Loading
– Det har vært en ren maktdemonstrasjon.
Ketil Raknes snakker om Næringslivets Hovedorganisasjons (NHO) siste fremstøt i norsk samfunnsdebatt:
Det er første gang NHO samler alle underorganisasjonenes strategier og planer i én, massiv plan. Alle partilederne stilte til debatt under lanseringen. Statsminister Erna Solberg og Ap-leder Jonas Gahr Støre stilte til partilederduell. LO-leder Hans-Christian Gabrielsen stilte til «duell» med NHO-sjefen.
Hva er det NHO driver med? Vi spurte to lobby-eksperter med miljø og klima som felt.
Nevnte Ketil Raknes er tidligere rådgiver for SV, nå doktorgradsstipendiat og faglig studieleder for bachelor i PR og kommunikasjon på Høyskolen Kristiania.
Anne Therese Gullberg har gått fra å forske på klima-lobbyisme i EU for Cicero, til å jobbe som seniorrådgiver i PR-byrået Kruse Larsen -. Også hun har vært politisk rådgiver, for Ap, i energi- og miljøkomiteen.
Raknes synes det er veldig interessant, og «ekstremt oppsiktsvekkende» at NHO legger fram planen sin som et partiprogram, og dermed fremstiller seg selv som en aktør som er på høyde med, eller som utvikler standpunkter på samme måte, som et politisk parti.
– Det forteller at NHO oppfatter seg selv som en aktør som er opptatt av vårt felles beste. De må jo tro på det de selv sier.
Flere har kommentert og harselert med NHO for at de så til de grader prøver å kle seg i politikernes klær.
– For meg som har en så sterk partipolitisk bakgrunn, så synes jeg det er cocky. I Norge er det kun én institusjon som har som formål å ta vare på interessene til alle i samfunnet, og som lager partiprogrammer. Det er politiske partier, sier Raknes.
Han mener det er viktig å ha et kritisk blikk på organisasjonens fremstilling av seg selv.
– NHO gjør det som er i NHOs interesse. Punktum. Og vi vet av erfaring at det er en del problemstillinger som NHO i liten grad berører: Hvor mye lønn skal jeg og du ha i fremtiden? Hvor stor del av verdiskapningen skal vanlige folk sitte igjen med? Skal næringslivet tjene masse penger og vi tjene lite penger, ramser han opp.
Gjennom forskningen sin på lobbyisme mener Raknes det er relevant å trekke linjer fra utviklingen og posisjonen NHO har tatt i Norge, til situasjonen i EU og USA.
– Næringslivslobbyistene har uforholdsmessig stor inflytelse, og denne inflytelsen henger også sammen med ulikhetsutviklingen i mange land.
NHOs mål er ifølge seg selv å skape 250 000 nye, lønnsomme arbeidsplasser i privat sektor. Og denne planen, «Neste trekk», er altså den som skal stake ut kursen, både for industri-eierne, men også politikerne.
«Beskjeden fra bedriftene er tydelig til politikerne: Dere må tenke langsiktig, dere må tenke på tvers av politiske skillelinjer. Da kan vi bevare velferdssamfunnet vi er så stolte av, og da kan vi bevare arbeidsplassene», sa Almlid i sin åpningstale.
Det skal skje ved å bygge på det vi har fra før: Naturressurser, høy kompentanse og ny teknologi. «Ikke billigst, men først og best». Vi må bli «enda grønnere, mer digitale, mer tjenestebasert og mer internasjonale» ifølge NHO.
Begge lobby-ekspertene Filter Nyheter har snakket med skryter av NHOs gjennomslagskraft. De fremhever NHO som en organisasjon som de siste tiårene bevegd seg fra å være en ganske smal interesseorganisasjon som først og fremst fremmet næringslivets interesser med forutsigbare politiske standpunkter, til å bli en mye bredere samfunnsaktør som setter premissene for den politiske debatten i Norge.
Raknes tror at NHO med sin industriplan i stor grad vil sette rammene for hva det norske, grønne skiftet skal dreie seg om fremover. Det samme tror Gullberg: Når den første debatten om velferdskutt har lagt seg, der NHO og LO nå står mot hverandre, så vil det som står igjen være de konkrete næringene NHO har pekt på som satsingsområder i fremtiden.
