Loading
Det er full krise mellom norske og brasilianske myndigheters samarbeid om å bevare regnskogen i Amazonas. Nå har regjeringen innført full stans i utbetalingene fra Amazonasfondet, til Brasil.
Norge har betalt 8,3 milliarder kroner for å bremse hogsten i regnskog Amazonas de siste ti årene. Ifølge Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) er Norge nå i samtaler med brasilianske myndigheter og den brasilianske utviklingsbanken om Amazonasfondets framtid.
NTB kom først med meldingen, etter å ha fått tilgang til den norske ambassadens halvårlige rapport til regjeringen. Filter Nyheter har også fått tilgang til rapporten. Ambassaden uttrykker sterk bekymring for utviklingen i Brasil, og melder at det fremover vil arbeide for å styrke samarbeidet med delstater, sivilsamfunn og næringsliv i landet.
Regnskogen er verdens eldste økosystem, den rommer 50-80 prosent av jordas arter og er hjem for rundt 1000 ulike urfolksgrupper. Amazonas er derfor en kolossal tjenesteyter for menneskeheten, blant annet innen medisin. Regnskogen er også et enormt karbonlager. Når den brenner opp frigjøres enorme mengder karbon, i tillegg til at trærne ikke lenger er der til å fjerne karbon fra atmosfæren.
Utslippene fra branner utgjorde mer enn 1 milliard tonn CO2 fra 2003-2015. Brasil har i samme periode arbeidet for å redusere avskoging og skogbrann, og har hatt fremgang.
Avskogingen økte imidlertid med 67 prosent fra januar til juli sammenlignet med i fjor, ifølge det brasilianske romforskningsinstituttet (INPE). President Jair Bolsonaro reagerte med å sparke instituttlederen som kom med advarselen, og kalte instituttets data for «løgn».
Miljøvernminister Ricardo Salles ble oppnevnt til minister av Bolsonaro to uker etter han mistet retten til å ta politiske verv i tre år, fordi han ble slik at de ble bedre tilpasset gruvedriveres interesser.
Den brasilianske regjeringen har et uttrykt mål om å legge til rette for industri og næringsinteresser i regnskogen. For en uke siden ble en urfolksleder og regnskogvokter i Amazonas, Paulo Paulino Guajajara, med et skudd i hodet. I september publiserte Human Rights Watch (HRW) en hvor det kom frem at det har vært 28 drap, fire drapsforsøk og 40 tilfeller av drapstrusler tilknyttet regnskogen siden 2015.
FNs høykommissær har bedt Brasils regjering om å revurdere urfolkspolitikken for å unngå en voldsbølge.
President Bolsonaro har erstattet personer i Amazonasfondets styre uten Norges samtykke. Det var noe av bakteppet for at Elvestuen frøs utbetalinger fra fondet i august. Den siste utbetalingen ble gjort desember 2018.
– Den nye brasilianske regjeringen trenger å se at det koster å fortsette politikken som underbygger avskogingen. Jeg mener norske myndigheter bør bruke handelsavtaler for å stanse avskoging i tropene, sier til Filter Nyheter.
Amerikaneren er noe bortimot en internasjonal guru innen klimapolitikk, og har blant annet vært hovedforfatter for klimapanelets kapitler på feltet. Victor er professor i internasjonale relasjoner ved School of Global Policy and Strategy ved UC San Diego, og forsker blant annet på hvordan reguleringer påvirker store energimarkeder.
Å få grep om avskogingen er viktig for å løse den klimatiske og økologiske krisen. Arealbruksendringer står fortsatt for en sjettedel av alle klimagassutslipp.
— Det er et kinkig problem, fordi det skjer tilnærmet utelukkende i tropene, i regioner som er dårlig styrt. Avskogingen skjer ikke i São Paulo, men på landsbygda langt ut i Amazonas, steder hvor myndighetene ikke har kontroll. Det er derfor vi ser de avskogingsmønstrene som vi ser, sier Victor.
At den norske regnskogpolitikken viste seg å krasjlande i møte med Jair Bolsonaro, mener politikkprofessoren er å forvente, gitt at det er internasjonal, politisk akrobatikk på sitt mest avanserte: Å endre strukturene som skaper adferdsmønstre innad i et annet land.
— Når vi feiler, må vi finne nye måter å endre insentivene. Det er debatten om handelsavtaler handler om.
Amerikaneren mener altså at en løsning på stater og selskaper som motarbeider grønn omstilling, ligger i beinhard handelspolitikk.
Filter Nyheter har spurt minister Elvestuen og Klima- og miljødepartementet om regjeringen vurderer andre midler enn utbetalingsstans for å legge press på Brasil, men har ikke fått svar innen publisering.
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) avviste imidlertid å bruke slike sanksjonsmidler i da Norge sammen med EU var i sluttspurten av forhandlingene om en handelsavtale med EFTA-landene og Brasil (samt Uruguay og Paraguay), . Isaksen uttalte at Norge «ikke kan bruke handelsavtaler som erstatning for andre internasjonale avtaler, eller at alle temaer kan tas inn på detaljnivå».
