Loading
Regjeringen har besluttet å lyse ut tre områder for fiskeoppdrett til havs: «Norskerenna sør», «Frøyabanken nord» og «Trænabanken».
– Dette er et tydelig signal til næringen om at vi vil satse på havbruk til havs i årene som kommer. Beslutningen markerer en ny milepæl, og jeg er glad for å kunne gi aktørene en klar beskjed om mulighetene vi nå legger til rette for i våre havområder, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss i en pressemelding. Hun kaller satsingen «et nytt industrieventyr», men lover at utviklingen skal skje trinnvis og med hensyn til miljøet.
Tilhengerne av havbruk til havs mener satsingen er nødvendig. Ved å flytte oppdrett ut av fjordene håper de å redusere lusepresset, bedre vannutskiftningen og legge til rette for ny vekst i en næring som møter produksjonsgrenser langs kysten.
Regjeringen ser muligheten for å kombinere økt matproduksjon og verdiskaping med mer bærekraftige driftsformer. Mange omtaler satsingen som neste kapittel i norsk oppdrettshistorie.
Advarer mot alvorlige konsekvenser
Faginstansene deler ikke regjeringens optimisme. I konsekvensutredningen regjeringen selv bestilte, konkluderer DNV med at oppdrett til havs kan få «svært alvorlige konsekvenser» for villaks i alle tre områdene. Om Norskerenna sør skriver de at etablering av havbruk der kan «svekke artens bestand både nasjonalt og internasjonalt».
Miljødirektoratet går enda lenger. I sitt høringssvar skriver direktoratet at «konsekvensene som er beskrevet for villaks alene er så alvorlige og gir så høy risiko at Miljødirektoratet fraråder en slik utlysning i de tre områdene før mer kunnskap og sikrere driftsformer er tilgjengelig.»
Havforskningsinstituttet støtter denne vurderingen. De mener kunnskapsgrunnlaget er for svakt og teknologien for lite utprøvd til å starte storskala produksjon til havs. «Det hefter stor usikkerhet i konsekvensvurderingene for ulike dyr og økosystem både i vannsøyle og på havbunnen,» skriver instituttet.
Villaksen på randen
Bakgrunnen for advarslene er at villaksen er hardt presset. Arten er rødlistet både nasjonalt og internasjonalt, og innsiget av laks i norske elver har de siste årene vært på et historisk lavmål. Mer enn halvparten av bestandene er vurdert til å være i dårlig eller svært dårlig tilstand.
Lakselus fra oppdrettsanlegg trekkes fram som en av de største truslene. I tillegg kommer genetisk innblanding fra rømt oppdrettslaks, klimaendringer og parasitter som Gyrodactylus salaris. Når regjeringen nå åpner for mer oppdrett i åpne havområder, frykter forskere at lusepresset og smittefaren kan øke – særlig fordi de aktuelle områdene potensielt ligger i viktige vandringsruter for postsmolt (unglaks) fra både Norge og andre land i Nord-Atlanteren.
– Konsekvensutredningen fra DNV er grundig og god, og derfor er det komplett uforståelig at en regjering som snakker om bærekraft vil gå videre med en utlysning av de tre områdene. Da har man heller ikke lyttet til de omfattende innspillene som har kommet fra bl.a. Havforskningsinstituttet, sier kommunikasjonsansvarlig i Norske lakseelver, Pål Mugaas til Filter
I en pressemelding opplyser Nærings- og fiskeridepartementet at de nå vil nå vurdere konkrete utlysningsområder. Det skal også utformes krav og regler for tildeling av slike områder.
I den forbindelse vises det til en pågående om endring av laksetildelingsforskriften for tilrettelegging av havbruk til havs med høringsfrist 17. september.
Filter har stilt Nærings- og fiskeridepartementet flere spørsmål om hvordan de vil håndtere advarsler om villaks, lakselus og genetisk innblanding, og hvordan miljøhensyn vil veies mot økonomiske hensyn. Departementet har ikke svart på henvendelsen.
Jostein Henriksen er i permisjon som redaktør i fluefiskemagasinet Oppstrøms mens han er vikar på fulltid i Filter.
