Elegante svev, refleksjoner om et drapsforsøk og plata som gjorde Kamala til «rakkerunge»

Filter ANBEFALER er redaksjonens faste spalte med kulturtips. Logg inn eller tegn abonnement for å få tilgang! DOKUMENTAR:Den olympiske feber har lagt seg, men dersom du mot formodning ikke rakk å pådra deg en ny favoritt-friidrettsgren i løpet av sommermånedene, gir vi deg – stavsprang. Denne øvelsen, der mennesket bekjemper tyngdekraften, kaster seg med alt mot og teknisk finesse seks meter opp i lufta ved hjelp av en dirrende påle, for så å forhåpentlig lande trygt på den andre siden, er så elegant at den kunne ha vært hovedmotivet i Det sixtinske kapell. Og som et overmenneskelig dedikert vesen, finner vi i sentrum av alt dette svensk-amerikaneren Armand «Mondo» Duplantis. I løpet av sine 24 år på jorden har han allerede satt verdensrekorden ni ganger, sist nå i Paris med et 6,25 meter høyt svev. Med et overflødighetshorn av eksklusivt bildemateriale satt sammen i en utsøkt produksjon, finner du i denne dokumentaren ut hvordan det gikk til. «Duplantis – mot nye høyder» (2023) finner du på NRK TV. ALBUM: «Brat» er den britiske artisten Charlie CXCs sjette album og kom ut i juni. Artisten har lenge vært stor innen elektropop og klubbmusikk, men albumet ble også oppdaget blant andre i sommer da «Brat Summer» tok av i sosiale medier og presidentkandidat Kamala Harris offisielt ble akseptert som «brat» med referanse til CXCs album. Mange av sangene er klubbmusikk med behagelige og fengende beats. Albumet åpner med låta «360,» som handler om å ha fått det til i musikkindustrien. Hun syngerblant annet «I’m your favorite reference, baby», i en låt som rett og slett handler om åvære på alles lepper. Men albumet «Brat» er mer enn klubbmusikk om livet som it-girl. Charlie CXC tar opp vanskelige temaer om sorg og usikkerhet på et menneskelig og relaterbart plan. Der mange artister synger om hvor vanskelig det er å være kjendis, synger artisten om den biologiske klokka og ønsket om å bli mor en gang. Anbefalte låter: «360», «I think about it all the time», «Apple» og «So I». «Brat» av Charlie CXC (juni 2024) er gitt ut på Atlantic Records og kan både strømmes og erverves i fysiske formater. LANGLESNING: Et overfladisk blikk på verdenskartet kan gi inntrykk av at Sør-Ame-rika og Mellom-Amerika henger sammen. Det er bare sant i snever, geografisk forstand. Mellom Panama og Colombia ligger nemlig tapón del Darién (Darién-proppen); et ekstremt lite tilgjengelig jungelområde fullt av tett vegetasjon, forræderske elvestryk, sykdomsbærende insekter, livsfarlige rovdyr og ikke noe som engang ligner infrastruktur. I decennier har denne regionen fungert som en barriere for menneskelig fremkomst; utallige eventyrere og utforskere har gått seg vill og omkommet her. Nå er det annerledes. I år er det beregnet at hele 800 000 mennesker forserer Darién – 50 prosent flere enn året før, og med barn yngre enn fem som den hurtigst voksende gruppen. Hva har skjedd? USAs tiltak for å stanse migrasjon til Mexico-grensen, og de latinamerikanske landenes innstrammin på hvem som får visum og dermed mulighet til å kjøpe fly- eller båtbilletter, har skjedd. Resultatet er at desperate mennesker, mange av dem fra den kollapsede staten Venezuela, legger til fots gjennom den mildt sagt ugjestmilde jungelen. Magasinet The Atlantic har fulgt noen av dem. «Seventy Miles in Hell» av Caitlin Dickerson og Lynsey Addario finner du i The Atlantics septembernummer, eller på nett. DOKUMENTAR: Ett år etter at den russiske opposisjonspolitikeren Boris Nemtsov bleskutt i ryggen og drept på en bro utenfor Kreml, utga hans nære venn og kollega, journalist, regimekritiker og nylig løslatte politisk fange Vladimir Kara-Murza, en dokumentar til hyllest om hans liv. Gjennom sjeldne arkivklipp fra Nemtsovs tidlige år og intervjuer med alt fra republikaneren John McCain til en skjeggete Aleksej Navalnyj, blir vi kjent med en mann som var drevet av viljen til å skape endring i sitt post-sovjetiske moderland. Vi