Loading
«Mindre byråkrati» var et gjennomgangstema da Høyre og Fremskrittspartiet dannet regjering med parlamentarisk støtte fra Venstre og Kristelig Folkeparti i oktober 2013.
I Sundvolden-plattformen heter det ikke bare at «samfunnet må bli mindre byråkratisk», men også at «regjeringen vil motarbeide sløsing med offentlige midler».
Målet var at dette også skulle gjelde for regjeringsapparatet: Færre statsråder, færre departementer, færre statssekretærer og færre politiske rådgivere.
Men ved utvidelsen av regjeringen i januar i fjor, satte statsminister Erna Solberg norsk rekord i antall statsråder: 22. Med statssekretærer og politiske rådgivere, gjorde hun hele 93 utnevnelser. De samlede lønnsutgiftene ble anslått til 93,3 millioner kroner i året, ifølge Aftenposten.
Med Frps sorti mandag denne uken, har imidlertid Solberg fått muligheten til å slanke mannskapet betraktelig.
Helt konkret forsvinner samtlige av Frps statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere ut av regjeringskontorene. Noen av disse må nødvendigvis erstattes:
Finansminister Siv Jensen vil selvsagt få en etterfølger. Det får også justisminister Jøran Kallmyr, olje- og energiminister Sylvi Listhaug, samferdselsminister Jon Georg Dale og etter all sannsynlighet fiskeri- og sjømatminister Harald Tom Nesvik.
Men hva med eldre- og folkehelseminister Terje Søviknes og samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde?
Da Frp-politikeren Åse Michaelsen ble utnevnt til eldre- og folkehelseminister i januar 2018, var det første gang noen fikk denne rollen i Norge. Tradisjonelt har ikke landets regjeringer hatt for vane å dele det politiske ansvaret i Helse- og omsorgsdepartementet i to.
Året etter introduserte regjeringen sikkerhetsminister Tybring-Gjedde, som var landets første statsråd med ansvar for beredskap, samfunns- og IKT-sikkerhet. Dette ligger vanligvis under justisministeren, der en statssekretær i departementet kan ha beredskapsansvaret.
Unge Høyre-leder Sandra Bruflot er blant dem at antallet statsrådposter krymper betraktelig. Men hun nøyer seg ikke med kun å peke på stillingene som står tomme etter Frp:
Samfunnsdebattant og Minerva-journalist Jan Arild Snoen understreker imidlertid at regjeringen er tvunget til å ta mange hensyn når nye statsråder utnevnes.
– Rasjonelt sett skulle man ha satt seg ned og funnet ut hva som er den mest fornuftige strukturen, men slik er det ikke. Politikken kommer jo inn. Regjeringen skal være et kollegium med balanse mellom partiene, kjønn og ulike landsdeler, sier Snoen, som likevel mener at minst tre statsrådsposter bør bort:
– Og det er disse tre, nyoppfunne «tullestatsrådene»: Vi trenger ikke en egen eldreminister. Beredskap høres ut som en naturlig del av justis. Og det er enda mer latterlig med denne digitaliseringsministeren, som åpenbart bare er funnet på for å få kabalen til å gå opp: Da KrF kom inn holdt Nikolai Astrup, som egentlig kunne bekledd nesten enhver skikkelig statsrådpost, på å falle helt ut fordi han er Høyre-mann fra Oslo. Det ble bare enda rarere da han fikk ansvaret for FNs bærekraftsmål i tillegg – det hører åpenbart til et annet sted.
Snoen ser også for seg at det kan være mulig å legge ansvaret for fiskeri og sjømat under næringsministeren.
– Men jeg vet ikke om det er riktig å krympe så mye som jeg foreslår nå. Jeg har aldri sittet i regjering og er bare en skrivebordsteoretiker, påpeker han – og viser til sin egen Twitter-melding hvor han harselerer over den nye regjeringskabalen:
Aftenpostens regnestykke i fjor stipulerte 93,3 millioner kroner i årlige lønnsutgifter fordelt på totalt 93 utnevnte statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere. Regnestykket kan gi en pekepinn på hvor mye det er mulig å spare på å fjerne noen av statsrådpostene:
Forsvinner for eksempel statsrådene for samfunnssikkerhet og eldre- og folkehelse, kan grovt regnet åtte millioner kroner være spart. Og fjerner man bistands-, digitaliserings- og høyere utdanningsministeren i tillegg, er det mulig at summen blir over 20 millioner i året.
Kilder med kjennskap til den pågående prosessen sier til Filter Nyheter at det ligger an til 18 statsråder i den nye regjeringen, fordelt på 10 til Høyre, 4 til Venstre og 4 til KrF, men at det fortsatt er usikkerhet knyttet til dette.
En viktig del av årsaken til fjorårets økning i antall statsrådposter, var nettopp at Solberg-regjeringen måtte gjøre plass til nok et parti: KrF. Underveis i forhandlingene ble det klart at Frp stilte krav om å beholde samtlige av sine syv statsråder.
Nå bortfaller selvfølgelig alle Frp-krav, men KrF kan komme til å jobbe hardt for å beholde statsråden for bistand, et tradisjonelt viktig politikkområde for partiet. Hypotetisk sett kan imidlertid bistand flyttes inn under Utenriksdepartementet – og KrF få utenriksministeren.
Det kan også tenkes at Venstre ønsker å gjeninnføre ordningen med en egen innvandrings- og integreringsminister.
Det var Sylvi Listhaug som ble landets første og hittil eneste statsråd for innvandring- og integrering i desember 2015. Ansvarsområdet ble senere splittet opp, til dels som et ledd i Solbergs forsøk på å stagge de interne gnisningene i egen regjering: Jan Tore Sanner overtok ansvaret for integrering i 2018.
