Loading
Olje- og gass-giganten Equinor skulle bare legge ut en «throw back Thursday»-post på Instagram om vindkraft til havs utenfor Storbritannia.
Men posten ble raskt totalt oversvømt av sinte kommentarer, som handlet om alt annet enn vindkraft: Til nå har 14 400 australiere brukt posten til å fortelle det norske oljeselskapet at de kan «pelle seg ut av Australia».
Det er langt flere enn de nærmere 3000 liker-klikkene innlegget har fått. Et innlegg om HMS og vedlikeholdsarbeid i Nordsjøen preges også av innlegg skrevet av folk på andre siden av planeten, som aldri har vært i nærheten av Nordsjøen, men har et annet farvann i tankene:
De sinte kommentarene handler om oljegigantens planer om å bore en letebrønn i et av Australias mest dyrebare havområder. Australske myndigheter har åpnet dette området for oljeaktivitet, og Equinor har slik sett blitt invitert av myndighetene til å søke på disse lisensene.
Seismiske data som er samlet inn fra Australbukta tyder på at det kan finnes en stor oljeforekomst. Det er tidligere blitt boret 13 prøvebrønner i bukta, av mange ulike selskaper, men uten funn. Chevron og British Petroleum har trukket seg ut.
Prosjektet er blitt sammenlignet med boreplanene i Lofoten av lokale miljøaktivister. Deler av Australbukta er definert som nasjonalpark. 85 prosent av artene som er oppdaget der, er ikke funnet andre steder. Det er landets viktigste område for sjøløver, sel, spekkhogger, kjempeblekksprut og hvithai.
I helgen padlet angivelig tusenvis av surfere ut i bukta for å vise sin støtte i kampen mot det norske, 67 prosent statseide oljeselskapet - under emneknaggen #fightforthebight
— Dette er et prosjekt som helt tydelig skaper engasjement. Det vi ser på denne posten er litt uvanlig, selv for oss, sier Erik Haaland, Equinors kommunikasjonssjef for utvikling, produksjon og leting internasjonalt.
Nesten alle av innleggene selskapet har postet bakover i tid er blitt «kuppet» av rasende australiere. Et innlegg fra 19. desember, hvor selskapet skryter av kokkene på plattformen Aasta Hansteen som har laget en stavkirke i pepperkake, har følgende kommentar fra brukeren «spurdospardes»: Nice Cake but it won't get you a social licence to operate in the Bight. Stay out of Australia
Selskapet mener en del av engasjementet skyldes grupperinger som aktivt prøver å oppildne folk, blant annet gjennom kampanjer på sosiale medier. Flere organisasjoner har vært aktive i motstanden mot olje og gass i årrekke. Wilderness Society er en slik. Den lokale organisasjonen har startet oppropet . 86 000 personer har så langt skrevet under. Sea Shepherd, kjent fra aksjoner mot hvalfangst, er også aktiv, i tillegg til Greenpeace.
Sistnevnte fikk mange til å sperre opp øynene over et kart de lagde på hvor vidtrekkende et stort oljeutslipp kunne ramme i bukta. Informasjonen hadde de hentet hos Equinors egne analyser - men selskapet mener det kommer godt nok frem at det er snakk om en sammenstilling av 100 ulike utslippsscenarioer med ulike vær- og vindforhold, tidsperioder og utslippsmengder:
Reaksjonene lot ikke vente på seg. Enkelte har vært stygge - og Equinor har måttet slette en del kommentarer. I tillegg til manuell moderering har selskapet også satt opp et filter som automatisk luker bort bestemte ord. Haaland har ikke tall på hvor mange det dreier seg om.
De slettede kommentarene fordeler seg stort sett i to kategorier: Det ene er grov språkbruk av ganske drøy karakter, den andre er sjikanerende kommentarer. En bruker som kaller seg Steven Renton lanserer emneknaggen #fuckequinor i kommentarfeltet. Andre kommenterer «you suck», «eat my shit» og «you bastards».
— Vi har over 14 000 kommentarer som har fått stå og som er kritiske. Det tar vi, det tåler vi. Det som går langt over streken fjernes, sier Haaland.
Enkelte kommentarer er blitt rettet personlig mot ansatte, inkludert sjikane som går på kjønn, ifølge Haaland. Han har ikke konkrete eksempler å vise til Filter Nyheter, men sier det dreier seg om personangrep på personer som har vært engasjert fra Equinor i prosjektet og vært synlige i intervjuer og materiell som selskapet har distribuert, samt deltatt på møter med organisasjoner i Australia.
— Det er heldigvis en mindre andel av kommentarene, men det er ikke noe mer akseptabelt av den grunn. Våre ansatte i prosjekter skal ikke måtte oppleve dette, sier han.