følger Nemtsov fra han var en ung og fremadstormende fylkesguvernør i Nizjnij Novgorod, inn i regjeringskontorene i Moskva der han holder stand mot Gazprom-bestikkelser og fører en antikorrupsjonskrig mot oligarkene, som daværende president Boris Jeltsins høyre hånd, til å reinkarnere som politisk aktivist og høylytt Putin-kritiker utover på 2000-tallet. På drapstidspunktet skal Nemtsov ha arbeidet på en rapport som, i strid med det offisielle narrativet, dokumenterte at russiske styrker kjempet side om side med separatistene i Øst-Ukraina. Hvor verden hadde vært i dag dersom Jeltsins designerte arveprins hadde sittet på tronen i stedet for Putin, vet bare gudene. «Nemtsov» (2016) ligger åpent ute på Youtube via Institute of Modern Russia. BOK: I august 2022, 33 år etter at Irans øverste leder Ayatolla Khomeini proklamerte dødsdommen over Salman Rushdie, lyktes det motstanderne av det frie ord å fysisk skade den britisk-indiske forfatteren. Etter å ha tilbrakt tiår i en jern-boble av sikkerhetstiltak, ble den da 75 år gamle mannen angrepet da han skulle delta i en panelsamtale i den lille byen Chautauqua vest i upstate New York (Robert Pirsig-lesere vil for øvrig nikke gjenkjennende til bynavnet). Gjerningsmannens kniv fikk punktere øye, ansikt og bukhule før vakter rakk å gripe inn. Boka om angrepet og tiden som fulgte, kunne i mindre talentfulle skribenters hånd blitt en harmdirrende og selvhøytidelig affære. Rushdies nøkterne og lavmælte tekst er desto mer effektfull, særlig i beskrivelsene av hvordan forfatterens familie rammes av ettervirkningene. Passasjen der de returnerer til åstedet for å forsøke seg på en slags nedstengning av traumet, og der det synker inn hos forfatteren hvor redd hans kone har vært, føyer seg inn blant det beste i Rushdies mangslungne forfatterskap. «Kniv: Refleksjoner etter et drapsforsøk»(2024) foreligger i norsk oversettelse på Aschehoug. BAND: Faste lesere av Filter Nyheter vil muligens ha lagt merke til hvordan enkelte av våre skribenter har en hang til kryptiske referanser til den laveste av all lavkultur – heavy metal og annen bråkete hardrock. En av måtene den fabelaktige OL-åpningen i Paris endret verden på, er at disse referansene fra nå av erstattes av ikke-apologetiske og utilslørte hyllester. Lyden (og synet!) av det franske, progressive ekstrem-metallbandet Gojira som spiller sin blytunge versjon av revolusjonshymnen «Ah! Ça Ira» på fasaden av Conciergerie-fortet ved Seinens bredd; akkompagnert av giljotinerte Marie Antoi-nette-r, sopransangerinnen Marina Viotti og svært mye pyroteknikk, er kanskje sjangerens største populærkulturelle øyeblikk. Så, uten videre opphold og forhåpentlig til nytte for bandets nye fans, her er Gojiras fem beste låter: «The Art of Dying» (fra «The Way of All Flesh», 2008) «The Heaviest Matter of the Universe» (fra «From Mars to Sirius», 2005) «L ́Enfant Sauvage» (fra «L ́Enfant Sauvage», 2012) «Stranded» (fra «Magma», 2016) «Flying Whales» (fra «From Mars to Sirius», 2005) Gojira hører du på strømmetjenestene,ler på fysiske plater gitt ut av Roadrunner Records/Warner Group. Deres oppreden under OLs åpningsseremoni kan du se på Youtube. Adgang til hele Filter. Avslutt når som helst Et abonnement på Filter er en uvurderlig støtte til et uavhengig og seriøst, norsk avisprosjekt. Allerede abonnent? Logg inn her. Digital. Kun kr 70/mnd Første 30 dager gratis! Ingen bindingstid Tilgang til alle artikler på filternyheter.no Alle nyhetsbrev tilsendt på epost Begynn å lese Digital + Magasin. Kun kr 100/mnd Mest fleksibelt. Ingen bindingstid Tilgang til alle artikler på filternyheter.no Alle nyhetsbrev tilsendt på epost Magasin i postkassa hver måned Begynn å lese Digital + Magasin. Kun kr 900/år Mest for pengene! Ingen bindingstid Tilgang til alle artikler på filternyheter.no Alle nyhetsbrev tilsendt på epost Magasin i postkassa hver måned Begynn å lese Ved å bruke 1-trinns registrering eller at du oppretter en konto ovenfor, samtykker du til Filter Medias personvernerklæring .