Loading
Denne uken har statsminister Erna Solberg presentert resultatet av et stort, multinasjonalt prosjekt hun har ledet: Havpanelets plan for bærekraftig bruk av havet. Bakgrunnen er, som vanlig, dyster: Flere livsviktige økosystemer i havet er i en prekær situasjon, og farlig nær å kollapse. Det er ikke bare dumt for det som lever der, men også for oss mennesker. Vi er avhengig av havet og alt det gir og gjør for oss. Vi får alvorlige problemer om dette går skeis.
Norge lover nå å forvalte sine nasjonale havområder på en bærekraftig måte innen 2025. Ja, det er kun fem år fra nå.
Om regjeringen holder det de lover, vil avtalen få konsekvenser også for hvem som får bruke havet der du bor, og hvordan.
Vi oppsummerer det viktigste i fem punkter, og har i tillegg spurt statsminister Erna Solberg og hennes sjefsdiplomat for havet, tidligere klima- og miljøvernminister Vidar Helgesen, hva denne avtalen i praksis betyr for Norge.
«Havpanelet» høres til forveksling likt ut som «klimapanelet» og «naturpanelet», men dette er ikke det samme. Havet har ikke sitt eget, internasjonale FN-ledete program. «Havpanelet» består av 14 havnasjoner, flere av dem betydelige, som har gått sammen med havforskere og næringslivet for å klekke ut en plan. Ny og etablert havforskning er sammen med flere politiske tiltak og anbefalinger.
Hvis vi bare regulerer bruken av havet riktig, kan vi både seksdoble mengden mat vi henter i havet OG få havet til å yre av liv, skriver rapportmakerne. Eller som en av ministrene sa på den internasjonale pressekonferansen: «You can have your fish and eat it, too».
Det er «den nye fortellingen om havet» som de fjorten nasjonene vil spre.
For at det skal gå må nasjonene få bukt med tjuvfiske og samtidig innføre streng beskatnings- og miljøregulering av fiskeflåten og oppdrettsindustrien, konkluderer havpanelet.
Selv om norske oppdrettsselskaper stadig sliter med både lus, algedødare og rømninger på tross stadig strammere reguleringer (tenk systemet med røde, gule og grønne korona-land, bare at landene er havområder og sjukdommen er lakselus), mener Solberg at det er realistisk å øke produksjonen også her til lands.
– Så lenge man innfører strenge miljøreguleringer på oppdrettsfisk, tror jeg det er veldig mulig å øke oppdrettsnæringen, uttalte Solberg under den internasjonale pressekonferansen onsdag.
Det er blitt en klisjé allerede, det at vi vet mer om overflaten på Mars, enn om livet på havbunnen. Selv i Norge, hvor vi har sterke havforskningsinstitusjoner, er store deler av den nære kysten og fjordene våre lite kartlagt.
Det går ikke lenger, konkluderer havpanelet. Vi må vite hva det er vi holder på med, og for å vite det, skal vi begynne med å lage et nasjonalt regnskap for hva vi har av liv i havet.
– Det er en ekstrem mengde data som må framskaffes for å få på plass en bærekraftig forvaltning av havet, sier Vidar Helgesen til Filter Nyheter.
Kartlegging koster. Erna Solberg sier at en av utfordringene med å lande en avtale var at noen av de fattigste landene i panelet var usikre på om de har kapasitet til å kartlegge og forvalte hundre prosent av sine havområder. Derfor har panelet blitt enige om at det skal opprettes finansieringsmekanisme i samme gate som det som gjøres innen vaksine- og klimapolitikken: De rike landene betaler.
Helgesen forteller at også næringslivet skal være med å dele på regninga. Akersjefen meldte nylig at de innleder et samarbeid med Microsoft om en «datadelingskoalisjon».
– Jeg er så entusiastisk over at vi har fått Microsoft med på laget.
Havpanelet har konkludert med at alle land må få tilgang til kunnskapen som land og selskaper opparbeider seg om havet.
EU jobber med å utvikle en digital «simulator» av havet, som gjør at fattigere land kan lage planverk og strategier for sine havområder uten at de nødvendigvis trenger å sette igang med kostbare forskningstokt.
Det er selvfølgelig et «men» her. Når forskerne snakker om «mer mat fra havet», så snakker de ikke om torsk, laks og annen rovfisk. På samme måte som forskerne som prøver å finne ut av hvordan vi kan dyrke landjorda til å dekke matbehovet til en voksende befolkning uten å ødelegge naturen på veien, sier havforskerne at det er en dårlig idé å spise mer av dyrene høyt opp i næringskjeden.
Det er litt som grønnsaker vs kjøtt-debatten, bare til havs. Hva betyr det? Skjell! Kokkelurer, bobbelurer, kråkeboller, tang og andre vesener som ikke må fores med andre dyr.
Filter Nyheter spurte statsminister Erna Solberg om vi må bytte ut flere torskemiddager med tang og tare i fremtiden.