Per 4. mars har ikke selskapet publisert noe nytt innlegg på Instagram siden 14. februar.
— Vi monitorerer dette fortløpende og vurderer hva vi skal gjøre. Alle kommentarene tar en del av kapasiteten hos oss, men det er ikke hele grunnen til at vi ikke har oppdatert. Instagram er ikke den kanalen vi bruker mest. Det er ikke den plattformen som er best for dialog, sier Haaland.
Det er på Instagram de har merket reaksjonene mest, men den er synlig på selskapets andre kanaler som Twitter, Facebook og LinkedIn også, ifølge Haaland.
Equinor har også møtt stor motstand lokalt blant fiskeriselskaper, turistnæringen og politikere.
Langs kysten av bukta ligger lokalsamfunn med noen av de største turistattraksjonene i Australia, deriblant Kangaroo Island, klippeformasjonene «The Twelve Apostles», Bells Beach og Great Ocean Road.
15 bystyrer langs sør-kysten av Australia har nå stemt mot, eller uttrykt stor bekymring for, planene om oljeboring. Andre er positive og skryter av det norske oljeselskapets åpenhet om sine miljøvurderinger.
Equinor har offentliggjort en på drøye 400 sider, med høringsfrist på en måned. Det er ikke lovpålagt. Samtidig sier motstanderne at dette er noe selskapet gjør for å unngå en konsultasjonsprosess, og at de 130 møtene selskapet skryter av å ha gjennomført med ulike organisasjoner bærer mer preg av å være presentasjoner enn faktiske samtaler og dialog.
Equinor vurderer sannsynligheten for et stort, katastrofalt oljeutslipp som veldig lite sannsynlig. Men konsekvensene for flere arter er så store at risikoen likevel får betegnelsen «medium» av selskapet.
Instagram-brukeren Clair mener det er uakseptabelt: « you’re not welcome in Australia.... the risks of a spill are too great, no matter how small», samtidig som fiskere i området frykter for sitt levebrød hvis en ulykke skulle inntreffe. Disse utgjør den største fiskeflåten på sørlige halvkule: Fiskeri og turistnæringen er milliardindustri i Australia.
Flere av de som kommenterer skriver at Equinor er velkommen til Australia om de kommer med det de har brukt utallige reklamekroner på siden navneskiftet: Bærekraftige energiløsninger. Det er også det den mest kommenterte posten handler om.
Når vi spør Erik Haaland i Equinor om hvorfor vindkraft til havs ikke er aktuelt i Australia, svarer han følgende:
— Vi vurderer vindkraft til havs globalt, og det er mange ting som spiller inn for om det er aktuelt. Jeg vet ikke om det har blitt vurdert om det er aktuelt med vindkraft i Australbukta. Vi går inn der vi ser størst potensiale, som for tiden er Nord-Europa og USA.
Samtidig sier han at selskapet lytter til de som har sterke meninger om oljeboring i området:
— Vi tar hensyn til innspill og lytter, samtidig som myndighetene avgjør om det gis konsesjon. Samtidig som vi opplever motstand, så opplever vi støtte fra mange når vi er ute i byene i dette området.
— De fleste innspillene i kommentarfeltet er jo av typen «dra herfra, dere er ikke velkommen». Å lytte til disse, altså å ta de til følge, innebærer jo nødvendigvis å dra derfra?
— Vi vil gjennomføre prosjektet for å bore denne brønnen hvis vi får tillatelse. Vi har hatt veldig mange møter med organisasjoner og ulike grupper. Noen av innspillene kan være konstruktive, både spørsmål og innspill om sikkerhet og beredskap, sier Haaland.
Equinor har nettopp brukt betydelige summer på å relansere selskapet som energiselskap i stedet for oljeselskap, og slik sett skapt seg en stor fallhøyde på omdømme.
— Hva er det som skal til for at Australbukta ikke skal være verdt det?
— Vi har ingen matematisk formel, men det er klart, vi gjør den type vurderinger når vi går inn i nye prosjekter.
Haaland sier selskapet ikke går ut med forventede volumer på oljemengde. Men det er altså på det rene at potensialet er stort.
— Kan du si hva vurderingen på omdømme er?
— Vi er avhengig av sosial aksept for prosjektene overalt hvor vi holder på. Vi tar ikke en avstemning på dette, men vi gjør vurderinger og forholder oss til hva myndighetene sier.
— Så med andre ord er ikke kostnadene av tapt omdømme større enn de potensielle inntektene fra oljefeltet?
— Nei, det er vurderingen vi har gjort. Vi har ikke endret våre planer basert på det som har skjedd de siste to ukene.