– Bare det at du ringer meg nå og spør om NHOs strategi er alle interesseorganisasjoners drøm. Det betyr at de er viktig, de setter dagsorden, folk hører etter på hva de sier.
På spørsmål om hvorfor NHO kom med denne planen akkurat nå, er PR-rådgiveren i Kruse Larsen klar:
– Bakteppet her er at det er et år igjen til valget. Rapporten ble lagt frem omtrent samtidig som at førsteutkastene fra partiprogrammene kommer, sier Gullberg.
Denne gangen ble arbeidet veldig annerledes enn tidligere. Midt i prosessen kom jo pandemien. Mange hadde holdt på i et halvt år allerede, og plutselig var masse av arbeidet de hadde gjort på partiprogrammet helt utdatert og uaktuelt.
Arbeidsledigheten har gått fra å være lav ved inngangen til året, og nå har vi tidenes høyeste arbeidsledighet. Usikkerheten om fremtiden er stor i en rekke bransjer. Og i en rekke partier. Nå er de på leting etter svar på hva pandemien betyr for de ulike trendene som har preget samfunnsutviklingen før pandemien inntraff.
– Det er klart at det er også det NHO har sett. Pandemien påvirker i stor grad hvordan vi skal planlegge for de neste ti årene, sier Gullberg.
Regjeringen hadde budsjettkonferanse siste uken i august. Også dette arbeidet er annerledes i år. Normalt sett løpet for budsjettet stort sett er kjørt på dette tidspunktet.
– Pandemien og situasjonen i Stortinget, der særlig Fremskrittspartiet sitter på stor forhandlingsmakt når budsjettet legges frem, gjør at det kan skje endringer. Også rett og slett fordi vi står i en alvorlig situasjon, ikke bare helsemessig, men også økonomisk, sier Gullberg.
Idet Frp gikk ut av regjering på nyåret fikk regjeringen mindretallet på Stortinget. Under krisehåndteringen av pandemien gikk den såkalte «firerbanden» av opposisjonspartiene Frp, SV, Ap og Sp sammen og utøvde veldig stor innflytelse på koronapakkene.
Den første planen om grønn industrireising ble møtt med stående applaus på venstresiden. Så kom selve tiårsplanen, og applausen stilnet brått. Planen inneholder en god del klassisk NHO/Høyre-politikk, av typen skatteletter, innstramminger i velferdsstaten, og privatisering.
NHOs industriplan handler ifølge Raknes om å posisjonere seg for en rødgrønn regjeringserklæring, fordi «alle» tror at venstresiden vinner valget. Men man vet jo aldri. Gullberg mener NHO legger seg ganske bredt. Den grønne delen av planen skal appellere til alle.
– Regel nummer én i norsk politikk er at man må ha innflytelse uansett hvem som er i regjering, og da må man ha gode relasjoner til alle partier. Det handler om å tilby en bredest mulig meny, sier Raknes.
Et spenningsmoment i valgkampen er hvordan maktforholdet mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet blir, særlig hvis det blir rødgrønn regjering til neste år. Alle lobbyister vet nå at Senterpartiet vil spille en nøkkelrolle etter valget. NHO-sjef Almlid skulle ha gode forbindelser til partiet, med sin oppvekst i Sp-dominerte Nord-Trøndelag og en far som var nestleder i partiet.
Gullberg mener biobaserte næringer, som er en sektor som NHO peker ut, er noe som typisk vil være viktig for Senterpartiet.
Under fremleggingen mandag serverte NHO også en lissepasning til Senterpartiet som var som tatt ut av Trygve Slagsvold Vedums egne talepunkter det siste året: I en reklame fra avl-selskapet lanserte Geno den norske melke- og kjøtt-produserende rasen Norsk Rødt Fe som «klimakua».
– Det var interessant. Planen inneholder også et punkt om skog og norskprodusert biodrivstoff. Skogbruk og jordbruk er Senterpartiets kjernesaker, sier Kruse Larsens rådgiver.
Gullberg, som gjennom 13 år i Cicero var særlig opptatt av europeisk klimapolitikk, mener det også er en ikke-norsk politisk aktør som NHO åpenbart posisjonerer seg overfor i planen sin, nemlig EU.
– NHO har et veldig Europa-fokus. Digitalisering og bærekraft er det som gjennomsyrer også EUs grønne krisepakke. NHO skal tilpasse seg det som skjer i EU, og ønsker jo at Norge skal følge med på hva som skjer i EU og gjøre det samarbeidet enklest mulig for næringslivet, sier hun.
