv dødshjelp i 2017, skriver The Guardian. Det tilsvarer 6091 personer, der over 80 prosent hadde uhelbredelig kreft eller nevro-, hjerte- eller lungesykdommer. Bare én prosent hadde psykiatrisk sykdom og bare én person var under 18 år.