Brasil har jobbet i 20 år med å lande avtalen, men den er ikke uviktig for Norge. Avtalen vil bli den største frihandelsavtalen EFTA har inngått, og åpner et stort og viktig marked for norsk næringsliv. Brasil er, etter EU og USA, det viktigste landet for handelssamarbeid for Norge, ifølge regjeringens nettsider. Regjeringen håper eksporten vil øke med nær 9 milliarder kroner det neste tiåret som følge av frihandelsavtalen.
– Norge må ha ambisjoner om å vokse ytterligere i det brasilianske markedet, uttalte fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) etter en reise til landet i vår.
Norge eksporterte varer for 5,5 milliarder kroner til Mercosur i fjor. Viktige eksportprodukter er blant annet sjømat, kunstgjødsel, metaller, maskiner, kabler, spesialkjøretøy og maskindeler. Tjenesteeksporten, innen maritim sektor, olje og gass og fornybar energi, var på 6 milliarder kroner i 2017.
Brasil er et av de viktigste markedene for den norske leverandørindustrien innen olje og gass. Flere norske energiselskaper er etablert i landet, som Equinor, Statkraft, Aker Solutions og BW Offshore Energy.
Det selskapene i Brasil frykter mest av alt, er å miste tilgangen til markedet sitt i utlandet, ifølge Victor.
— Hva ser vi nå? Selskaper trekker seg ut av Brasil etter alle skriveriene om amazonasbrannene. Næringslivet i Brasil legger nå knallhardt press på sine egne myndigheter for å etterleve internasjonale forventninger, fordi de er livredde for å miste tilgangen til det internasjonale markedet. Det er slike trusler som skaper handling som gir resultater, sier Victor til Filter Nyheter.
— Mener du det ville være mer effektivt enn Amazonasfondet?
— Jeg mener begge deler bør gjøres. Fondet er en mekanisme for å skape positive insentiver for forandring i industrielle reguleringer, i dette tilfellet inne i Amazonas. Bruk av handelsvirkemidler er en måte å sende alvorlige sanksjoner hvis samarbeidspartneren forsettlig ikke lever opp til sine forpliktelser.
Filter Nyheter har henvendt seg til Nærings- og fiskeridepartementet for kommentar på klimapolitikk-ekspertens betraktninger. Statssekretær Magnus Thue (H) svarer på epost:
«For Norges del er handelssanksjoner bare aktuelt dersom de er forankret i internasjonalt samarbeid. Norges linje er dialog og samarbeid, hvilket handelsavtalen vil bidra til, og ikke trussel om ensidige handelsrestriksjoner».
Departementet framhever at avtalen mellom EØS-landene og Mercosur-landene inneholder et «omfattende kapittel om handel og bærekraftig utvikling», og at kapitlet har vært «høyt prioritert» av Norge. Avtalepartene forplikter seg blant annet til å bekjempe ulovlig tømmerhugst, gjennomføre Paris-avtalens klimamål og «fremme bærekraftig landbruk».
Filter Nyheter stilte følgende spørsmål per epost: «Hvis Brasil ikke følger opp forpliktelsene i bærekraft-kapittelet i Mercosur-avtalen, om å bekjempe ulovlig hogst og ivareta urfolks rettigheter, hvilke reaksjoner er aktuelle fra Norges side?». Thue svarer ikke direkte på spørsmålet. Departementets kommunikasjonsavdeling har i stedet lagt ved noen fakta-kulepunkter om avtalen:
«Avtalen gir oss en ytterligere plattform for dialog og er også en måte å utøve press overfor Brasilianske myndigheter dersom det er nødvendig. Eventuelle brudd på bestemmelsene i kapittelet om handel og bærekraftig utvikling kan tas opp i frihandelsavtalens blandede komité, gjennom konsultasjoner, velvillig mellomkomst, forlik og mekling».
Filter Nyheter spurte departementet om hvor grensen går for Norges del for avtalebrudd, og viste blant annet til urfolkslederen som ble drept for en uke siden.
Departementet svarer på et vis, gjennom faktakulepunktene, at avtalen «regulerer handel mellom avtalepartene og er ikke et strafferettslig instrument. Kriminelle handlinger i Brasil må følges opp av brasiliansk politi og rettsvesen».
Professoren underbygger påstanden om at handelsrestriksjoner virker ved å vise til Indonesia. Landet er verdens desidert største eksportør av palmeolje, og EU har inntil nylig vært landets andre største kjøper etter India.
EU i mars i år varslet at palmeoljediesel mister status som fornybart drivstoff, grunnet massive regnskogstap. Nå rapporteres det om nedgang i avskoging på Borneo. Selskaper som er tatt i avskoging har blitt dømt til å betale bøter i en rekke indonesiske rettssaker, .
Nå snur indonesiske myndigheter seg riktignok til tredje største kjøper på lista, Kina, som i oktober varslet at de vil sette ned tollsatsene på palmeoljediesel. For kineserne er det et grep i handelskrigen med USA og Donald Trump, ettersom Kina har satt sterke restriksjoner på import av amerikanske landbruksvarer.
Like fullt: «Det betyr ikke at vi gir opp å vinne tilbake markedet i EU» sa lederen for The Indonesian Palm Oil Association (GAPKI), Tofan Mahdi, til den uavhengige miljø-nettavisen i slutten av oktober: «Regjeringen må kjempe enda hardere i EU, slik at våre palmeoljeprodukter kan aksepteres som ingrediens i mat, kjemikalier og biodrivstoff».
