I et brev til Klima- og miljødepartementet datert 19. juni viser ESA – organet som passer på at Norge, Island og Liechtenstein følger reglene i EØS-avtalen – til Høyesteretts dom mot dumping av gruveavfall i Førdefjorden.

ESA ber regjeringen forklare hvordan dumpingen kan fortsette, selv om domstolen avgjorde at utslippstillatelsen er ugyldig. Det er et kraftig signal fra organet om at Norge ikke føyer seg etter internasjonale forpliktelser til å ta vare på naturen.

Begrunnelsen til Høyesterett er at staten har brukt en unntaksregel i EUs vanndirektiv som den ikke hadde rett til å bruke.

Tjener ikke samfunnet godt nok

Hovedregelen i direktivet er enkel: Vann skal ikke bli dårligere. En ren fjord skal forbli en ren fjord, og å slippe ut noe som forringer tilstanden er i utgangspunktet forbudt. Men det finnes en nødutgang.

En myndighet kan likevel tillate at en fjord ødelegges, på tre vilkår:

• Tiltaket må tjene et samfunnshensyn som er tungt nok til å veie opp tapet.
• Det må ikke finnes en mindre skadelig måte å oppnå det samme på.
• Skaden må begrenses så langt det lar seg gjøre.

Det avgjørende ligger i det første vilkåret: Ren lønnsomhet teller ikke, og utbytte til eierne, lønn til de ansatte og skatt til staten er ikke i seg selv tungtveiende nok til å åpne nødutgangen. Det var dette EFTA-domstolen slo fast i fjor, og som Høyesterett sluttet seg til i forrige uke.

Dermed hadde staten gitt tillatelse på et grunnlag loven aldri ga rom for.

Nekter å avbryte dumping umiddelbart

Likevel har både regjeringsadvokaten og klima- og miljøministeren slått fast offentlig at driften ikke stanser av den grunn. Statens resonnement er at dommen retter seg mot staten og ikke mot selskapet, og at en ugyldig tillatelse ikke i seg selv påbyr stans. Staten mener det er forvaltningen som nå må vurdere saken på nytt. Brevet fra ESA gjengir blant annet regjeringsadvokatens utsagn om at dommen ikke betyr at deponeringen stopper umiddelbart, og at selskapet kan fortsette innenfor gjeldende miljøkrav.

ESA spiller samme rolle for EFTA-landene som EU-kommisjonen gjør for EU. Norge er ikke medlem av EU, men har gjennom EØS-avtalen forpliktet seg til å følge store deler av EUs regelverk, deriblant vanndirektivet.

ESA passer på at alle de tre EØS-landene faktisk gjør det. Hvis et land ikke retter seg, kan ESA til slutt trekke det inn for EFTA-domstolen.

ESA ber regjeringen svare innen 3. juli på fire punkter:

• Fortsetter selskapet å dumpe gruveavfall i Førdefjorden?
• Har selskapet lov til det etter norsk rett? Hvis ikke: hvilke sanksjoner gjelder? Hvis ja: mener regjeringen at en tillatelse Høyesterett har kjent ugyldig fortsatt kan gi rettslig grunnlag for drift — og hva er i så fall grunnlaget?
• Hva vil regjeringen gjøre med det planlagte sjødeponiet i Repparfjorden?
• Vil regjeringen endre den norske regelen som skulle oversette nødutgangen til norsk lov?

De to siste spørsmålene følger opp ESAs formelle varsel fra april, som gjaldt tillatelsene til sjødeponi i begge fjordene. Repparfjorden er det andre store omstridte sjødeponiet i Norge, der gruva bygges ut, men selve dumpingen ennå ikke har begynt. Spørsmålene tyder på at ESA ikke primært er interessert i én tillatelse, men i måten Norge har gjennomført regelverket på.

Aprilvarselet var det første formelle steget mot Norge. Brevet 19. juni er foreløpig bare en anmodning om informasjon, men holder saken i live. Naturvernforbundet og Natur og Ungdom, som vant fram i Høyesterett, har krevd umiddelbar stans.

Klima- og miljødepartementet bekrefter til Filter Nyheter at de har mottatt brevet og vil svare innen fristen. Departementet har foreløpig ikke besvart spørsmål om hvilken gyldig tillatelse som hjemler fortsatt dumping.