I begynnelsen av pandemien fryktet flere at mange viktige prosesser, for eksempel innen bærekraft, ville stoppe opp. , om hvor viktig det var at pakkene faktisk fører til en «grønn omstart», og ikke en bråstopp. Hun med flere fryktet at investeringer i fornybar kunne stupe, at grønne obligasjoner ville gjøre det mye dårligere i markedet enn tidligere, og at bedrifter ville stoppe bærekraftsarbeidet.
I april gikk Høyres programkomitéleder Linda Hofstad Helleland ut i Aftenposten og sa «da vi snakket om omstilling, det grønne skiftet og flere jobber i privat sektor tidligere, var det med et helt annet utgangspunkt. Da hadde vi tid på oss. For selv om vi skulle bli mindre oljeavhengige på sikt, så hadde vi oljen og oljefondet vårt. Så vi kunne lene oss litt tilbake. Nå vil alt få en helt annen fart. Vi må skape nye jobber i rekordfart».
Det er denne følelsen av hastverk og vilje til endring NHO nå prøver å styre i retning av sine interesser. Gullberg mener at hennes bange anelser fra i våres ikke slo til, men at eksisterende trender tvert imot har blitt forsterket.
– Det ser vi på digitaliseringen, som har gått mange lysår frem på kort tid, og vi ser det på bærekraft. NHO ser at hvis norsk næringsliv skal henge med i svingene så må de selv som næringsliv omstille seg, og de ønsker å få de politiske rammevilkårene som de trenger for å kunne gjøre den jobben, sier bærekraft-rådgiveren.
Gullberg skiller mellom bedrifter som ser på bærekraft som «glasur på kaka», og de som faktisk mener business med bærekraft. Bedrifter som, i alle fall de siste årene har jobbet med å endre forretningsmodeller og integrere bærekraft i kjernevirksomheten.
– Glasur-bedriftene dropper nok bærekraft nå, mens de som mener det og virkelig vil gjøre en forskjell, nå satser for å posisjonere seg i en fremtidig økonomi, sier hun.
Raknes er langt mer kritisk enn sin kollega når det gjelder NHOs vilje til å gjennomføre et virkelig grønt skifte.
– Alle organisasjoner har måttet tenke annerledes etter korona. Fordelen for NHO er at koronaen har gjort livet for norske næringslivslobbyister mye lettere enn det var. Finansdepartementet er nå villig til å gi subsidier de før aldri ville sagt ja til i sine villeste fantasier, sier den tidligere SV-rådgiveren og viser til oljepakken som kom med store subsidier til oljebransjen.
I sin tid var det han som forsøkte å kjempe seg til penger fra de mektige finansbyråkratene da han jobbet i Klima- og miljødepartementet. Krisestemning til tross, Raknes tror ikke det blir enkelt.
– NHOs problem er det samme som det er for alle andre når det gjelder å skape nye arbeidsplasser: Det er veldig få som kan konkurrere med oljebransjen når det gjelder profitt og marginer. Jeg vil si dette veikartet er på høyde med Nasjonal Transportplan. Det er et drømmedokument, sier Raknes.
Lobby-forskeren tror nemlig ikke at NHOs «neste trekk» handler om at næringslivet har bestemt seg for å bytte ut de 250 000 oljearbeidsplassene med nye, grønne arbeidsplasser. Raknes mener NHO og LOs bindinger til oljebransjen er for sterke til at dette vil endre seg på kort sikt - en binding han har døpt «det karbonindustrifelle kompleks».
– For NHO er dette helt konge. Nå har de fått oljepakken, så da trenger de ikke bekymre seg for den. Nå legger de fram at staten skal bruke masse penger på nye arbeidsplasser. Dette er norsk miljø- og energipolitikk i et nøtteskall.
– Så NHO er ikke redd for at dette kan være siste mulighet til å få statsstøtte til å bygge nye arbeidsplasser?
– Nei, det tror jeg ikke de er redd for. Norge er et av få land i verden som kan betale seg ut av koronakrisen. Sannsynligvis kan vi tjene inn igjen noen av disse pengene også. Dette handler om at akkurat nå er subsidieslusen til den norske staten vid åpen. Nå gjelder det å bruke den muligheten.
