Loading
En fersk rapport fra Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) konkluderer med at fiendtligheten mot muslimer er utbredt i den norske befolkningen:
- Noen av disse tallene var høyere enn forventet, men vi vet fra tilsvarende undersøkelser i andre land at muslimfiendtligheten er utbredt. Likevel er det alvorlige tall, sier stipendiat Vibeke Moe, som har vært prosjektkoordinator for undersøkelsen «Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017».
Undersøkelsen er en oppfølging av rapporten «Antisemittisme i Norge» fra 2012 og ble overrakt barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) tirsdag. Den nye rapporten kommer med en tydelig anbefaling til statsråden om å utvikle en egen handlingsplan mot muslimfiendtlighet i befolkningen:
Denne bør inkludere både «planer for forskning, undervisning og tiltak for kunnskapsbasert bekjempelse av slike holdninger», heter det i rapporten.
- Vi har funnet en utbredt muslimfiendtlighet i den norske befolkningen. Relativt mange har fordommer mot muslimer, motvilje mot muslimer eller ønsker ikke sosial kontakt med dem. Det er behov for å rette helt konkrete tiltak mot dette. Norge har allerede , og den tror vi har vært vellykket, sier Moe til Filter Nyheter.
Funnene i den ferske rapporten peker nemlig på at befolkningens holdninger til jøder har bedret seg markant siden 2011, da en tilsvarende undersøkelse ble gjennomført:
- Vi har undersøkt flere forklaringer, men sannsynligvis handler dette om en økt oppmerksomhet om antisemittisme i offentligheten. Dette virker positivt mot de negative holdningene. En handlingsplan mot muslimfiendtlighet kan løfte også disse holdningene som problem, sier Moe.
Forskerne har kartlagt holdninger etter tre dimensjoner - kognitiv (fordommer), affektiv (sympati/antipati) og en dimensjon for sosial avstand (for eksempel venn- og naboskap). Utvalget for befolkningen som helhet har bestått av 1575 personer. 170 jøder har besvart, mens antallet respondenter blant muslimer med innvandrerbakgrunn var 828 personer, ifølge rapporten.
Noen av funnene viser at respondentene som scorer høyt på fremmedfrykt, også har negative fordommer til muslimer og jøder:
- Det er et viktig funn at holdningene er beslektet. Også noen av forestillingene har likhetstrekk, for eksempel at minoritetene selv har skyld i de negative holdningene de blir møtt med, eller at minoritetene i det skjulte arbeider for å fremme egne interesser eller ta over samfunnet, sier Moe.
Hun understreker at mange i utvalget mener det er nødvendig med tiltak for å bekjempe jødehets (41 prosent) og muslimhets (56 prosent). 81 prosent mener «negative holdninger mot muslimer» er utbredt i Norge, mens cirka 75 prosent tar avstand fra voldshandlinger mot jøder eller muslimer.
Forskerne har også undersøkt muslimers holdninger til jøder og vice versa. Funnene viser at muslimske innvandrere i større grad enn befolkningen for øvrig støtter negative påstander om jøder:
- Muslimene i vårt utvalg har fordommer om at jøder har stor makt i verden, men når det gjelder kontakten med jøder i hverdagen er holdningene på linje med befolkningen for øvrig og ikke utpreget negative, sier Moe.
- Holdningene er ikke helt konsistente?
- Bildet er sammensatt: Mens de muslimske respondentene ikke har motvilje mot kontakt i hverdagen, finnes det sterke fordommer om jøders makt ute i verden, sier Moe.
I det jødiske utvalget er det motsatt: Der 39 prosent i befolkningen som helhet mener at muslimer er en «trussel mot norsk kultur», er det bare 22 prosent i det jødiske utvalget som mener det samme. «Et veldig interessant funn», mener Moe.
- Vi har blant annet hatt hendelser i Europa hvor jøder er blitt ofre for antisemittiske terrorhandlinger fra radikale islamister. Man kunne tenke at dette ville medføre en økt frykt for muslimer generelt, men jødene i vår undersøkelse har altså langt mindre negative holdninger til muslimer enn befolkningen for øvrig. Vi ser også at jødene og muslimene i undersøkelsen deler en «minoritetserfaring»: Muslimene kan mene at jødene har makt og innflytelse, men når det gjelder spørsmålet om jødene selv har skylden for at de blir forfulgt, svarer de omtrent på nivå med befolkningen for øvrig, sier Moe.
Noen funn er imidlertid mer dystre:
Styreleder Basim Ghozlan i Rabita-moskéen i Oslo sier til Filter Nyheter at «konspirasjonsteorier er uheldig» og at muslimers fordommer mot jøder må bekjempes med kunnskap:
- Konspirasjonsteorier er like uheldig enten de rammer jøder eller muslimer. Men det positive er at samme undersøkelse viser at dess høyere utdanning man får, dess mindre fiendtlig og mer tolerant blir man. Utdanningsnivået blant jøder er høyt, mens det hos muslimer er lavere enn snittet, sier Ghozlan, og fortsetter:
- Derfor er kunnskap veien å gå. Det blir kjempeviktig. Å tro at noen arbeider i det skjulte for å få kontroll over samfunnet, er veldig farlig. Det finnes mange som mener det samme om muslimer.
Ghozlan anslår at Rabita-moskéen får mellom fem og ti tusen besøk ukentlig. På spørsmål om han som styreleder har et ansvar for å bekjempe muslimers fordommer mot jøder, svarer han følgende:
- Ja, som både borger i samfunnet og styreleder i et trossamfunn har jeg et stort ansvar, det er ingen tvil om det. Vi må ta ansvaret vårt på alvor og gjøre det som er nødvendig, sier Ghozlan.
- Hva kan dere konkret gjøre?
- Det viktigste er å spre kunnskap. Kunnskap er nøkkelordet. Konspirasjoner er ofte forbundet med ignoranse og uvitenhet. Så sprer man riktig kunnskap, så kommer man langt. Men det er ikke det eneste vi kan gjøre: Det handler om å bli kjent med andre også.
- Imamene, som snakker til svært mange mennesker, har kanskje også et ansvar?
- Selvfølgelig. Alle som tar i mikrofonen, alle som har en penn å skrive med. Det er ikke noe tvil, sier Ghozlan, som også støtter forskernes anbefaling om å utvikle en handlingsplan mot muslimhets:
- Både myndighetene og det sivile samfunnet må jobbe med dette, sier han.