– Jeg mener vi forvalter torskestammen så godt at vi i fremtiden kan ha mer torsk på fatet - folk i Norge bør jo spise mer fisk. Men vi kommer også til å måtte spise mye annet, blant annet noen tangformer, selv om vi alle nok må jobbe litt med innstillingen vår til dette. Det er masse god protein, sier Solberg.
Det er visst ikke slik at Solberg er enig i det partikollega og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland, skulle ha oss til å tro i våres: At nå som det er krise i norsk arbeidsliv på grunn av pandemien, så har vi ikke lenger råd til å flotte oss med naturvern.
Norge har uansett ikke så mye vernet hav å flotte oss med: Vi signerte biomangfoldskonvensjonen tilbake i 2010, med løfte om å verne ti prosent av havområdene våre innen nyttår i år. . Det er bare noen uker igjen av 2020.
Erna Solberg sier til Filter Nyheter at hun ikke kan tidfeste når Norge vil innfri tiprosentmålet.
– Nå er vi vel på fire og en halv, nesten fem prosent. Vi kommer med en stortingsmelding til våren, og håper vi når målet.
Hun trekker også frem havpanelets konklusjoner om at «vern» ikke nødvendigvis trenger å bety «fredning» for å gi tilstrekkelig beskyttelse av naturen.
– Vi må spørre «hva verner vi for?» og «hvilken aktivitet har vi?». Norge er en kystnasjon og har utrolig mange arbeidsplasser knyttet til havet. Vi må ha utviklingsmulighet selv om det skal være bærekraftig. Det betyr at vi må planlegge godt, sier statsministeren.
Havpanelets tiltakspakke har blitt kraftig inspirert av norsk havforvaltning, som Solberg skrøt av som «verdensledende» i sin tale. Vidar Helgesen sier at også norsk havforvaltning må utvikles for å håndtere alle de nye aktørene som nå vil ta i bruk havet til alt fra medisin, gruvedrift, energi- og matproduksjon. I dag er for eksempel korallrevene i Norge bare beskyttet mot fiske, men ikke fra oljeproduksjon.
I vernedebatten internasjonalt kalles den type vern, som enten verner områder med liten naturverdi, eller ikke representerer noe reellt vern, for «paper parks». Samme dag som Solberg la frem Norges tiltaksliste, ble EU refset av Revisjonsretten for at verneområder i Middelhavet, verdens mest overfiskede, representerer en all den tid det ikke er forbudt å fiske der.
– Næringslivet sier nå at de har behov for en mye grundigere arealplanlegging til havs, slik vi har det på land, sier Helgesen til Filter Nyheter.
– At havområder reguleres opp i felt for næring, friluftsliv og matproduksjon, sånn som man finner det i kommuneplaner?
– Ja. Det er en diskusjon som tvinger seg frem på grunn av økt bruk av havet, sier Helgesen.
En av gladmeldingene Erna Solberg serverte på lanseringen var at «havvind kan sikre all elektrisk kraft verden trenger». Det grønne skiftet er viktig også for livet i havet. I tillegg til forurensing, overfiske og miljøskadelig havbruk er også klimaendringer en stor trussel mot livet i havet - gjennom havforsuring (opptak av CO2) og oppvarming av vannmassene.
Havpanelets forskere mener at verden kan øke produksjonen av fornybar energi med førtigangeren. Utstyrt med detaljerte reguleringsplaner og grundige konsesjonsordninger skal det kunne skje på en måte som ikke gjør mer skade enn gagn.
– Havvind er et av de store svarene vi har på klimaendringene i dag. Jeg tror vi er nødt til å forberede oss på at det vil bli konflikter og interessekonflikter, også på havet. Det er et eksempel på kompromisser som man må gjøre i realpolitikken, sa Solberg på en internasjonal pressekonferanse onsdag.
Hun illustrerte det med å vise til at regjeringen kun gikk videre med to av tre mulige havvindprosjekter som var på høring tidligere i år, fordi det tredje, utenfor Finnmark, påvirket fisket for negativt.
– Vi har arealkonflikter til havs i Norge allerede. Derfor blir det viktig med planlegging, sier Solberg til Filter Nyheter.
– Tanken med rammeplanen for vindkraft på land var jo også å dempe konflikter. Det gikk dårlig. Hvordan skal dere takle det til havs?
– Alle de nye næringene skal få plass. Vi må ta de med oss inn i videreutviklingen av de nye forvaltningsplanene, og se på hvilke havområder som skal brukes til hva, gjentar Solberg, før hun nevner en løsning fra en forskningsgruppe i Tromsø på hav og Arktis:
– De har foreslått at vi bør ha en slags næringsparker til havs, der ulike typer næringsaktivitet settes sammen i samme område, mens de ikke får lov til å være i andre havområder. Det er en interessant idé å følge fremover, sier Solberg.
